om å flytta heimefrå.

i tiende klasse sat eg og mi beste venninne i klasserommet, eit par månadar før søknadsfristen for skular gjekk ut, og planla og budsjetterte korleis me kom til å få det. me skulle eta nudlar kvar dag(for det hadde me jo høyrt at studentar gjorde), og mala taka svarte og laga stjernehimlar og få nokon som var gamle nok til å kjøpa vin til oss. ho vart verande heime for kjærleiken si skuld. eg flytta heimefrå av same grunn, eg reiste etter han med pianofingrar og ufrivillig skarrande r-ar. eg vart kasta, ganske frivillig, inn i eit nytt univers med ikea og hybelvertar og zalo(kvelden mamma og pappa reiste hugsa eg at eg var mildt hysterisk, for det er så rart når ein plutseleg står på bare bein og må vera berre berre mariell, ikkje datter eller søster eller barnebarn, berre heilt deg sjølv, heilt naken og ubeskytta). eg flytta inn i ein hybel med ei anna som kjente til alle små krikar og krokar i hovudet mitt og ein anna person eg ikkje visste kven var(det viste seg at ho faktisk gjekk i klassen vår, ikkje så farlig altså). me laga grønne vafler og såg heile sex og singelliv på kanskje to veker, og åt middag saman kvar einaste dag. me låg våkne netter fordi hybelverten hadde sex og hadde snømann-krigar med dei som budde under oss. det var fantastisk.

utpå våren vart skulen så innmari forferdelig og plutseleg var det ikkje så gøy lenger, å bu oppå nokon som du såg heile dagen på skulen også heime, og eg flytta ut nesten utan å sei ifra til dei i heile tatt. dumme ting som søttenåringar gjer når dei ikkje vil "snakka om det", men sjølv om det var fælt var det fantastisk óg. ei natt før skulen slutta, sjølvsagt fulle forbi fantasi, fylte eg og han der fine og eit par andre opp ei handlekorg med alle tinga mine i. bøker og klede og alt. også flytta me. inn til fredrik, midt på natta, og eg er så hinsides glad for at eg turte å gjera det, turte å flytta inn til nokon som eigentleg var ein framand for meg, men som virka så kompatibel med meg og sånn vart det, for han er jo ein av mine beste venner og vidaregåande vart fantastisk med kråkeslottet.

trass i alt det vonde som skjedde rundt oss, var me som i ein beskytta liten ring der ingen kunne ta oss fordi me hadde kvarandre. me vart til ein liten familie som passa på å kjøpa halslinser om nokon andre var sjuke eller kjøpa vin om nokon var triste. me låg våkne til langt på natt for å laga podcast og sjå six feet under, og eg tør verkeleg ikkje å rekna på kor mange liter vin som vart konsumert våre to år der. den gangen me hang opp skjerf i trea og den gangen me gøymte oss i buskene og den gangen me vaska golvet med ketchup og den gangen eg kasta opp i undertøysskuffa mi og den gangen me fekk tjue personar inn på kjøkenet samtidig og den gangen me hadde fest i dusjen og alle gangane me forbanna hybelverten forbi denne galaksen.

om det sit femten- og seksten-åringar og lurer på om dei skal tørra å gjera det, tørra å hoppa i det og flytta ut til vidaregåande; berre gjer det. sjølv om kanskje ikkje oppvask og husleige virkar så innbydande er det så innmari verdt det. flytt inn med nokon du ikkje kjenner, for uansett kva som skjer så vil hjartet ditt voksa og bli nesten dobbelt så stort av det. lovar.



about moving out at sixteen.

kommentarar:

Hei vakre Mariell. Jeg vil gjerne flytte for meg selv, men for å gjøre det trenger jeg å overbevise mamma. Hadde du mye dramatikk rundt det å flytte, med tanke på foreldrene dine? Hva var det beste med å flytte ut? Det verste? Noe du kunne gjort annerledes?

Hvordan var det med økonomien? Vær så snill og svar meg, da er jeg deg evig takknemlig. Du skriver utrolig bra, og jeg blir glad hver gang du skriver et innlegg! : )

Vivian: du må berre hugsa på at du faktisk har rett til å bestemma heilt sjølv om din skulegang, om du har problem med foreldrene dine med det vil eg anbefala deg å snakka med rådgiver på skulen, dei snakkar med foreldre og forklarar ting litt klarare, trur eg. eg berre bestemte alt sjølv og sa til mamma og pappa at eg skulle flytta.

det beste med å flytta ut var å vera sjølvstendig, og det verste var vel kanskje hybelvertar. voksne folk oppfører seg som idiotar av og til. økonomien min var bra sidan eg var såpass heldig at mamma og pappa sponsa husleiga mi, så det var ikkje så veldig stress, men eg veit om mange som klarar seg heilt fint på stipendet.

berre hopp i det og få foreldrene dine til å skjønna at det er deg og ikkje dei det handlar om.

Så fint skrevet!

Jeg er nitten og bor fremdeles hjemme. Men den eneste grunnen til at jeg klarer det er at jeg har en hel etasje for meg selv. Det er litt skummelt likevel å tenke på at om et år skal jeg mest sannsynlig gå fra å ha bodd i samme hus som foreldrene mine hele livet til å bo sammen med fremmede medstudenter fra andre land i Japan. Men jeg trooor det blir bra. :D

Nydelig. Hvis du en gang skriver et filmmanus av alt du har opplevd, tror jeg at jeg vil se filmen på nytt hver gang det regner og er søndag.

Jeg var 18 da jeg flyttet 20 mil hjemmefra. Kjente ingen på stedet, men fikk heldigvis en venninne med på laget. Vi hadde selvfølgelig både våre ups and downs, men det var helt klart verdt det.

Nå er jeg 27, og har bodd på mange forskjellige steder, men aldri så fint som nå. Nå bor jeg i et kollektiv med 3 andre fantastiske jenter i et skjevt og rart og eldgammelt hus i Oslo. Vi har kjøleskapsdøra fullt av hjemmelagde magneter, alltid kaffe på kanna, gamle motebilder over hele baderomsveggen og et digert pæretre utenfor kjøkkenvinduet. Folka som bor der er alle forskjellige, men vi utfyller hverandre perfekt.

Jeg ville så gjerne flytte ut når jeg skulle begynne 1 vgs, som var i høst. Men jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg fikk ingen jobber fordi jeg var under 16 år og jeg fikk ikke noe hjelp til å finne noe sted å bo. Nå over et halvt år senere er jeg like langt, ingen jobb og bor fortsatt hjemme.

Vonny Wonka: oj, det høyrest fint ut. kanskje eg får komma på pusøk ein dag?

åh, så fint innlegg! flytta du langt vekk den første gongen?

eg leiker med tanken på å flytte til eit heilt anna fylke, sjølv om eg nesten ikkje kjenner nokon der. berre fordi eg ikkje klarer å finne min plass her eg bur sjølv om det er norges nest største by.

Gyrid: tre og ein halv time med buss. :)

åh. nå gråt jeg nesten. så utrolig nydelig!

du har opplevd så mye... LIV, mariell, og det tipper jeg du er hinsides takknemlig for.

nå gleder jeg meg til å flytte ut. studentlivet er fylt av så mange små, men utrolige øyeblikk.

Jeg vil flytte til Danmark og gå på IB internatskole. Det hørres utrolig spennende ut, men jeg sliter litt med å overtale mor. Derfor passet det helt perfekt at du skrev dette innlegget! Kom med mange gode argumenter! Tusen takk Mariell :-D

Jeg og flyttet ut for å gå vgs,beste jeg har gjort:D

har så lyst til å flytte ut til sommeren, oppleve ting jeg kan fortelle min barn om den tiden kommer. Men familien er alt for overbeskyttende, og jeg vet jeg ikke får overtalt de. Det er så trist.

uff jeg gleder meg til å flytte ut :3 Det kommer til å bli storveis!

jeg elsker dette innlegget!

jeg vil flytte ut jeg også, men vet hverken om jeg tørr eller får lov. har lyst til å flytte til sørlandet for å gå på videregående skole der. kommer bare ann på om mamma og pappa synes det er greit. (i hope so...)

no begynte eg å grine fordi eg ikkje gjorde det og fordi det høyrtes så fint ut.. :) Men eg skal hoppe i det ein gong eg og, berre fordi eg kan og fordi eg ikkje vil at alt skal være så A4 heile tida..

Jeg har hatt en vag plan om å flytte ut til neste år, men vært ganske usikker på om det er verdt det. Nå ble jeg litt sikrere på at det går fint. Jeg har også fundert mye på om det er lurt å flytte inn med noen jeg ikke kjenner, men nå virker det som en god idè. Tusen takk for at du skrev det her, det hjalp faktisk! :-)

Jeg ser fram til å flytte. Men hvor, det vil tiden vise. Det ser ut til at dere klarer det veldig fint, uten å leve på nudler :)

Bloggtips: cogito.blogg.no - utrolig smart frøken som skriver ufattelig fine dikt om livet :)

jeg tenker på å flytte jeg også, men da inn sammen med familien til kjæresten min i 5 måneder i USA.. jeg vet ikke helt om jeg greier det enda fordi jeg vet hvor vanskelig det vil være for foreldrene mine. men jeg driver fortsatt å planlegger, for jeg vil at det skal fungere.

Jeg hadde lyst til å gå på vgs med internat, men det ble ikke noe av. Nå gleder jeg meg bare til å flytte ut når jeg blir student :D

Jeg har bare et spørsmål, hvordan taklet du følelsen av å bli voksen? Jeg har søkt vgs nå for ikke så lenge siden noe som har ført at jeg går å gruver meg på å finne ut om jeg har kommet inn, og har mest lyst til å gå å legge meg under dyna igjenn å begynne på barneskolen eller noe. Nå føler jeg meg mer voksen noe som jeg ikke vet om jeg takler, Gud så skummelt det er...

Linn: eg er jo ikkje voksen. altså, eg lovar at det går heilt fint. for ein finner ut av det fordi at ein må.

Eg bur saman med kjærasten min, 55 mil frå mor og far. Eg saknar dei sånn. Eg har budd vekke frå dei i snart 2 år, og først no saknar eg dei. Da er rart.

Jeg gleder meg sykt til å flytte hjemmefra, selv om jeg vet innerst inne at jeg egentlig ikke er klar enda..

ahh du har virkelig en gave, mariell! så utrolig nydelig!

Den(hittil) fineste tiden i livet mitt var de tre årene jeg bodde på hybel på videregående. Jeg var utrolig heldig med både hybelverter, skole og venner. Mine fem nermeste nåværende venner er fra den tiden:)

Tror det er sunt å flytte hjemme i fra i den alderen. Man blir fort selvstendig, og det har man virkelig bruk for senere! Og man trenger jo ikke å flytte så langt hjemme i fra:)

<3

Åh, jeg elsketelsketelsket det innlegget her! Det var så utrolig bra skrevet.

Det her skal jeg lagre.

åh, no fekk eg heilt sjukt lyst til å flytte ut sjølv! tanken har streifa meg mange gonger, men eg er av typen som berre tenkjer, men aldri faktisk gjer. Eg skal iallefall flytta ut rett etter vidaregåande. Det SKAL eg :-D

Jeg flytta da jeg var 15, altså til vg1, og det er noe av de beste jeg har gjort. Bodde et halvår i leilighet/hybel sammen med min beste venninne, og de andre halvåret i hybelhus med tre andre fantastiske jenter, kjente de fra før siden alle gikk i klasse min, men har jo selvfølgelig et helt annerleder forhold til dem nå. Nå er jeg i Panamá som vg2, men jeg savner hybelliv veldig!

Godt nyttår!

Du skrive så sinnsjukt nydelig! Går det forresten an å skrive nydelig?

Du skriver vertfall på ein heilt spesiell og eigen måte, noko som gjer bloggen din så himla bra. Same med bildene, eg har ikkje ord.

Har lyst å flytte å gå på privatskule i Oslo nesteår, på media, men eg trur ikkje eg tørr. Satsar heller på året etterpå... Sjølv om eg har veldig lyst. Vanskelig å bestemme seg. Vanskelig å skulle ta valget. Eg gruar meg.

Klart du kan komme på besøk! You just follow that yellow brick road!

Da jeg leste dette satt jeg akkurat og veide for og imot for om jeg skal ta mot til meg og dra til England for å bo der og gå på skole der neste år. Det virker skummelt å være så langt hjemmefra, og jeg kommer sikkert til å ha fryktelig hjemlengsel, men jeg tror det kommer til å bli en fantastisk opplevelse om jeg greier det. Derfor vil jeg si takk for dette innlegget, det traff meg litt i hjertet, og fikk meg til å tenke at det kanskje ikke blir perfekt, men at det går bra. Så jeg tar nok sjansen.

takk.

Mariell! Å, no fekk eg ein verkande "eg saknar Sandane"-klump inni meg. Tenk så fint vi har hatt det!

Eg angra skikkelig på at eg ikkje ville flytte på hybel! Men eg er glad for at eg valgte Firda. Har ikkje angra eit sekund! :D

eg har det akkurat slik no! vi har søknadsfrist om to månadar, og eg er eit nervevrak, med milde ord. eg er generelt sett veldig lei av alt her heime. (jii, det var sterke ord.) uansett trur eg ikkje at eg tør å flytte. eg skjønnar ikkje korleis eg kan ha økonomi til noko sånt, eg har aldri hatt ein jobb, til dømes. eg kan tenke meg at hybellivet er så vidunderlig moro, og at eg kjem til å hate meg sjølv eit år i frå no fordi eg ikkje flytta, der eg sit med nasen i bøkene mine.

eg føler at eg veit kor artig det kan vere å bu på hybel, likevel sit eg her og lar vere. eg trur eg mistar hovudet no.

Du sa noko klokt her oppe, Mariell, det går fordi det må gå. Det med pengane er det viktigaste, ha nokolunde kontroll på kva som kjem inn og kva som går ut. å få ein jobb er ikkje så vanskeleg, ein må berre spørje rundt, følge med på oppslag i butikkar osv..

vet du hva, jeg trengte å lese dette veldig akkurat nå. takk fine mariell, du er ultramegaflink

åh, hihi nå gleder jeg meg litt mer. føler meg litt outsider her, da jeg er nødt til å flytte ut. det er ganske spennende. takk for den fiiine teksten.

Du er modig. Ein kan ikkje seie noko anna (eller jo, men modig passa best her). Eg skulle ynskje eg var like modig som deg. Men eg skal fortsette å lese bloggen din og sjå om eg kanskje blir det. Det er lov å draume.