sånt som gir klumpar i magen og i halsen.
når folk ein er glad i alltid ser annleis ut ansiktet så lenge eit kamera er i nærleiken og at dei aldri ser ut som seg sjølve på bilder.
å vera i dyrehagar når ein skjønnar at dyra ikkje har det noko bra, store primatar som heng med føtene utanfor gitteret og fuglar som ikkje får flyga nokon plass.
når ein sit i sjukehuskafeteriar og det sit mange fleire enn det er plass til rundt eit bord og ein veit at dei berre ventar på noko som dei ikkje kan stoppa.
når dei voksne røyker og ungane som ikkje er store nok til å prata enda får all røyken i ansiktet men det er det ingen som merkar for dei voksne snakkar og det er viktigare.
gamle damer som pratar med alle på putikken og ler og smiler og ein får berre så vondt for ein ser det i augene at ho er så himla einsam.
gamle menn som går langs e6 og ikkje veit kvar dei skal eller kvar dei kom fra.
når ting som er viktig skjer på ein spesiell dag og alle venner i heile verda gløymer det og ingen sender melding og spør.
når folk ein ikkje kjenner gret på gata eller i heisen eller på trikken og ein har lyst til å berre legga hånda oppå hånda deira men ein veit at ein ikkje kan.
når mødre er sinte på putikken fordi ungane gret eller vil ha berre éin skumsopp til, da får ein lyst til å plukka dei små med seg for å gå på leikeplass og eta sand.
things that make my heart break: old men walking by the road not knowing where they came from or where to go, when friends forget to ask about important things, tables with too many chairs in hospital cafés with people just waiting for bad news, people who don't care about children in their cigarette smoke, people who always look the same in pictures but don't look like themselves at all.
kommentarar:
mariell, du har verdens nydeligste blogg!!
Trist.
finast finast finast.
eg vert alltid så glad når eg ser på bloglovin at du har blogga om noko, enten det er fint eller trist. du har ein supersøt blogg!
<3
Dette var vondt å lese. Spesielt første punkt kanskje.
Men fint, vondt og fint. Må bare legge til det.
åh, så fint skildra. du har eit empatisk blikk <3
det går an. å legge hånden oppå hånden deres. helt sant.
slikt knuser hjertet mitt óg. jeg får vondt av å lese det du har skrevet.
snuf... så vemodig.
gamle ensomme mennesker som spiser middag alene hver dag er det tristeste jeg kommer på... og små barn som blir mobbet... hvis jeg noen gang trenger å gråte er det bare å tenke på de to tingene. så kommer det ut.
mhmm, så trist.
jeg kan ikke forstå hvordan du kommer på alle disse nydelige tankene, eller jeg skjønner at det ikke er noe du kommer på med at det faktisk er ting du ser og føler på. Du må være et tvers igjennom vakert menneske.
(og unnskyld meg fordi jeg ikke vet hvordan vakkert skrives)
Du får bare satt ord på alt du, Mariell. Du <3
Sukk <3
... og så må eg berre få nemnt, at eg ser på Ringenes Herre no, og plutseleg så kjem jammen meg han din fine hoppande ned frå ein hest!
Du er sikker på at han ikkje eigentleg er ein alv? At han ikkje forsvann til New Zealand innimellom for å spele Legolas då de var ... øh ... elleve ;D
det var fint. og trist. åh, sånt gjør litt vondt å tenke på.
Du trenger ikke å være redd for å skrive flere melankolske innlegg for å si det sånn, for dette var helt nydelig..
kjempefint skrevet... :)
fint og trist og helt på kornet. på min liste er også hvis jeg overhører folk le av noen som er annerledes og ikke har valgt det selv. da begynner jeg nesten å gråte.
Det går fint an å ta kontakt med de gråtende menneskene, men utfallene kan være vidt forskjellige... Et sånt tilfelle var bestevennen min i flere år, en annen ville betale meg, en tredje ble veldig sint istedet for lei seg men sa unnskyld etterpå, en fjerde ble ganske redd og det tok en stund å forklare at jeg ikke var farlig, og så videre.
Du har gjort meg oppmerksom på det lille i verda rundt meg. Både det fine, søte, og triste. Du er et vidunderlig menneske, Mariell!
Denne gamle mannen sitter på jobben min hver søndag kveld...
Jeg får også lyst til å trøste dem som gråter på banen og trikken. Det er så vanskelig å sitte og se på..
hei, dette virker kanskje litt ut av det blå, men jeg vet om en fotoblogg som kanskje du ville like? mye analogt og fint som får hjertet til å slå litt raskere. hvis du vil se: www.emblakaridotter.blogspot.com
anbefales på det sterkeste! suss
uff, ja. åh. nå fikk jeg klump i magen, men jeg tror det kanskje er litt fordi tanken på alle disse situasjonene på en måte kom på toppen av alt sammen.
det bildet av løven... åh. hjerte. knus.
Finaste innlegget på lenge...
Man kan alltid putte handa si oppå en annen hand. Selvom det kanskje er litt rart. Så kan man det.
I går gret eg på jobben. Ein mann eg ikkje kjenner eller veit kven er kom inn og betalte for kona sin begravelse. Han gret stille mens eg gjorde det eg måtte for at regningen skulle betalast. Då han gjekk, klarte eg ikkje halde meg. Det gjer vondt i hjartet mitt enda på vegne av denne mannen, og eg kjem alltid til å hugse han. Og i tillegg fekk eg igjen kjensla av å vere menneske i ein jobb som til vanleg får meg til å føla meg som ein robot.
:(
ein gong eg var i stavanger og spiste pizza på dolly's med ein ven, kom det ei gammel dame inn og ho sat ovenfor meg og ho såg seg rundt som om ho ikkje heilt visste kvar ho var eller kva for plass dette var. betjeninga kom og spurde kva ho ville ha og ho (gamle dama) ville vite om dei hadde middagsmat. betjeninga sa at "me har berre pizza" og gamle dama sa at då tok ho det. ho måtte sjå lenge på menyen før ho bestemde seg for noko ho sikkert aldri hadde ete før og ho såg så himla bortkomen og trist ut! :(
det klumper i halsen når man vet at det hender verre ting hver dag, mens de fleste lukker øynene. Det er ikke deres hverdag, ikke deres problem, ikke deres. Bare enda en annen stakkars sjel.
oi, det var mye trist og vondt på én gang. men så var det samtidig veldig fint.
der falt det ei tåra, og hjerta mitt fikk vondt. men åh for et fint innlegg. takk for at du fins hjartesmil.
sukk. jeg begynner å gråte når jeg ser tenåringer går to meter forran besteforeldrene sine når de tar dem med til byen, f.eks. derfor går jeg alltid arm-i-arm med mine. for det får meg til å føle meg bra.
Einsame gamle mennesker er noko av det tristaste eg veit om. Eg får klump i halsen berre av å tenkje på det. "Up!" fekk meg til å grine som ein unge.
Trist-fint innlegg, Mariell! :)
tårer i øyenene og frysninger på armene. Det vises at du har et godt hjerte :)
han som alltid snakker med bussjåførene, med mindre de er damer.
når en tenker på hvor mye dritt det er i verden og hvor liten du er, og hvor altfor godt du har det. Allikevel bare sitter du der.
Du er nydelig
aah, fint og trist! Ferie- klump i magen: Var paa Isle of Wight i dag, stakkars gammel dame maatte foerst vente leenge i buss-ko(fordi sjaafor pratet med venner i doeren), for saa aa maatte gaa av igjen etter aa ha ventet i ca. 20 min paa at bussen skulle faa et fungerende batteri. Man kunne bare se hvor mye hun strevde mad aa komme seg opp og ned trappene i bussen; med de to nydelige spasserstokkene sine, og se for seg hele timeplanen hennes for dagen (inkl. cream tea klokken tolv) gaa i vasken pga. det
Alle de gamle, ensomme menneskene på kaféen, er vel det verste med jobben min.
Men så er det så fint med de to gamle damene som er der hver lørdag. Jeg innbiller meg at de har kjent hverandre hele livet. Jeg gruer meg til den dagen bare ene damen møter opp.
De damene som er alltid så glade og blide på butikken ser jeg på jobb hver dag. Samme med de gamle gubbene fra sjømannshjemmet som er først inne i butikken om morgenen for å kjøpe øl, for så å komme innom 3-4 ganger til i løpet av dagen, fullere og fullere. Eller han som forteller i detalj om jobben sin hver gang han ser meg, for han er så kry av den og blir så glad når jeg fatter interesse fordi jeg vet at ingen egentlig bryr seg. Hjertet mitt brister hver dag, det.
Dette var så trist men utrolig bra skrevet, Hjartesmil. Til den som etterlyste mindre idyll i forrige innleggs kommentarfelt: var det dette du ville ha?
Du skriv så vent! Sjølv om dei triste tinga...
Jeg fikk spesielt vondt av bildet av løven. Jeg tar meg selv i å ha likt diverse besøk til dyreparker og får dårlig samvittighet av å tenke på at dyrs fangenskap skal være underholdning for oss mennesker. Samtidig må man huske at det er stor forskjell på dyreparker - noen steder for dyrene relativt stor plass å utfolde seg på og bedre behandling.
Åh, så enig. Det gjorde litt vondt å lese innlegget ditt. Det finnes så mye som er trist.
slike innlegg som dette gjør bloggen din til en favoritt. Dette er nydelig, og helt nødveendig på en sliten og grå søndagskveld.
fineste innlegget jeg har lest
Så utrolig nydelig - og sant! ...sagt.
dette er litt lenge sidan, men då eg var i Paris var vi innom en dyrebutikk, vi måtte berre sjå. der var katter og hunder i tillegg til fugler og marsvin, og i dei fleste bura var der 2 dyr eller fleir. Men i eit bur satt ein ensom bulldog-kvalp..kvit og fin, med store blanke auge. Og det tristaste var når den plukka opp leiken sin, og berre slapp den rett ned igjen på golvet.
Forferdelig trist! Ville berre ta han med meg til Norge med ein gang!
http://blogsoft.no/trackback/ping/19523518