om sakn.

kommentarar:

så utrolig fint skrevet.

Nydelig skrevet.

jeg har ikke solgt det, skal teste hvordan det blir med blits først, om jeg er mer fornøyd da. men kan si fra dersom jeg bestemmer meg for å gjøre det :)

Når jeg savner noen blir jeg tung i bena og sliten i hodet. Men aldri i håndleddene.

!!!!!!!!!! fint! utrolig fint.

Jeg tror faktisk at håndleddsavn kommer til å bli et nytt begrep for meg etter å ha lest dette. Så nydelig og ærlig du skriver - setninger som dyppet i følelser.

så fint skrevet :)

du skriver så fint at det gir meg frysninger.

Når jeg savner - som jeg gjør hele tiden - har jeg vondt i hele kroppen. Jeg savner en som ikke lengre er her, som ikke lenger kan hviske meg ting og se hele rulleteksten på kino med. Og når jeg tenker ekstra på han savner jeg han i alle ledd, i alle kriker og kroker av kroppen min, i hele meg, men spesielt i hjertet, men kanskje fordi han har tatt med seg hjertet mitt til en annen verden enn den jeg har føttene på. Men det er litt fint å tenke på, at noen passer på hjertet mitt, i en verden uten problemer.

å, så søtt!

ååå - nydelig <3 nå fikk jeg tårer i øynene.

så nydelig.

også akkurat nå som jeg sitter å er på gråten fordi jeg savner han som er litt ekstra spesiell.

men jeg tror at det er hele meg som har vondt av å savne ham. det er liksom hele tiden noe som mangler..

rart å tenke på sant?

Så utruleg fint skreve. Du er så flink på slikt du!

aww... so utruleg søtt <3

Me savna nokon ilag kjære søskensbarn(L)

For en nydelig tekst! Det mener jeg virkelig.

Eg kjenner til den følelsen, men at den manifesterer seg i håndledda er noko eg ikkje har tenkt over før. Det å sakna er vondt for meg når kjæreasten befinn seg i eit heilt anna land, så langt borte. Og når sjangsane våre for å vera saman er så små, når alt buttar imot. Når ting ikkje vil vår vei. Det kjennes så håplaust.

det var kanskje det vakreste jeg noen gang har lest om kjærlighet.

for meg ligger savnet i leppene, i håndleddene og i håret. håndleddene av noe samme grunner som deg, ikke alle, riktignok, men en del av dem. i håret fordi da mangler det noen som rufser det til. (jeg med kort hår får det alltid rufsa til.) i leppene fordi da mangler de steder å kysse; hender, lepper, nakker, skuldre, hoder, øyner, panner, kinn, fingre, etc <3 og fordi de mangler en spesiell å hviske forsiktig til om natten. ja. noe sånt.

Jeg kjenner ikke savnet mitt til en spesiell på noen spesielle kroppsdeler. Jeg kjenner savnet mitt igjen ved at det vanligvis gjør meg paranoid.....

Nydelig skrevet. Jeg kjenner savn i mellomgulvet, men jeg kjenner angst i håndleddene.