konkurranse

tenkte eg skulle lansere ein konkurranse frå amsterdam, og eg tenkte òg å kjøpa premien her. det eg vil de skal gjera er følgande: skriv ei histore rundt dette biletet. gjerne korleis det hadde vore om du hadde budd her, korleis du skulle sett ut og om folka rundt deg eller om kven som bur her(kanskje er det ei skummel gamal dame?) eller har budd her før? i alle fall, skriv ein liten tekst om dette slottet. publiser det anten i kommentarfeltet eller lag eit innlegg om det og gi meg linken. så blir det kule ting å få i posten. heilt frå amsterdam! kven er med meg?

kommentarar:

jeg er med, tror jeg :)jeg må se om jeg får tid.når er fristen?/fredrikke

Jeg vil være med.

Jeg vil være med. Men når er fristen?Planlegger å skrive en lang roman om en bortkommen gutt på et forlatt slott... muhaha :)

åh, kult da! Må det være skikkelig langt ?

Sidan Mariell ikkje er her, får eg svara for ho. Fristen blir sikkert til helgi eller noko sånt, det er då ho kjem att frå Amsterdam. Historia kan vera akkurat så lang som du tykkjer sjølv, gode historier har vore skrivne med få ord. Lange romanar har òg ved fleire høve vore gode.

Jeg skal være med!Må bare gjøre noen lekser først...*sukk*

Jeg deltar snart! Poster på bloggen innen en time :-)

Mitt bidrag:"Eg burde ha vore vant med det til no. Sjå sollyset straume inn vindauget, og vekke meg frå ein draum eg så desperat skulle ynskje var sann. I eit eventyrlandskap er det lett å byrje tru på overnaturlege evner. Eg dansar gjennom ballsalar, klatrar til topps i det høgaste tårnet og ser utover eit område me ein gong kalla vårt, men som no berre er mitt.Tenarane slutta for nokre veker tilbake, dei klarte ikkje meir, og eg kan ikkje klandre dei. Eg finn ro i at om eg ein dag ikkje klarer meir, har eg alltids elva som sprudlar forbi, og skarpe skråningar. Men mest av alt skulle eg ynskje at eg hadde nokon å danse med, når eg snurrar rundt i rundt og heile taket vert som ein snurrebass. Slike me leika med då me var barn. Fyrste gong eg møtte deg.Sola vekkar meg kvar morgon, minnar meg om at det framleis finst ei verd der ute. Eg gløymer det, i blant. Eg kyssar puta som enno luktar av deg, kler meg i ein av kjolane dine, og speler symfoniar til deg frå fjelltoppane. Ein dag skal me igjen verta eitt."

Han så på meg og jeg så på han. Etter det så vi ut av vinduet og inn i kongeriket vårt. Vi visste at det ikke ville vare evig, men i de minuttene vi sto oppe i tårnet var det ikke annet enn fine tanker som trengte inn gjennom veggene. Vi tenkte at vi kom til å ha det så fint der. Akkurat som i eventyrene, lykkelige i alle våre dager, selvom det bare var for en uke eller kanskje to. Han hadde rød t-skjorte og jeg hadde joggesko på. Det gjorde ingen verdens ting, for ute var det en skog med trær som kunne ligne på hva vi ville. Vi var fanget på toppen av bakken. Det kunne aldri bli mer ned eller opp - vi var sommerfugler som danset og speilet seg i solstråler. Det var spindelvev i vinduskarmene; han tok litt av det og la over håret mitt. Jeg var ikke redd. Hvis det regnet en dag, hadde vi på de grønne gummistøvlene. Vi gikk i bekken med vilje, og det plasket så fint under oss. Når vi løp over det grønne jordet tenkte jeg at ikke en eneste følelse var bedre enn den jeg hadde akkurat da. Inne i skogen var det som om mørket var lyset, så vi gjemte oss under trærne. Vi kunne fly helt på ordentlig, og han sang fine sanger i øret mitt mens jeg lukket øynene. Vi kræsjet aldri i trærne, for de flyttet seg for oss når vi kom for nær. Han sa at jeg var verdens vakreste, så kysset han meg.

for en fin konkurranse

lauvet er blitt gult, brunt og grått. eg veit ikkje når det skjedde.det plagar meg, eg har fylgd med kvar dag, kvar kveld. plutseleg er det gult, brunt og grått utan meg. skogen ser sorgfullt opp, i stille orsaking vi meinte det ikkje.utanfor glaset glid ei dvergtrappe forbi, vengjene hennar synest kvite, halsen myrk. ho vender om, sirklar. eg talar med henne. skogen bryt inn, dei er usamde, eg stengjer dei ute, snur inn. ryllikrosa dynetrekk og polkadottapet, sprokke fleire stader. tyllen morknar i gardinene, tidi er for lengst komi. men tidi kjem aldri. og kjem ho, fer ho forbi meg. som lauvet, lauvet er blitt gult, brunt og grått, eg skjønar ikkje når det skjeddeno lyt eg vente på graset.

For et fantastisk, eventyrlig bilde! Er det et ekte sted?

http://spindelsinn.blogg.no/1235398056_23feb2009.html

http://pirateanni.blogg.no/1235416024_23feb2009.htmlJeg er med! ;) Selv om historia mi nok er klisje deluxe! Og jeg slengte med et par bilder til =P

eg såg på biletet og tenkte at.. eg har skrive om dette før, heilt utan at eg visst det.http://vettkje.blogspot.com/2008/12/du-ser-feil-veg.html

Her er mitt bilag.http://verdensbestesupermann.blogg.no/1235491323__hvis_jeg_hadde_bodd_.html

Jeg er med! Her er link:http://anesplatt.blogg.no/1235602317_konkurranse.html

Hvis jeg bodde i det slottet skulle jeg ha en rik familie som holdt ball og fine middager i helgene, mens jeg snek meg vekk til ett av de ubebodde tårna hvor jeg hadde satt inn gamle møbler, og pynta pent med all slags gamle saker og tegninger jeg hadde tegnet på veggene. Så skulle jeg hatt ett gammelt skap i tårnet som ser ut som det i Narniafilmen som var fult av søte gamle kjoler! også skulle jeg hatt en gammel platespiller hvor jeg spilte jazz og annen fin musikk jeg kunne danse til... Og på regnværsdager ville jeg løpt ut i skogen til en liten hytte med en gammel dame i som var vennen min, også kunne vi bakt sammen og laget te og pratet om gamle historier.og heisann, nå vil jeg skrive en hel roman!(forresten har jeg vært likeved det slottet der! :) Vi skulle egentlig dit, men kjørte oss bort i skogen, typisk nok)

Det er øverst jeg må sitte når jeg har vært umulig. Øverst i det vestvendte spiret med sikt til elven. Om du finner meg her en dag, skal du vite at jeg holder av elven. Den nesten pinlig grunne elven man kan sitte og bade i. En gang badet vi der. Du plasket rundt og det kom musikk ut av munnen din. Sånn som på Solo-reklamen. Jeg lo en fin og rund latter som bare mennesker på film ler. Du strøk meg over kinnet (og jeg var redd du skulle forsvinne). Om vi en dag slutter å rime skal du bli Andy Warhole. Jeg hater Andy Warhole. Når jeg tenker på det meningsløse blir jeg fullstendig umulig. Men jeg ser på deg, kjenner du gråter bak hendene, du snakker med noen, jeg er redd, jeg roper at alt er stygt og du holder håndleddene mine slik storesøster holdt dem da jeg var liten. Da blir alt mørkt og jeg er en elv som heter vestavind. Jeg drømmer at du sier jeg drømmer for mye.

http://badeanda.blogspot.com/2009/02/konkurranse-skrivevelse-mot_27.html

http://www.fyfarao.com/biletettilmariell.html

Er fristen ute ? :)

Om jeg hadde fått bodd i det slottet der ville jeg hatt et rom fult med bøker. et uvanlig stort rom. som det var plass til med millioner av bøker. hvor jeg kunne lest og drømt meg bort til andre steder. på sommern ville jeg hatt på meg en enkel sommerkjole. I melkehvit med små blomster på. Ville løpt barbent ned til hagen. Nyte hvert drag av den friske luften. Ville satt meg på en sten og duppet føttene i det kjølige vannet. drømt meg bort til fantasienes verden. skulle hatt lomma full av kjærligheter, som jeg kunne ta ut og slikke på hver gang jeg fikk lyst på.Inne på rommet mitt hadde jeg hatt en stor himmelseng. Ene siden av veggen ville jeg hatt et akvarium. fult med små sjeldne fisk.badet ville vært kjempestort. med roser og stearinlys overalt.