nyfiken.

kommentarar:

Tenkte ikke på det før du skrev det nå, men nå tenker jeg ikke på annet...;) Kommer sikkert til å ligge våken i natt og tenke: HVA gjør Hjartesmil nå...;) Ligger hun og sover, eller ligger hun som meg og stirrer i veggen, fordi hun vet at om hun ser på "han fine" så vil hun bare kose på ham til han våkner sånn at han kan kose tilbake...:) Kanskje hun sitter og leser en av de mange hemmelighetene som hun en gang for lenge siden fikk i posten, men bare må lese det igjen fordi den rørte ved noe dypt inne i henne...eller sitter "Hjartesmil" kanskje og skriver på en bok fylt med de fine tankene og ordene som hjalp akkurat meg gjennom eksamensuka...;) <3

Du skriver så uendelig godt. Jeg er glad for at jeg fant deg.

Og ja. Jeg, som deg, har en fascinasjon for andre mennesker og er unektelig interessert og nysgjerrig i hver bidige lille ting. Jeg lurer på hva menneskene på bussen tenker, hvor de skal og hvor de har vært. Jeg lurer på om de lurer på det samme om meg. Jeg lurer på hva du tenker når du leser denne kommentaren, og jeg lurer på hva det er med deg som gjør at jeg er totalt forelsket i denne bloggen etter få dager. All ære til deg :)

For meg som er minst like nysjerrig som deg, er bloggen din så kjekk nettopp fordi det er så mykje du ikkje bloggar om. Du viser berre små glimt av kvardagen din, ofte frå underlege og artige perspektiv. Ein får eit lite bilete her, og eit der, som stadig er nye og overraskande. Og som gjer at eg etterkvart får ei kjensle av å kjenne deg, samstundes som eg veit nokså lite om deg.

Jeg ar vært tre måneder i Asia nå. Og jo mer jeg ser rundt meg i verden, jo mer ser at noe gikk fryktelig galt et sted i Norge. Med meg og med samfunnet. Og omgitt av asiater som alle sover på skulderen min på bussen, gir meg telefonnummeret sitt, spør meg om alt fra sivilstatus til favorittmåltid, river bøker og klær ut av hånda mi for å undersøke, så ser jeg at det vi mister er nyssgjerrigheten. Det har ingenting å si hvor mey du lærer i ditt kvasiintelektuelle studie, så lenge du glemmer å stille spørsmål og være interessert i verden rundt deg. Uten nyssgjerrigheten lever i bare i en puslete boble av vår egen oppblåsthet.

Så dette var altså min konklusjon på hvorfor du er en tuslete godt menneske etter min standard:)Håper du har det bra. Artig å titte innom etter noen måneder...

Har du forresten en adresse også, frøken fin? Om du har lyst på post må du nesten maile meg den...

Eg trur at hvis du ikkje hadde blogga hadde du hatt ei stor, fin og blomstrete dagbok du skreiv løyndommane dine i :)

gråter Mariell? Gledestårer eller tristetårer, eller begge deler?

Det har æ tenkt på.

Jeg ser for meg at du sitter i sofaen og leser og drikker te fra fine kopper og henter posten og syr puter og tar trikken og vasker og rydder og kikker inn i butikkvinduer med hodet på skakke og smiler lurt for deg selv og studerer folk og snakker med han der fine og fniser, men ikke for mye. Også tror jeg du dikker mye vin og at du generelt er veldig fin. Det tror jeg.

For eit koseleg innlegg. Du har veldig mykje makt når du har blogg. Du bestemmer på ein måte frå kva vinkel personar skal sjå på deg. Og eg er eigentleg alltid nysjerrig på andre sitt liv. Sånn små koseleg detaljar om kvardagen til folk. Det er vel ein av grunnane til at My Life Is Average er ein av mine favorittsider på denne store interwebben :)

Jeg elsker at du er nyskjerrig på andre! Genuint interesserte mennesker er noe av det beste jeg vet :) Og ja, jeg lurer ganske ofte på hva det der du ikke skriver om på bloggen.. :)

Jeg lurer veldig på hvilke sider av deg som ikke vises på bloggen din. Men litt mystikk må det jo være også ;) Noe av det beste jeg vet er å smugtitte inn vinduer når jeg er ute og går på kveldstid. Man kan få øye på en gammel mann som spiller fele, to gutter som ser tv, en mor som lager kveldsmat til barna sine ... det slår meg at vi alle er veldig forskjellige, men også ganske like på en gang.

Du har foresten fått en høyst fortjent bloggpris på min blogg, kom å se :) Gratulerer!

liker at du e nysgjerrig, e det selv! av og til pleier eg å se på folk som går forbi på gaten, og dikte opp liv til de i hodet mitt. njaaa, eg tror du deler mest den fine delen av livet ditt, og ikkje alt det kjedelige som kanskje e kjedelig å skrive om. og så har du jo privatlivets fred som må beskyttes etc.

nå satte du akkurat ord på noe jeg har tenkt om meg selv ganske lenge. jeg følte egentlig at det var en dårlig egenskap, rett og slett. men når du sier det på den måten høres det jo riktig fint ut. jeg lurer på hvordan stemmen din høres ut og hvordan du går. jeg tror du tripper litt. korte raske steg. jeg synes nesten det er rart at du finnes på ordentlig. for meg lever du liksom bare her inne i denne bobla. er ikke det rart?

Jeg kjenner meg så igjen. Jeg pleier å sitte på bussen og dikte opp historier til menneskene rundt meg.

eg lurar heile tida på korleis dei som ikkje kjenner meg trur at eg er! Korleis trur du eg er?

Jeg leser alltid blogen din rett før jeg legger meg om kvelden, men i dag har det vært en ordentlig fæl dag. Og flere kommer; eksamen på torsdag og flytting til ny leilighet på lørdag. Derfor trengte jeg å lese noe koselig nå! Nå vet du en liten ting om meg også :)

PS: jeg leser blogger fordi jeg er nysgjerring

Jeg synes også menneskeliv er utrolig facinerende! Spesielt forhold mellom mennesker. Håper du får tilfredsstilt litt av nysgjerrigheten din her:

Jeg drikker skummelt melk fordi jeg synes all annen melk er for tykk og nesten varm, selvom den er kald. Og jeg bruker nesten ikke hårprodukter, for det er gift og forurensende og fælt. Sminken min går alltid bort iløpet av dagen. Jeg blir dårlig når jeg ser blod, og jeg går aldri i bukser.

Kjenner meg veldig igjen.

Tenkte kanskje du ville setje pris på dette: http://ragnil.blogspot.com/2009/11/rissa-kjrleik.html

Elles trur eg at du les masse bøker og aviser og blad. Og at du likar å pynte og omattpynte og flytte på og fikse på alt i leiligheita til det er så fint som råd. Og at du skriv ned det du drøymer om natta. Og så gjer du nok skulearbeid (men eg lurar skikkeleg på kva slags skulearbeid ein må gjere når du går på fotoskule, for eg trur ikkje du sit og puggar or bøker som så mange andre i desse tider).

Det har eg òg alltid drøymt om! Å vera ei fluge på veggen høyres slett ikkje so verst ut.
Og eg trur du blir litt sint når du ikkje får ting til. Men eg trur ikkje du blir sint-sint, sånn raud og galen, men at du berre snørpar munnen saman, og prøvar til du får det til. :-)

eg ser for meg at du er kjempesøt når du er sint, at du egentleg er veldig lettsint i likheit med meg sjølve.

også trur eg at du er veldig pirkete og fast bestemt på at alt du gjer skal vere perfekt, i alle fall så perfekt som mogeleg.

hadde vore gøy om du kunne lagt ut ei liste på bloggen om kva av dette som er sant, og kva som ikkje er det?

Du kan jo bli ein sånn detektiv som dei i I heart Huckabees? Det ville kanskje tilfredsstilt trongen din litt? :)

Anbefaler deg å lese Trude Marstein hvis du ikke har gjort det. Tror du vil like måten hun skriver på. :)

Synes ikke det høres så rart ut... for jeg gjør akkurat det samme selv. :P

Mi erfaring med folk som gjev mykje av seg sjølv på ulike måtar er at dei plutseleg kjenner at no vart det nok, og trekker seg tilbake. Difor prøver eg å "lese" dei signala, og ikkje trø for nære, vere for nysgjerrig og lure på alt det du ikkje skriv.

Eg tenker at det du gjev meg (og alle dei andre lesarane dine) er det du har valt å gje, og det er ein grunn til at du ikkje gjev det andre. Vart dette forståeleg?

Jeg har flere ganger tenkt å dra akkurat samme sted som du skal, bare for å se på deg. Hver gang jeg går på loppemarked eller i en second hand-butikk, håper jeg å se deg.

Snubla over bloggen din i dag, da jeg av alle ting var på jakt etter pepperkakehus-oppskrift ;)

Nå har jeg sittet i en time og kost meg her inne hos deg. Du skriver veldig bra, og har mange fine bilder.

Jeg er gammel nok til å være din mor, men bloggen din fenger meg likevel. Du gir meg noe gjennom dine skriverier og du skal ha takk for det.

PS:jeg har lagt bloggen din til mine favoritter..

Det er derfor eg er så glad for at eg kjenner deg -heilt på ekte. For då kan eg vite kva du gjer utanom bloggen din, og når du skriv noko her ser eg det for meg som på film. Zuzz.

Jeg tror du står opp midt på natta og drikker juice rett fra kartongen.