om kjærleik
også skjer ein av desse tinga som er så vidunderlig men forferdelig samtidig. eg infiltrerar ein gut for hennar del, som jenter ofte gjer for kvarandre når ein er 14 år. og istadenfor at eg finn ut om han er forelska i ho eller ikkje, som var målet i utgangspunktet, blir han forelska i meg. eg hugsar enda den telefonsamtalen. for me hadde jo sjølvsagt aldri møtt kvarandre eingong. berre på blink og msn og telefonsamtalar til langt på natt. for det kan faktisk skje! så ikkje le av folk som seier dei er forelska gjennom internett. og me held det skjult for ho, medan me snakkar i telefonen til klokka er seks om morgonen, og skyhøge telefonrekningar. eg hadde sommarfuglar i magen når eg sovna og sommarfuglar i magen når eg våkna. eg låg under dyna og sang til han på telefonen så ingen andre skulle høyre det, eg byrja å høyre på jazz.
me møtast fyrste gong på ungdommens kulturmønstring i heimkommunen hans. han var langhåra pianist i bandet, eg hadde med meg vener som mental støtte. før han skulle spele kom han opp der me sat(i trappa) og sussa meg. og eg hugsar enda korleis han lukta. etter konserten, på veg ut av rommet vart eg dratt bak scena der han kyssa meg. og me kyssa lenge. og han fulgte meg på bussplassen og det var plass til begge to i kåpa mi.
når ho finn det ut, blir det eit himla spetakkel, og eg angra verkeleg og ville aldri aldri sjå han igjen og eg grein og grein og grein og smelte med dørene. for sånn reagerer ein når ein er 14 år. stakkars mamma og pappa. men han gav seg ikkje. og eg klarte ikkje å stå imot. me måtte berre vera ilag, for av og til er det kanskje berre meininga. og ho venninna flytta eg ilag med i fyrste klasse på vidaregåande, så det ordna seg sjølv om det var vondt ei stund. og sjølv om me ikkje har på langt nær like mykje kontakt i dag, så setter eg enorm pris på ho og ville ikkje vore utan ho, for ho var ein stor del av å forma meg til den personen eg er i dag.
og han? eg tør ikkje eingang å tenka på kven eg hadde vore utan han. han er absolutt alt eg kunne ønska meg utan å eingang nokon gong ha tenkt at eg ønska meg noko. det kom så plutseleg, og no vil eg at det aldri skal ta slutt, og det skal det ikkje. det høyrast kanskje klissete ut, og det er det, for det er kjærleik på sitt beste. me har sett små flikar av verda saman, roma, london, wales og paris. eg er så heldig at min fine vil sjå verda. eg er så heldig at min fine heller brukar femti pund på ein vintage dior-dress enn ei vinterjakke. eg er så heldig at eg har ein kjæreste eg kan kjøpe teaterbillettar til. neste helg, på kjærleiksdagen skal me sjå les miserables i oslo. han er min beste venn i heile verda. han har den mjukaste halsen i heile verda, og han veit akkurat kor eg klør når eg klør på ryggen.
eg veit ikkje heilt kva eg prøver å seie. berre tru på kjærleiken i alle formar og kanalar. og slutt å leita. for den kjem når ein minst ventar det. og den er verdt å venta på.
m + j = sant.
kommentarar:
håper du liker Les Miserables :) Jeg skal se den selv den 28. og gleder meg massemasse. Koselig innlegg forresten. jeg ler heller ikke av folk som møter andre på nettet og slikt og ligger under dyna og snakker for at ingen andre skal høre noe. for jeg har vært gjennom det selv. hehe.
så vakkert. skulle ønske jeg hadde ett så sterkt bånd til noen.
dette er kanskje noe av det søteste. skal jeg si deg noe? min og jeg ble også kjent på internett. på nettby, faktisk. jeg bør kanskje skrive om det på 1 års dagen vår tenker jeg. takk for et veldig fint svar på spørsmålet mitt. dere er virkelig fine i sammen.
Så fin, dog sår historie. Men av og til så er det jo berre slik, at ting berre må skje. Eg tykkjer de er veldig fine saman, de er liksom eitt, på ein måte. Og veit du. Du har heilt rett i den siste setninga di. Kjærleiken kjem når ein minst ventar det. Gler meg til eg kan kome med klissete innlegg, det er så koseleg.
Du skriver så utrolig fint.
jeg og min fine var og på nettet. sukk.
jeg møtte kjæresten min på nettby. stesøsteren min har aldri helt godtatt at vi ble sammen. det er litt trist
Så herlig å høre! Helt enig med deg: slutt å lete, for kjærligheten kommer når du minst venter det. Det gjorde den her og nå har vi vært gift i 8 1/2 år :)
åe.
fin historie ^^jeg ble kjent med min kjærest på nett, og vi hadde 8 kjempe fine måneder sammen før vi bestemte oss for å bare være venner.
Så fint skrevet, kjærlighet er en merkelig ting :)
Det var veldigveldig vakkert. Hele og alt, både hit og dit. Jeg tror på deg
aww, så fin og søt og nydelig historie !
Så fint å se to som vokser og flettes sammen, enn to som vokser fra hverandre..:)
å det var nydelig, gleder meg til jeg finner min kjærlighet sjekk min blogg ?
http://ssandraknutsen.blogg.no/
Så utrolig søtt : )
Så pent skrevet : ) Utrolig nydelig.
så nydelig historie.
så utrolig fint.
Når noen man ikke kjenner, kan skrive så fint og så nært om noe som lett kunne blitt så klissete og pinlig blir jeg varm om hjertet, og jeg kjenner at jeg tror litt mer på kjærligheten enn jeg gjorde før jeg begynte å lese.
Dere to er veldig fine. Litt som en film, men en stumfilm, siden jeg ikke har hørt stemmene deres. Litt som en film fra lenge siden, kanskje filmet med super8-film, sånn som lager lyd fordi den må vises frem på gammeldags måte. Og så blir den spilt av litt for fort, så det er bittelitt fortfilm. Og så filmer dere hverandre og ler i kameraet, nesten så man kan høre latteren selv om det ikke er lyd.Hvertfall: dere er fine.
Nydelig innlegg, dere er så fine dere to. Jeg traff min kjære på Blink og jammen har vi ikke vært sammen i tre år og kjent hverandre i fire og et halvt. Det er en slik negativ-skanner jeg har, og det er veldig morro. Karl har nettopp fremkalt en film og det blir morro å se resultatet snart :) Gled deg!
Å så fint!, jeg ble på en måte litt stum, jeg håper for din/deres del at kjærligheten mellom dere aldri tar slutt!
Det er veldig tilfeldigvis akkurat den scanneren. Love it :)
Jeg satt på bussen i Oslo og det var kveld da du først fortalte denne historien med meldinger fra Sandane. Det husker jeg.
naaaaaaaaaaw. <3
jeg fikk frysninger av det her for det var så fintogså håper jeg du har tid til å møte meg og mariel når dere skal til oslo! :D
eg trur at eg trengte å lese akkurat det der. Eg vart ikkje kjent med min fine gjennom internett, men eg ler ikkje likevel. Eg og min fine hadde eit fantastisk år saman, og no er vi vener. Eg vil ikkje skrive "berre vener", for det er ikkje berre-berre. Vi er vener, fordi kjærleiken ikkje fungerte slik vi forventa at den skulle. Det er både vondt (fordi eg har mista ein vakker og unik mann), og godt (fordi vi har delt så mykje fint, og vondt, som knytter oss så nær kvarandre, og gjør at eg kan kalle han min alleraller bestevenn). Men eg trengte å lese dette, for sjølv om ikkje min og hans kjærleik varte evig, trenger eg å tru, eller å håpe, at det finnes ein som kan det. Eg håper verkeleg at den kjærleiken du og Jostein har vil det. De er så fine ilag.Takk Mariell, verkeleg.Takk.
Koselig å lese kjærlighets historier:)
Du er fantastisk flink til å skrive!
Dette var utrolig tett, nært og godt skrevet - jeg ble revet med fra de første ordene og hang med helt til slutten. Jeg heier på dere nå, gleder meg til fortsettelsen!
Å, for en utrolig fin historie! Du skriver sinnsykt bra :)
Jeg har tagget deg:) Du ser den på siden min.<3
Så vakkert.Jeg kunne gjerne tenke meg den boken.. har du flere igjen?
Sukk, for ei fin historie! Det er alltid så spanande å lese om korleis folk har funne kvarandre. :)
Så søtt!:)
Tårer i auga-vakkert.
Dette var et helt fantastisk innlegg. Det skal jeg spare på.
du vet forhåpentligvis hva jeg synes om dere. du og han, det dere har, det er så vakkert.
koselig kjærlighetshistorie :D
Dette er kanskje det fineste blogginnlegget jeg noensinne har lest.
De er så fine.Og kven ein blir forelska i, det kan ein rett og slett ikkje styre. Og SÅNN er det.
så søtt! :)
så fint inlegg. dere er så søte sammen.
ønsker dere et liv fylt med glede og kjærlighet.
-lava
Vet du hva, Mariell? Jeg hadde lagra dette innlegget som favoritt på bloglovin', og tok det fram og leste det igjen. Så sjekka jeg datoen og tidspunktet det var skrevet: 7. februar 2009 klokka 19:04.
7. februar 2009 er dagen jeg møtte Min Fineste i Hele Verden for første gang, og 19.04 er bursdagen min. Det er nesten litt skummelt.
Pia: oi, så himla fint!
alt jeg leste nå var så fint.. du er heldig du.
Du skriver så fantastisk bra! Jeg blir helt borte i tekstene dine. Jeg blir på en måte litt roligere inni meg når jeg leser det du skriver, og trygg ved å vite at det er andre som setter pris på det samme som meg. Man kan like 60-tallsservise selv om vi lever i 2010, og man kan fortsatt sette pris på de små tingene i livet som mange overser. Takk.
Åh, jeg blir helt rørt jeg. Det høres ut som et eventyr. Min bestevenn fant også den rette på nettet, og de har vært sammen i snart 4 år, og hun er bare 17 år. Håper jeg finner en fin en snart.
Dette er så fint! Jeg bare satt og smilte for meg selv under hele teksten. Å!
Blir alltid så gla inni meg av å lese at andre har det godt. Man skal ikke undergrave kjærligheten!
Å dette er så utrolig vakkert. Livet ditt er som et dikt. eller en romantisk film. Jeg visste ikke at det gikk ann å leve sånn engang.
du er heldig! og eg tenkjer på om det same kan hende meg. for eg har ein kjærast no som eg ble saman med då eg var 16 (og no er jeg berre 17..) og så ønskjer eg at det skal vara heile livet, heile tida.. og no ser eg at det mogleg!! takk for ei utroleg deilig fortelling. eg ønskjer dykk alt godt for de er det beste paret eg nokon gong har sett. at kjærleik kan vera så fantastisk. ja!! <3
Dere er det mest fantastiske paret i hele verden, det mener jeg. Bare å lese om kjærleiken deres gjør meg helt mo i knærne, og jeg får tusen sommerfugler i magen på en gang. Jeg har nå vært kjæreste med min kjære i litt over tre år, og hvis det oppstår en eneste liten bagatell, tenker jeg på deg og han der fine og så ordner alt seg. Takk for at dere er dere og sprer så himla mye glede!
eg vil óg ha det sånn.
Jeg har ikke stort mer og si enn at dette er vakkert. Gratulerer med forlovelse :)
herregud, det er noe av det nydligste jeg noen gang har lest! og ja, de virker som den virkeli er verdt og vente på!
Jeg møtte eksen min gjennom blogg, og vi var sammen i over et år (vi bodde heldigvis ikke så langt fra hverandre, så vi var sammen "på ordentlig"). Så jeg ler heller ikke av de som sier at man kan bli forelska over internett, for jeg vet så veldig godt at det er mulig.
Mariell, du skriver så ufattelig fint, og du og han fine er så ufattelig fine sammen. Jeg håper jeg en dag finner noen som utfyller meg på den måten.
Dette var nydelig skrevet. Jeg skjønner hvordan du føler det. For også jeg fant kjærligheten på internett. Jeg var litt eldre enn deg, men det har jo ingenting å si. Jeg var forelska før jeg i det hele tatt møtte gutten i mitt liv. Det er godt å høre at du har det så bra. Jeg har fulgt bloggen din i en uke nå, og liker virkelig det jeg ser og leser.
det der var utrulig fint. blei nesten rørt eg.
blir like glad hver eneste gang jeg leser dette.
dette er kanskje den vakreste kjærlighetshistorien jeg noen gang har lest. det aller flotteste med den er at den er sann
http://blogsoft.no/trackback/ping/7329655