om kvardagskjærleik
(mange spør meg korleis det er med kjærleiken etter å ha flytta i lag, og eg forstår at ein kan vera nysjerrige på det, ein må jo lura på korleis kvardagen faktisk er, om ikkje alt har endra seg, om ikkje me kranglar forferdelig mykje?) ingenting har forandra seg, overraskande nok, for til og med eg skulle trudd det. me er til og med meir harmoniske no enn me var då me ikkje budde ilag. for meg handlar kvardagskjærleik mykje om å berre kunne vera i kvarandre sitt selskap. me jobbar på kvar vår pult, og sånn ein gang i halvtimen blir ein av oss akutt kosesjuk så da sussar me litt også er det tilbake til jobbingen igjen.
rytmen i dagane går som dei alltid har gjort, me våknar, sussar litt, han reiser på skulen, eg sullar rundt og reiser etter kvart på skulen óg, eg kjem heim først og ryddar i fem minutt, han kjem heim, me lagar middag, me ser middag medan me ser ein fin tv-serie(folk trur at par som ser tv under middagen er ulykkelige, men det er berre ei myte), kanskje csi eller dexter eller pushing daisies, vaskar opp, så reiser han for å øva piano eller på eit møte og eg blir sittande med bloggarbeid og mailskriving eller skissing til fotografering(for eg teiknar no, har eg gløymt å seia det?). så kjem han heim igjen, me lagar ei kanne med te og ser kanskje ein film eller snakkar om prosjekt eller ting som folk snakkar om, framtida og musikken og kunsten, om nyheter og folk rundt oss. så legg me oss(av og til, om eg er for trøtt, pussar han tennene mine i senga og det er det raraste og søtaste som fins), me sovnar som oftast i skjei eller i ein halv klem og så søv me. av og til våknar me klokka fire om natta også nasenussar me og kniser fordi me søv men er litt våkne likevel.
og sånn går dagane, det er ingenting ekstraordinært med det, for det er berre kvardag, og det er sånn det skal vera. men av og til kjøper han billettar til den nye disney&pixar-filmen og kjøper sherbet fountain fordi det er min favoritt, eller eg tar han med på haustplukking og for å hilsa på endene. kanskje reiser me ut berre for å eta dessert eller smoothie på daqota, sitta i flysetene og tenka at me er så heldige så heldige. alt i alt er det sussane og klemmane innimellom som gjer det så spektakulært å leva. det tykkjer eg i alle fall. og i helgene kan ein sova lenge.
kva tenker de om kvardagskjærleik?
kommentarar:
Åååååå,så nydelig! :D Jeg er helt enig! Kjærsten min er veldig fin han også,og de vanlige hverdagene er noe av det beste som finnes <3
Kos deg!!
når eg blir vaksen vil eg ha det slik! De er så nydelege
Du skriver så vakkert!
Å, sa nokon til deg at det var vakkert? Viss ikkje, så må eg sei det; det var vakkert!
mm, det er hverdagen som skal feires :)
Jeg beundrer deg, din fantastiske skriving og ditt vakre syn på livet. Du gir meg håp. Tusen takk.
Masse lykke til videre!
eg tykkjer kvardagskjærleiken er det søtaste av alt. når han knip meg i stortåa når vi ligg på sofaen, når han nussar meg på kinnet medan eg står på kjøkkenet og lagar mat, når han plutselig kjem og legg seg som ein tung god klomp oppå meg når eg ligg på sofaen og treng ein klem (og det at han alltid veit akkurat når eg treng ein klem), når han går på do med døra åpen (litt rart, eg veit, men likevel), når han kjøper hello kitty-snop til meg fordi han veit eg elskar det, når han set på kaffien om morgonen fordi han veit eg treng den og ikkje fordi han skal ha sjølv, måten han seier hei på når eg legg meg i senga hans...osv <3
Åh, så fint å lese. Jeg tror hverdagskjærlighet er noe av det viktigste i et forhold.
:)
Hverdagskjærligheten er det fineste som finnes. Bare det å kjenne at man er trygg sammen med den ene personen, som får frem det beste i deg. Som du kan være din verste med, uten at det gjør noe. Han elsker deg uansett. Stillheten sammen er behagelig, fordi man trenger ikke å si noe. Begge vet at den andre har det bra. Og klemmene. Små berøringer.
åååå gud, kjærligheten deres er så innmari unik! jeg er litt opptatt av det her, og svært fascinert av par som holder livet ut, og lurer på hvordan de klarer det, og hvordan et livslangt forhold starter. du og han fine er vel det beste eksempelet, for det er ingen tvil om at dere blir gamle sammen (selv om jeg tror det ikke er så lurt å si det høyt, hihi)! jeg blir helt varm inni meg når jeg leser dette, og det er virkelig det man trenger i høstkulda. takk for at du varmer dagene mine, mariell.
Jeg er så veldig enig! Jeg og kjæresten har ikke råd til å spise ute, dra på kino, dra på herlige kjæresteturer til fine byer langt unna eller slike ting, men det er greit, for det er ikke det som gjør at vi trives sammen. Det som gjør at vi har det så fint er at vi fortsatt kysser, snakker, klemmer og ler sammen etter flere år! (Og til sommeren gifter vi oss!)
hverdagskjærlighet er det fineste eller mest magiske som finnes!
Kvardagskjærleik er så nydeleg! Dei små tinga som løftar deg opp og gjer dagen med eitt så mykje betre.
I dag har eg ikkje ein så veldig god dag, då eg har innsett at i tida framover kjem eg ikkje til å sjå kjærasten min så ofte som eg skulle ynskje, då eksamenane hans er rett rundt hjørnet. Men når eg las dette innlegget så vart eg med eitt ikkje så trist likevel, så takk, tusen takk skal du ha, Mariell.
Akkurat sånn! Det var veldig fint.
Vakkert. Så utrolig vakkert.
Hverdagskjærligheten er jo den viktigste, den eneste. Å ha det enkelt og hyggelig og elske er jo bare det som teller. Da trenger man ikke ha det spektakulært. Og det virker som dere har det sånn.
det du skreiv om hverdagskjærleik var sikkelig inspirerende å lese :) og jeg må virkelig si meg enig, du skriver utrolig vakkert!
jeg tenker at det der hørtes utrolig koselig ut.
jeg håper jeg får oppleve sånn hverdagskjærlighet <3
Hmm. Jeg tror jeg trenger en ny kjæreste.
Du er heldig som har det fint<3
Ååå, det er det fineste!
Jeg tenker at noe av det beste jeg veit er når vi våkner nesten samtidig midt på natta, susser litt, for så å sovne igjen, så jeg kjente meg veldig igjen i akkurat det.
Jeg tenker også at hverdagskjærligheten er det som gjør ekte kjærlighet til kjærlighet.
Jeg har det akkurat sånn som dere. Det er helt fantastisk :)
Aw, Mariell! Så sinnsykt fint og betryggende å lese. Nå gleder jeg meg enda enda mer til å flytte ut og oppleve hverdagskjærlighet i lange strekk!
Dere er herlige! Bloggen din er herlig! Jeg blir så utrolig glad av å lese den:) Har selv et langdistanseforhold.. og drømmer om å få det litt sånn som dere er vakker dag:)
Det er sånn det skal være
når vi skal sette opp "verdas mest forelska par", så skal eg tenke på dokke:)
Eg beundrar deg for at du kan skrive så enkelt og greitt om kjærleiken, men likevel seie så mykje. Når eg les bloggen din, saknar eg kjærasten enno meir enn ellers.
Det er noe av det aller fineste. Selv om han står opp seks om morgenen og jeg elleve, og han legger seg elleve og jeg to. Det gjør at vi har to vidt forskjellige døgnrytmer, og når jeg går den halvtimes lange veien ned til ham og sover ved siden av ham, så ligger jeg våken ihvertfall i en time mens han snorker. Det er fint.
Jeg flytta sammen med kjæresten min i høst jeg også, og jeg kjenner meg veldig igjen i det du sier. Hverdagene er så herlige!
Min fine er i sykehuspraksis og må pendle langt hver dag, og da han må stå opp klokken 5. Alltid når han går da pakker han meg skikkelig inn i dyna fra topp til tå (vi sover bare med en dyne, fortsatt), og nusser meg på nesa og i panna fordi det er det eneste av meg som synes.
Nå er jeg syk, og da rer han opp på sofaen til meg når han står opp, sånn at jeg kan ligge der mens han ser på tv og gjør skole, istedetfor å ligge aleine på soverommet. Det er ikke helt hverdag, men det er fint fordet (:
håper jeg får et sånt forhold engang :)
Du skriv så utrulig nydelig :)
Det er så koselig det du skriver^^,
Kan kjenne igjen meg og min kjære på sovinga, bortsett fra at vi våkner såvidt for å holde rundt hverandre igjen :p
jeg tenker at det er fantastisk, og at jeg aldri har væt så forelska som jeg er nå. hihi.
http://blogsoft.no/trackback/ping/12727426