på denne plassen

kommentarar:

Eg har også ein slik plass. Eg er der veldig sjeldan, og har laga meg eit nytt liv heilt sjølv ein annan stad, der dei ser på meg på ein annan måte (viss dei ser på meg i det heile tatt, og det er også deilig, dei ser ikkje slik på deg her som dei gjorde der).

Ein ven av meg bur framleis der, og han seier at det er som å vere kjendis. Alle veit kven du er, og viss dei ikkje veit kven du er så lurer dei på kven du er. Og så meinar dei noko om deg. Det er deilig å sleppe det ved å bu i sitt eige, nye liv. (Vel, nytt og nytt, mitt nærmar seg 25 år her i byen.)

Veldig bra og interessant skrevet. Jeg likte det innlegget her veldig godt.

I dag tenker jeg på hvordan det skal gå med meg etter videregående. Jeg er en forvirret sjel i dag.

åh, jeg vet akkurat hvordan det er. jeg har det sånn med bestemor og bestefar sitt hus. der har jeg tilbragt mange stunder. det er fint, synes du ikke?

i dag tenker jeg på min søte, og hvor kaldt det faktisk er å våkne opp om morgenen når han ikke er der. iskaldt er det.

Jeg har også en sånt sted. Det tror jeg de fleste har.

I dag tenker jeg på hva jeg drømte i natt.

skummelt må det være. at det som en gang var stedet det du bodde er bare hjemstedet ditt likssom.

tankene mine handler om polen, ikke forelske meg i han og shopping.

du skriver så annerledes! kjempefint å lese :)

Fint å sitte lese, må bare si igjen: Du skriver så sykt bra!

Eg er så glad for at du er blitt akkurat du, Mariell. Eg saknar deg masse masse.

På denne søndagen har eg det heilt utruleg roleg. Og det er så deilig. Eg har sett film aleine med sleeping Gunn ved sidan av meg, og ete den beste browniesen til dessert etter middag. mmm.

i dag tenker jeg på mitt sånn sted. huset mitt. for i dag er det tomt. foreldrene mine holder på med å selge det. det føles som om at noen har dødd. tenk å aldri skal få ligge på rommet mitt å se ut vinduet på alt som en gang var mitt. tenk at jeg aldri skal få klatre på taket mitt igjen, aldri skal jeg løpe etter kattene ute blant trærne mine, aldri skal jeg ligge på mitt golv å puste, aldri skal jeg få kjenne lukta av potet i kjelleren min igjen... jeg er så trist, det er jo mitt hus. det er jo huset hvor alle de gledeligste ting har skjedd meg. jeg håper bare at hvem enn de er, de som kommer til å bo der, at de kommer til å elske det like mye som jeg gjør.

Jeg tenker på farfar, som hvert øyeblikk ikke er med oss lengre. Og i den sammenheng tenker jeg også på hjemplassen min, der alle er samlet, mens jeg sitter alene i en by som egentlig ikke er min.

Jeg tenker på mye av det samme. Og på hva jeg skal skrive om fremover, og om jeg skal skrive om det som virkelig opptar meg for tiden men som er fryktelig skummelt å skrive om, eller om jeg skal skrive om trivielle hverdagsting, eller noe midt i mellom. Også tenker jeg på at det er fint at det snart er jul :)

Guri, kor fint skrive! :)

I dag tenker jeg at jeg har altfor mange ting og at jeg aldri i verden klarer å flytte. Jeg tror jeg har over 500 dvder og trenger et dvdrom. meeeeeh. men det kommer til å gå, bare litt treigt. og akkurat nå tenker jeg at jeg aldri aldri skal kjøpe noe igjen, for jeg har altfor mye.

Jeg vet hvor du snakker om, og jeg har også veldig, veldig, veldig mange minner derfra. Som å få en tohundrelapp av farmor og å gå i kiosken med pappa og bruke alt på lakris. Og kirsebærkrig med jenten som var nabo med oldemoren min.

Men i dag tenker jeg mest på at jeg vil betale kjøreskoleregningene mine selv, fordi jeg får så dårlig samvittighet for at jeg bruker så lang tid. Haterbil.

Jeg tenker på hva makroner smaker som.

Kan du fortelle meg hva makroner inneholder og hva de smaker?

anonym: makronar smakar som du vil. kaffi-makronar smakar kaffi og sjokolade-makronar smakar sjokolade.

Du skriver i den første setningen at det er rart å være her. Er du hjemme i helgen, og mimrer om da du var liten og bodde der? Eller er du i din egen leilighet i Oslo og tenker tilbake derfra? :)

marie: eg er heime hjå foreldrene mine denne helga. :)

Jeg tenker på at jeg stiller litt for høye krav til meg selv. At jeg greier å slite meg fullstendig ut etter en og en halv måned på skolebenken. At jeg må ta det mer med ro. For når jeg først får slappe av, slapper jeg litt for mye av. Reaksjoner.

Jeg tenker bare å sitte i sengen min med blomstertrekk, og tenke på kjæresten min.

Eg får tårer i augnene, dette noko av det vakraste eg har last av deg.

Denne traff meg. Nydelig.

Eg tenkjer på om han verkeleg ikkje bryr seg, i det heile tatt, og om eg noko gong kjem til å møte nokon andre som gjer meg levande slik som han, og berre han, gjer.

Nydelig innlegg!