vintagefashion.dk <3 hjartesmil

eg elskar vintagefashion.dk, det er ei fantastisk samling flotte ting som ein berre vil pirka og ta litt på. fine kjolar og dei beste brudekjolane og små fine sko. så heldige mine lesarar er, da, som får sjansen til å vinna eit gåvekort der på 500 danske kroner i den finaste nettputikken, og til og med gratis frakt. fint vel?

her er utfordringa:

kjelde

du har nettopp henta bilder frå framkalling. du setter deg ned ved kjøkkenbordet med ein kopp kaffe. du blar gjennom bunka av bilder. kva tenker du på når du ser dette bildet? (skriv fem setningar om det) og forresten! om de blir medlem av facebook-gruppa får du 10% avslag på alt du kjøper hjå vintagefashion.dk, om de berre skriver "facebook group" i meldingsfeltet når de bestiller. konkurransen vil bli avslutta på måndag!



a competition for my scandinavian readers!

kommentarar:

Lykke. Å ligge på ryggen i senga å fnise med beina i været. du vil pynte deg ekstra fordi du føler deg så bra og tenker at det kun kan bli bedre med slike fine søte sko. du trenger ikke gå ut men bare bli liggende alene og tenke på hvor vakkert og fint alt er. tenke på at dette snart går over så derfor må du ta vare på følelsen. du er lykkelig, for nå.

stilig klær :D

Lykke og forelskelse.

Varm sommerdag i juli.Du ligger på senga di, sammen med din nye fine kjæreste. Dere fniser og kniser, ler høyt sammen. Koser litt og ligger lenge å stirrer hverandre i øynene. Du er så glad att du ikke klarer å ligge rolig, så beina svaier i lufta - leker seg rundt. Hele magen kniper seg sammen og sommerfuglene tar av, for du vet att du endelig har ham. Han er bare din, og du kan nesten ikke huske sist du var så glad og beruset på følelser og kjærlighet. Alt er fint, til og med bedre enn det. Perfekt.

Jeg tenker på følelsen av å ha på seg favorittskoene sine, strekke ut bena litt ekstra for å se på de.

Jeg tenker på at tapeten er fin.

Jeg tenker på at jeg vil ha nye sko til høsten!

Jeg tenker på de fine skoene mine, de er røde og det står cat på den ene og dog på den andre.

Jeg tenker på at hvite strømpebukser er alldeles nydelig.

Det tenker jeg på.

oi, opsie daisy, der har alice i eventyrland detti på ryggen

Det är Alice i underlandet som har hamnat upp och ner i en kaka på tepartyt. Hoppas hon snart kommer ut för annars kommer hon bli skuren i tårtbitar och uppäten med sylt och grädde av Påskharen och Hattmakaren, eftersom alla är galna där.

(och hennes tårar blir det enda som de lämnar kvar, små glittrande pärlor som ligger kvar på de tomma faten)

Det er ein fin haustdag. Blada har allereie blitt gule, raude og oransje og ligg fint plassert rundt om på vegen. Du har nett komt inn frå ein fin gåtur i blada, for sjølvom det er haust, trossar du dette og går med favorittskoa frå sommaren. Han der fine ligg att med deg og tek bilete. For det er ein sånn fin haustdag. Med fine folk, fine fargar og fine sko.

da tenker jeg på søte ting, som å.

høre kjæresten hikke. ha på to forskjellige sokker. spise altfor mange bringebær-pastiller. nusse på snuten til anton, som forøvrig er en hund. da kiler det så i magen, at man må ha beina å været for å ikke smile seg i hjel.

aaww sånn tapet har jeg på rommet mitt^___^ sånn som hun på bildet

tenker på lage deilige vår dagar.

når blada kjem att på trea, blomane kjem fram, snøen forsvinn.

ein blir forelska i den nye guten på skulen, da kilar i magen.

høyra fuglane kvittra utanfor.

og gleden når mor har kjøpt seg nye sko som eg fekk prøva.

"Jeg vil aldri glemme lukten. Jeg glemmer aldri lyset. Jeg glemmer aldri følelsen. Jeg glemmer aldri kjærligheten. Jeg glemmer aldri deg, og denne følelsen jeg hadde da jeg pyntet meg for deg."

Næmmen, dette bilde har ikke jeg tatt. Men det var jo veldig pent da. Lurer på om personen som tok bilde savner det. Det var pent. Henger det opp på veggen jeg :)

Jeg var ti år. Og jeg hadde ønsket meg nye sko i månedsvis, men ikke noen hvilken-som-helst sko. Disse skoene, i den lille butikken jeg gikk forbi hver dag på vei til skolen, de svarte skinnskoene med sløyfesnøring som var de peneste skoene jeg visste om. Når jeg var i byen med mormor og morfar, pekte jeg alltid på skoene i vinduet og sa "se mormor, se morfar, de skoene der er de peneste i hele universet, selve lykken er de." Og da jeg fylte elleve år fikk jeg en stor rød eske md hvite prikker og en stor rosa sløyfe, og inni den lå skoene, i størrelse trettifem innpakket i supermykt silkepapir.(Tenk, papir laget av silke.)Og dette var den beste bursdagen jeg hadde hatt noen gang. Neste dag lå jeg bare i sengen hele dagen med beina i været, for å vise hele verden mine nye, fine sko.

Eg tenker på den hysteriske latterkrampa eg og bestevennina mi fekk, før ho slutta å prate med meg fordi eg ikkje drikk. Me lo så mykje at magen nesten datt ut og eg strakk beina i lufta i eit desperat forsøk på å får pusten min igjen, ho tok bilde av mine nye fine sko. Og eg hadde blomar på kjolen og følte meg som verdas heldigaste person. Men ingen lykke varar evig, og mine fine nye sko er no gamle med riftar i.

Jeg tenkter: "Å! Bildet ble jo kjempefint, selv om føttene mine var døde etter å ha stått rett opp i luften i timevis mens jeg prøvde å få til det perfekte bildet!".. :)

Forresten så har jeg fine sko. Forresten så er det vitenskapelig bevist at levende jenter holder føttene i været når de er forelsket. Religionen og vitenskapen møtes i denne lille bevegelsen, når jeg strekker meg opp og du ligger nede for endeløs telling. For det tar aldri slutt. Jeg kommer til å være levende så lenge du lever.

dette bildet får meg til å sette kaffen i halsen, og jeg føler at hele verden rundt meg gå rundt.

dette tok jeg i lykkerus - etter at han der med bare ett smilehull smilte til meg, og jeg løp hjem og hoppa i senga med skoene på. dette bildet ble tatt øyeblikket før amanda ringte og skrek ut at hun hadde fantasiske nyheter. i går hadde han med smilehull på høyre kinn tatt hånda hennes. og klemt til.

Da jeg måtte henge en post it lapp foran klokketallene på kassa, fordi det var så kjedelig kjedelig kjedelig at jeg ble nødt til å legge meg på ryggen, vifte med beina slik at leketøyslufta kunne kile meg mellom store, lille og ringetåa fordi jeg ikke hadde noen andre kunder og fordi jeg kunne sprette alle sprettballene så mye jeg ville uten å få stygge blikk. Jeg tenkte på noen som er så alt for langt unna mens jeg lå der nede blant støv, romskip og plastikkdyr, og fant på at han kom til å stå der da jeg reiste meg opp, bare sånn plutselig, vinke, og si hei på et språk jeg ikke behersker. Han gjorde jo ikke det. (Det finnes ingen medikamenter mot slike lidelser.)

Men da jeg strakk ut en hånd for å kjenne på varmen som fortsatt lå igjen etter meg der nede på gulvet, fant jeg ut at mønsteret av den kunne romme litt mer enn èn, (kanskje to.)