godteriminner.

---

kommentarar:

mitt beste godteriminne er frå då eg var ca ti år. eg og bestevenninna mi hadde fått store store godteriposar av mormor med surt og søtt. og for at ingen andre skulle få smaka, sprang me ut i den største (og finaste) blomsterenga me fant, og låg der og åt godteri. me skravla litt, også lo me litt. etter nokre timar med godteri og fnising, tok med på oss tøyskoa og lista oss heim. det er det beste godteri eg nokon gong har smaka. spesielt dei søte, små skumgummi hjarta.

Då eg var så lita at eg nesten ikkje huskar noko, kom ei fin tante og ein kjekk onkel heim frå USA. USA liksom. Det måtte jo vere mange mil borte, til og med. Og med til meg hadde dei ein slikkepinne som i alle fall var større enn hovudet mitt, og eg vart så glad så glad då eg skjøna at eg skulle få eta heile vidundaret og ikkje dela med nokon.

Det vart sår på tunga, men det var verdt det.

Hver lørdag, da jeg var liten, fikk jeg et kinderegg til barnetv. Men rutinene for å få kinderegget var strenge. Regelen var at jeg måtte vaske hender før jeg fikk kinderegget. Jeg måtte løpe ut på kjøkkenet, og mista dermed tyve sekunder av Mr. Hiccup, så får å spare tid pleide jeg bare å skru på vasken og for så å skru den av igjen. Uten å vaske hendene. Dette ble oppdaget og den nye rutinen ble slik: Jeg løp ut på kjøkkenet, skrudde på vasken, løp tilbake og la den lilla handa mi i den store neven til pappa som skulle kjenne om jeg virkelig hadde vaska hender. Nå er jeg stor og kan spise så mye kinderegg jeg vil, men de smakte bedre før, da det var litt mer action knytta til lørdagskosen.

Mitt fineste godteriminne er fra da jeg var ca 7 år, det var sommer og jeg var hos min mormor og morfar. Morfaren min var mitt yndlingsmenneske i hele verden, og han pleide å ta meg med på nærbutikken og kjøpe de små sjokoladefigurene, de som nå bare finnes i jula og påska. Sånne harepuser og julenisser, bare at da var de blomster og små soler og jenter og gutter og hadde bare rett og slett fint papir. Så henta vi mormor og kjørte tur til det fineste vannet i verden og jeg husker at jeg gjemte sjokoladene nede ved beina mine i bilen sånn at de ikke skulle smelte, og de lå i en pose som var gjennomsiktig så jeg kunne se det fine papiret med alle fargene. Vi satt ved vannet og jeg spiste sjokolade, brettet ut papiret og så det glinse når det fanget solstrålene, sånn som skotuppene til morfar. og så at fiskene hoppet i vannet og tenkte at sjokolade kanskje aldri ville smake så godt som den gjorde akkurat da.

Det året jeg fylte tolv bodde jeg i USA. En av de første dagene etter ankomsten dro mamma, pappa og jeg i nærmeste butikk for å handle inn litt nødvendigheter (mat). Jeg vandra rundt i butikken og fant fram til hyllene der godteriet var; og der stod jeg - lenge - og bare glante. Dette var ikke en veldig stor butikk, men den var mye større en alle butikker jeg hadde vært i hjemme i Norge likevel.

Etter en stund fant mamma og pappa meg der jeg stod og måpte foran hyllemeter på hyllemeter med alskensk godteri jeg aldri hadde sett før. Pappa sa at siden det var første gangen i butikken og sånn, skulle jeg få kjøpe litt godteri - for å smake. Jeg la en pakke Jolly Ranchers og en Hershey sjokoladeplate i handlekurva.

Det ble en del turer borti godterihylla de første ukene, og både mamma og pappa og jeg fant etterhvert våre egne favoritter (jeg husker ikke hva alt het).

:)

Da jeg var liten, pleide farmor alltid finne på leker til oss barnebarn. Hun pleide å stå i kjøkkenvinduet i 2.etg og heiste ned en kurv til oss med loffskiver med sirup på, bittesmå flasker med saft, og sjokolade til "dessert". Også pleide hun å riste buksen til farfar, sånn at det datt ut masse småpenger på bakken, som vi plukket opp og kjøpte Bugg på butikken :) Masse gode minner med henne!

Da jeg var helt aleine i usa og hade fæl vertsfamilie og var mest aleine i hele verden fikk jeg en godterikurv av naboene til påske.

Naboen var liten og tykk, som amerikanere flest, men hun hadde rødt hår og en t-skjorte som sa "i wouldnt bear arms for anything". Hun lo så høyt at noenganger hørte vi det gjennom veggene, og da ble Vertsmor sur, og jeg ble glad.

Kurven hadde sjokoladekaniner, og mange små egg som smakte både surt og søtt. Kurven var lilla, med gult løyfebånd og på toppen av alt det gode godteriet lå en liten påskekaninbamse som jeg kunne klemme alle nettene jeg gråt og ville hjem. Men best av alt så lå det en melkesjokoladeplate fra Norge i bunnen, fordi hun trodde jeg trengte litt hjemme.

Jeg vet ikke hvordan de fikk tak i den, eller hvordan hun kunne vite at alt jeg trengte var en liten kurv med sjokoladeegg og harepuser, men det er det beste minnet jeg har fra den tiden. Og det beste godteriet jeg noen gang har smakt.

Julianne

Å sitte på stuegulvet hos Mormor og Morfar, stuegulvet med det ruglete teppet med tråder, og se på TV med avdøde kusine. Og være i hundre når bestemor kommer med en kaffeskål til hver av oss med lørdagsgodt: en stripe mørk kokesjokolade, noen seigmenn og litt mandler. Som liten ble jeg så klart kjempeskuffet. Jeg ville ha marsmallows, eller stratos så klart! Men allikevel, så sitter det lørdagsgodtet i minnet ennå, fordi det faktisk smakte så godt, og det var så god stemning.

Det var en gang for et par år siden at jeg skulle være på TV og jeg var så nervøs rett før opptaket, og NRK-bygget på Marienlyst var bare en diger labyrint og jeg hadde skiftet klær og gikk og tuslet rundt og rundt i de endeløse gangene og havnet til slutt inne i et gymsalstort lager der det sto kulisser og rekvisitter stablet oppå hverandre i det uendelige, og jeg sto og bare glante til ei grei prosjektlederdame kom inn og spurte hva gjør du her inne, går det bra med deg, og jeg sa ja, men jeg er så nervøs, og hun spurte er det noe du trenger, og jeg sa har dere sjokolade? Og det hadde de, så vi fylte en stor blå bøtte med sjokolade og tok den med inn på bakrommet og delte ut til alle deltakerne, og selv om vi holdt pusten og var dødsnervøse, så husker jeg spesielt én sjokolade, en sånn med bringebærfyll, og jeg tygget av bunnen og vippet ut fyllet med tunga. Det er så mye jeg husker fra den dagen at jeg ikke kan skjønne hvorfor ikke sjokoladen har blitt overskygget av andre minner, og sjokoladen var ikke engang så utrolig god, men den var tross alt akkurat det jeg trengte der og da.

Og slik er det.

Jenny

Mitt fineste godteriminne er fra barneskolen. Vi gikk alltid fire-fem stykker sammen på veien til og fra skolen. Det fineste var å finne ei tomflaske på veien hjem, for da kunne vi gå på "Svein'ern", den lokale kiosken, og kjøpe restegodteri. Jeg husker vi sto der på tå mens Svein (som jeg antar han het, kioskeieren) tok fram den litt magiske boksen med rester fra alle de andre boksene også fikk vi 2 store øser med restegodteri i et kremmerhus for bare en krone. Det ble behørlig delt på veien hjem, og på slutten var det bare å slikke på fingrene for å få med seg det siste pulveret nede i posen.
Jeg husker fortsatt hvordan det smakte både søtt, surt og salt samtidig av alt godteriet i resteposen. Nå er det ikke noe "Svein'ern" mere, men jeg smiler likevel litt hver gang jeg passerer der den brukte å være.

Mitt fineste godteminne er fra da jeg var liten og mamma jobbet vakter på sykehuset.I mitt lille barnesinn tenkte jeg at jeg nesten aldri så henne, og når hun var hjemme var hun ofte fryktelig trøtt. Men i blant kom hun hjem fra sykehuset med små godtegaver. Sånne rosa slikkepinnepomader (hvis noen husker dem) og banansjokolade (som ofte var blitt most i vesken hennes etter den lange togturen). Det var så fint å se henne og jeg følte meg trøstet av at hun husket på meg og tenkte på meg på vei hjem.

Mitt fineste godteriminne har alltid vært lille julaften når jeg har hengt opp strømpa på veggen og gått og lagt meg, jeg og broren lå alltid og fantaserte om hva vi skulle få, ba til Gud om at vi måtte få det vi ønsket oss. Julaften morgen våknet vi av ilende spenning klokka 6 og løp for å se hva vi hadde fått, vi delte gledene og satte oss for å se på julaften. Nå er jeg og broren min 16 og 17 og gjett hva? Vi har fremdeles store forventninger til hva vi får, i alle år har det vært sånn. Hihi.

Når jeg og broren min var på besøk hos mormoren vår på Rørvik, fikk vi alltid penger av henne for å gå på den gamle butikken og kjøpe kinderegg. Hun måtte alltid tegne kart til oss, men da hun ble syk måte vi finne veien dit selv, og vi gikk oss vill i rørvik med kinderegg i lommene. Også etter å ha gått lenge fant vi en utsiktplass utover hele sjøen, og det var så vakkert for solen lyste opp sjøen så den glitret og smilte på en måte til oss. Jeg og broren min ble enige om at kindereggene vi spiste på utsiktplassen, var de beste kindereggene vi noen gang har smakt. Jeg har aldri funnet utsiktsplassen igjenn, uansett hvor mye jeg har lett.

Mitt fineste fine godteriminne er den gangen jeg og venninna mi skrapa sammen penger for å kunne fylle en boks med smågodt. Du vet, en sånn til 55 kroner. Men på veien hjem fant vi ut at mammaene våre ville bli sure, så da gjemte vi oss i en liten trehytte noen andre hadde bygget, og delte helt helt likt. For det var veldig viktig den gangen. :)

Da jeg og familien bodde på gård da jeg var mindre hadde vi litt dårlig råd. Vi hadde ikke akkurat mye penger til lørdagskos. Men, hver lørdag fikk jeg en tier å kjøpe lørdagsgodt for i gårdsbutikken som den snille gårdskona drev. Da hadde jeg råd til 20 fløtekarameller som jeg delte med søskenflokken min på 4 stk. Fløtekarameller er fortsatt favorittlørdagsgodtet mitt.

Det beste godteriminnet mitt er da datteren min skulle smake sjokolade for første gang. Tror hun var akkurat fyllt et år, og først var hun kjempeskeptisk, men så ble øynene hennes kulerunde. Hun flakset med armene, slevet i brune strømmer og gliste og lo om en annen. Åh!

Året før ifjor ferjet jeg jul hos mormoren min i Kristiansand for første gang og da sto alt julegodtet framme hele tiden. Det var en skål som sto ganske ensom og var nesten ikke blitt tatt av, så jeg smakte på hva det var. mandel med sjokolade med kakaopulver. Det var gudommelig, men problemet er ingen husker hva jeg mener når jeg nevner det. Så iår skal jeg prøve å lage noe lignene selv. Jeg begynner å sikle når jeg tenker på det...

Når eg va type fjorten så va eg litt forelska i ein gutt som bodde i Ohio. (Eg bodde i norge, så det va litt vanskelig). Me prata kvar dag på msn og på mail, og av ein eller anna grunn kalte han meg candychick. (det hadde nåke med dei candykingposene ein får i butikken å gjøra) og ein dag så sa han at mor hans sku på besøk til norge. Eg fikk ønske meg absolutt ka som helst som han skulle senda med mor si, men eg klarte ikje å komma på nåke, og turde vel egentlig ikje sei at eg ville at han sku komma i staden for. Når mor hans endelig kom til norge så hadde han sendt med ein heil bærepose med amerikansk godteri. og midt inni der va eit postkort kor han hadde tegna seg sjøl som candyboy. det va fantastisk.

Da jeg var liten fikk jeg nesten aldri sove, så jeg pleide å liste meg ut på kjøkkenet i bare nattkjolen midt på natten. Jeg fant en stol å trø på for å nå opp til kjøkkenskapet, for der sto sukkeret (som var gjemt på hyllen som var høyest oppe, men jeg fikk tak i det like vel). Så gravde jeg frem en liten kaserolle med prikker på og en kartong med fløte og lagde verdens beste karamell. Jeg spiste den med skje rett fra gryta og brant meg ganske ofte men herregud, det var verdt det.

når eg va rundt 8-9 år så fant eg å ei veninna ut at me ville laga våras egen godteributikk:) me budde lang ute på landet, så ein måtte ellers te byen for å finna godteri. pappa hadde kontaktre, og ein dag kom han him med masse esker med forskjellig snop, åsså kjøpte han ein sånn tilhengar med vindu i (på ein måte). me selgte litt, men spiste mesteparten sjøl^^

oi ikke så lett. Har vel mange. Da jeg var liten og pappa kom hjem med store godteriposer som varte i mange dager. Det var alltid så hellig. Vi fikk ikke ta så mye av posene av gangen, men litt, og da skulle det altid velges med omhu.De lå alltid i den nederste skuffen som ble kalt "godteri skuffen". litt dumt i grunn, siden det var der det var lettest for meg og min søster og stjele fra, siden den var lavt nede og vi var små. Men som liten hadde jeg altfor stor respekt for mamma og pappa til å stjele noe som helst, så jeg tok aldri godteri uten lov heller. Og det gjorde det enda mer hellig i grunn, da vi fikk :)

Jeg elsket de gangene.

Mitt fineste minne er faktisk fra nå i påsken. Jeg har to småbrødre, som er sju og fire år. De er veldig forskjellige; den ene er mørk og den andre er lys i håret. Til påske får de alltid to påskeegg. Ett fra mamma og ett fra besteforeldrene deres.

Da vi var på butikken og de skulle få lov til å velge ut godteriet til påskeeggene deres, sa jeg på spøk til mamma med kunstig surleppe "Jeg vil også ha påskeegg."

Første tirsdag i påsken var bare jeg og mamma hjemme. Småbrødrene mine var hos besteforeldrene for å sove over. Jeg satt på dataen og ventet på at Frustrerte Fruer skulle begynne, da mamma kommer med et stort påskeegg i gull og legger det i fanget på meg.

I påskeegget var det knotts, hvite, brune og grå med lakrissmak, det var sjokolade og sånne gelefrukt bamser som jeg har elsket siden jeg var liten jente. Også var det en pose med forskjellig smågodt i.

Jeg ble så satt ut og overrasket over at JEG fikk påskeegg, siden jeg ikke har fått påskeegg siden barneskolen. Det første jeg sa var bare "Åi".

Påskeegget ble naturligvis delt i de sene kveldstimene etter gode ord og noen klemmer.

Det beste godteriet er som regel det man får i gave.

Mitt beste godteriminne er 17. mai som femåring og den fantastiske pæreisen. Jeg har aldri vært en av ungene som løper rundt og spiser is og pølse til de kaster opp på 17. mai. Men så oppdaget jeg pæreisen. Den smaker rett og slett som en grønn pæreformet sky.

Jeg begynte å gråte når de plutselig sluttet å produsere den, og 17. mai ble aldri den samme. Året etter gikk jeg i hver butikk, og den var borte. Jeg hadde rødt hår og masse fregner, og løp rundt i en grønn kjole. Og jeg fant ikke pæreisen. Mange hadde vondt av meg den dagen. Alle barna må da få favorittisen sin på 17. mai!

Da kampen om å få den tilbake startet, var jeg aktiv. Og vi seiret! Endelig er den pæresmaken jeg har savnet siden jeg var liten tilbake. Jeg synes personlig at smaken ikke er den samme, men det er bedre enn ingenting. Pæreis <3

mitt beste minne fra godisverden er fra min pappas hjemsted. Han er vokst opp på gård og der var det bare en pitteliten butikk, og butikk damene der hadde røde fine forkler. Hun ene het Erna og hadde stort hvitt krøllete hår. Bak kassen hadde de 10 bokser med smågotteri i. Når jeg var der å handlet sammen med farmor fikk jeg alltid 5 kr i smågotteri. Fine Erna plukket alltid kun de mørkeste skogsbærne til meg, for 5 kroner i et kremmerhus. Det er ganske mange mørke skogsbær. I dag når jeg plukker de selv i butikken, plukker jeg bare de mørke og de smaker ennå like godt :)

Jeg var ti år, og lå tre uker i respirator. et par dager etter at den var tatt av, hadde lillesøster bursdag, og den ble feiret på sykehuset. jeg betraktet det hele fra sengen, ettersom jeg var lam i det meste av kroppen. Jeg fikk egentlig ikke lov å spise noe som helst, næringen fikk jeg gjennom slanger. Men da jeg og søster ble alene på rommet, fikk jeg to operaminter, to lilla, da sykepleieren måtte en tur ut. kan ikke huske at de smakte bedre enn akkurat da, etter to måneder på sykehus.

Natten etter drømte jeg om skyer av sukkerspinn med nonstop på. selv fløy jeg rundt på en som var rosa.

Hmm, et av mine beste og fineste godteriminner må være fra den gang da, mamma jobbet som stuepike på hotell og på hjemveien hadde hun plukket opp masse flasker ! (Haha, søte,lille mamma ).. Så hver gang hun kom hjem med masse flasker,løp alltid jeg og venninna mi bort på " senteret " for å fylle opp hver vår pose med smågodt .. Og vi pleide alltid å sette oss på benken, bak skolebrakka for å spise,sånn at ingen så oss - for da slapp vi å dele med resten av verden .

mitt beste godteriminne var da jeg var 12.

jeg var i provence, i en liten by som het lorgues.

der, gikk jeg og mamma, midt i den lille, koselige landsbyen. plutselig fikk vi øye på en knallrosa, liten godteributikk. det var så masse godt der, men jeg hadde ikke penger. jeg fikk en euro med mamma og kjøpte meg en liten karamell. den VAR så god. hadde ikke smakt godteri på flere dager, så denne var den beste jeg har smakt :D

mariell, kan jeg skrive ned to, eller tre minner? eller er det juks?

Jeg og søstrene mine var på besøk hos storesøster'n vår, som da bodde i Kongsvinger. Siden Kongsvinger ikke er så langt unna svenskegrensa, dro vi til Charlottenberg for å handle. Vi var selvfølgelig innom godisfabriken, og storesøster Trine sa at vi kunne fylle hver vår pose med godteri, siden det var så billig! Jeg og de to andre søstrene mine, ble superglade såklart. Og vi kjøpte hver vår pose FULLE av sånne evighetskuler. De veier jo masse, så det ble ikke så billig som Trine hadde trodd :)

Mitt finaste godteriminne som eg aldri kjem til å gløyme er 12 år gammelt. Eg var liten og på besøk hos besteforeldra mine som bor 200 mil unna. Det var sommer og fint vær, og eg øvde meg på å sykle på gardsplassen, rundt og rundt i store sirklar. Bestefar sat på kontorbua med døra åpen så han kunne følge med, samtidig som han spelte kabal på pcen (og eg var alltid like fascinert når kabalen gjekk opp og alle korta spratt ut av bildet). I skrivebordskuffa hadde han bestefardrops, sånne rosa og grøne skjellforma fra Brynild som smakte så herleg syrleg at det kilte i kinna berre eg tenkte på dei. Og for kvar runde eg klarte å vingle rundt den store gardsplassen på den lille sykkelen fekk eg eit drops. Det er eit av dei finaste minnene eg har med bestefar, og det var sånn eg lærte meg å sykle.

"hysj,kjem det nokon?"sa du.

"nei det er trygt" svara eg frå innsida mens eg stappa ei til flaske ut frå katteluka i kjellaren. Katten mjaua og strauk seg inntil beina mine, men eg hadde ikkje tid til kos. dette var eit hemmeleg oppdrag som måtte gjennomførast med stil og kløkt. Når det gjaldt snop, så var me dønn seriøse,alltid på jakt. i god gamaldags olsenbanden-stil hadde snopesuget tatt overhand. planen: me skulle stjela flasker frå kjellaren, smugle dei ut or katteluka, eg på innsida du på utsida,me skulle pante dei og kjøpe så mykje snop me berre kunne ete. det var ein herleg plan. og når me kom dragande på eit lass med flasker på kiwien som låg oppi svingen,då smilte kiwi-mannen godt i skjegget. me rekna på kva me skulle kjøpe og brukte opp alle pantepengene på krona.

etter det var gjort klatra me opp i eit tre, eller på palle-tårnet bak kiwien. der kunne me sjå alle som gjekk forbi,høyre om mødrene våre ropte,og alle kunne antagelegvis sjå oss og, men me spionerte jo på dei. milkyway roller var favoritten,men bugg,tyggiskuler,stratos og lovehearts-leppestiftar skulle også nytast. og me nøyt fangsten og utsikten. det er eit av mine beste minner, eg trur det er ditt og. for når me går forbi pallane bak kiwi no, tolv år etterpå så berre ler me samtidig og tenker at snop, det var seriøs bisniss det.

mitt fineste godteriminne er fra da jeg bodde i syria. på den skolen jeg gikk på fikk man ikke lov til å ha friminutt dersom man ikke var ferdig med det arbeidet man holdt på med i timen(e) før friminuttet. en gang måtte jeg og ei jente i klassen sitte inne i friminuttet og skrive om hellen keller, og læreren vår satt inne med oss. da alle de andre elevene i klassen hadde gått ut smilte hun så lurt, og åpnet en av skuffene i kateteret. hun sa at hun hadde spart noe godt til oss, så tok hun opp to snickerser og ga en til hver av oss. jeg syntes egentlig at hun var kjempeskummel, men etter det friminuttet fant jeg ut at hun egentlig er en av de snilleste menneskene jeg noen gang har møtt.

da jeg var liten pleide morfar å gi meg 10 kroner hver gang han var på besøk, og det blei en liten tradisjon at den pengen ble brukt på pikekyss til meg og venninna mi. det var akkurat nok til ett pikekyss hver. vi gikk hele veien til bakeriet som lå ned bakken, litt til høyre, rett fram, og over veien, og på veien hjem tok vi musebiter av pikekyssene så de ikke skulle bli borte så fort.

Å, mitt beste godteriminne er ikke spesielt gammelt. Det var i fjor høst, like etter at jeg hadde møtt kjæresten min(vi gikk på folkehøgskole sammen) Vi var på tur med klassen i seilbåt, og skule overnatte. Da vi kom i havn var det mørkt og de fleste hoppet i land for å gå litt rundt. Kjæresten min tok meg i hånda og sa

"Kom, vi går for oss sjøl"

Det kriblet helt sykt i magen min, for jeg var helt fortapt forelsket. Og så fortsatte han -

"Og eg har ein Troika i lomma!"

Så gikk vi og satte oss på noen steiner på den andre siden av havna. Det var nesten helt mørkt og veldig stemmningsfullt. Vi susset og koste og delte troikaen.

Vi er fremdeles kjærester, til tross for at han bor i Sogn og jeg i Nordnorge(for øyeblikket i det minste). Jeg savner han helt forferdelig mye. Troika er liksom "vår" sjokolade, og jeg skal kjøpe en når jeg drar for å besøke han. Herregud som jeg gleder meg!

jeg husker en gang da vi bodde i oslo, og jeg hadde tremenningene mine på besøk. det skjedde ikke så ofte, så vi hadde fått is, brus og saft, og godtepose på deling. vi var kanskje små, men både jeg, helene og henrik var allerede små stabeist - med klare meninger om hva vi likte best. fra Malacoposen tok jeg svart båtlakris, helene kapra all sitrongul vingummi, og henrik ropte ut at "alt som er rødt er mitt!"

vi fordelte godteriet oss imellom, fint at alle likte forskjellig, og klukklo da det viste det seg at drikken vi likte best matcha hvert sitt godteri på en prikk! husker mamma tok bilde av oss når vi satt der, hyperaktive unger fulle av sukker og latter. jeg med alt i svart - lakris i godteriskåla og cola i glasset, helene hadde gul solo og gul vingummi, og henrik med rød saft og røde bringebærdrops.

Gjennom en vår, sommer, høst og vinter noterte jeg i en liten blå bok. Ting han ønsket seg. Drømte om. Men kanskje viktigst...hvilke smågodt han likte.

Røde kirsebær. Lakris formet som skateboard. Cola-føtter. Kritt. (...)

Det ble vår igjen, og boka ble med til godtributikken. Snirkleskrifta ble til en pose full av smaker og farger. Godtriposen ble med til postkontoret. Og postpakka ble sendt av sted. Dagen etter våknet en gutt til alt smågodtet han likte.

Han ble så glad, at hjertet mitt blir til sukkerspinn - bare jeg tenker på det.

Bestefaren min på snart 98 år bor i nordnorge og jeg får ikke sett han så ofte. Han er nordlending, jeg er bergenser, han er tughørt og skjønner ikke hva jeg sier. Blir litt vanskelig å snakke med han av og til. Men hver gang jeg kommer opp dit, helt fra jeg var bitteliten har han hatt en melkesjokoladeplate liggende som jeg får når jeg kommer. Så om jeg savner bestefar kan jeg bare kjøpe meg en melkesjokolade så føler jeg meg litt bedre.

Eg var berre fire år, men hadde likevel sikla lenge etter blåklubbene med sølvpapir som berre blei solgt på små, rare kioskar. Den sterke blåfargen, den ukjente smaken og gleda av å ete noko som mamma sa var farlig å få i seg, freista meg stadig. Ein dag skjedde det. Min beste venn, som då også var naboen min, som eg praktisk talt budde med, hadde fått eit lite spann med blåklubber i bursdagsgåve. Etter å ha hørt igjennom alle kassettane hans i to smertefulle timar, fekk eg ei. Og ei til. Og enda ei. Eg kunne aldri få nok blåklubber, og har sjeldan våre so takknemlig som eg var etter eit måltid beståande av nesten reint e- stoff. Sølvpapira frå klubbene blei teipa fast til senga, og nokre netter er eg sikker på at eg kunne ligge i timesvis og stirre på glansen dei skapte i måneskinnet.

Mitt beste godteriminne... Det er så mange!

Jeg og en venninnegjeng hadde overnatting når jeg var rundt 14 - 15 år, og vi hadde kjøpt inn masse godteri. Du skjønner kanskje at vi ble nokså kvalme; vi klarte ikke å spise opp alt iløpet av kvelden. Midt på natta våknet jeg og en av venninnene og spiste opp alle seigmennene og det lille av sjokolade som var igjen, og selv om vi ble så kvalme at vi nesten kastet opp, koste vi oss kjempemye og lo godt ved tanken på at de andre jentene kom til å våkne til tom godteskål.

De andre ble litt sure, men det var definivt verdt både mageknipen og sure blikk, bare fordi det var så koselig ^^

Då eg var liten overnatta eg ein del hos tanten og onkelen min då barnebarna var på besøk.

På laurdagane fekk me enten blanda snop (kindersjokolade, nokre lovehearts, Mentos, slikkepinne, nonstop osv) i fargerike tupevare plastikkskåler eller ein pose med Donald Duck godteri.

Om nettene sneik me oss alltid ned til kjøkkenet til tante og onkel medan me leikte ?De tre agentene?, men helst var me muser som var på jakt etter noko godt. Då me var nede på kjøkkenet fant me alltid seigmenn eller sjokolade, men me var alltid flinke til å ikkje ta for mange til å avsløre oss.

Jeg har veldig mange gode godteriminner (merkes godt på bilringen min også..), men i dag hadde vi spørretime til eksamen i morgen. Og da fikk vi vite at en stor del av eksamen i morgen kommer til å bestå av noe jeg overhodet ikke har lest eller sett på til nå. Så da var det bare å handle herlig ferdigpizza, bamser med paprika og cola til med seg selv i kveld slik at siste eksamensspurt skal bli litt enklere før jeg endelig får sommerferie i morgen. Bare jeg tenker på det blir kvelden mye enklere. :)

Jeg var i USA påsken 1999, da jeg var 6 år og gikk i første klasse på barneskolen. Vi bodde hos noen amerikanske slektninger et par dager, som også hadde barn på min alder. Påskemorgenen ble vi vekket med et brev der det stod at påskeharen hadde gjemt alle eggene sine i hagen. Vi løp ut i hagen så fort vi kunne og fant alle de søte, små og fargerike plasteggene påskeharen hadde puttet der. I eggene lå det små, supergode Jelly Belly beans, og de ble rettferdig fordelt mellom oss. I ettertid fant jeg Jelly Belly beans i Oslo, havnet i ekstase, og det er nå favorittgodteriet mitt :)

Det beste minnet mitt, må være en av de første opplevelsene med godterienes verden. Jeg husker det nemlig den dag i dag! Jeg var ikke blitt særlig stor, og vi var pakket i bilen hele familien for å dra på ferie. I de to forsetene hadde foreldrene en pose med forskjellige småsjokolader, noe som selvsagt vekket interesse blant den bakerste raden også. I det vi kjører inn i den lengste tunnelen på turen, spør jeg derfor om jeg kan få låne posen litt. "Jeg skal bare lukte". Den ble sendt bakover, og i det vi krysser utgangen av tunnelen gløtter de bakover på den lille sjokoladeglade datteren i baksetet som bare skulle lukte litt. Halve ansiktet var stappfullt av sjokolade, så de kunne trygt konkludere med at her var det gjort litt mer enn hva som var sagt! Men fra da av har det alltid vært dette minnet som har poppet opp i hodene når store godteriskåler er satt på bordet..

Og, ja. Det er jo enda et minne som smyger seg inn blant "de beste godteriminnene" - nemlig at omtrent hver gang jeg og min søster besøkte bestefar, ba han oss om å gå å se i skapet på kjøkkenet. Der, oppi en mugge, lå 4 små og søte eventyrsjokolader fra Freia parat - det slo aldri feil. Når vi var på hytten sammen pleide vi dessuten å gå turer med bestefar i skoene der, og da vi hadde gått et stykke satte vi oss ned på den stubben vi måtte finne. Der trakk bestefar frem en lur mine, åpnet jakkelommen sin fra innersiden og dro frem en hel, deilig Melkerull. Det var turene med bestefar som var sommerens evigvarende minner!

Eg hugsar då eg var mindre, så laga alltid mormor karamellar og drops av ulike slag. Ein gong hadde ho laga gule, sitrondrops. Eg og søskenbarnet mitt, Tina, åt opp alle. Mormor blei litt sint, men så kom ho over det og laga fleir gule sitrondrops som me kunne ete.

Mormor døydde, men eg har oppskrifta på sitrondropsa, og no har eg ein tradisjon å lage dei kun til jul sånn at eg ikkje kan "ete dei opp" og bli lei av smaken.

mitt beste godteriminne må være da jeg og broren min var små.

vi hadde hver vår store boks formet som en legoklosse, min var rød, hans var blå.

hver lørdag når det var tid for godteri, fant vi frem boksene våre, og satte oss ned på gulvet.

pappa kom inn med en godteripose, og delte ut snopet helt likt, mellom oss. hver lørdag.

det var så fint, savner det...

mitt finaste godteriminne er frå 2000, eg og mor mi var på eit torg ein plass.. hugsar ikkje kvar :P og i såg ein mann med sukkerspinnmaskin, han hadde ein flosshatt på seg og ein sånn "dirigent dress" han var kjempe snill. eg og mor mi FEKK kvart vårt sukkerspinn. han hadde og veldig mange store fargerike kjærleik på pinnar. sidan den dagen har eg hatt eit veldig romantisk forhold til klassisk godteri <3

Mitt beste godteriminne er fra julen i 2007. Jeg husker jeg hadde fortalt min mormor at jeg var så glad i Kinder egg! Så min mormor hadde sett en annonse i ett blad hvor de solgte store bokser med kinder maxi, så hun kjøpte 3 bokser med 50 kinder maxi barer i! 150 kinder maxi sjokolader forsvant på 5 dager :-)

eg kan vel ikkje sei eit spesifikt godteriminne, men eg hugsar godt kor fantastisk det var kvar laurdag når eg og lillesøstra mi fekk 20 kr kvar som vi kunne bruke på kva vi ville. Sukkerspinn, sjokolade, saft, drops i alle fargar eller kva vi måtte ønske oss. Det enda alltid opp med at eg sat med sjokolade i heile ansiktet og såg på barnetv og kosa meg.

Mitt beste godteriminne er fra da jeg var i New York City. Himmelens sluser hadde åpnet seg og jeg og familien min løp for å finne et tørt sted. Endelig så vi en butikk som var åpen, og vi stormet inn. Det viste seg å være en BBC-bygning der de solgte massevis av kopper og t-skjorter med diverse tv-serielogoer klistret på. Vi var klissvåte, men tok en liten titt likevel. Og det var da jeg oppdaget en superhøy vegg av Jelly Beans. Du kan tro jeg måpte! Så tok jeg og søsteren min en pose hver og begynte å "høste". De hadde alle slags smaker, alle slags farger, og tennene mine løp i vann. Gud bedre så tunge posene våres var da vi veide dem i kassa. Og så utrolig mett har jeg aldri vært på godteri. Vi hadde så mye at vi kunne ha Jelly Beans-krig og fortsatt ikke kjenne noe forskjell på posene.

Fra den dag av så har Jelly Beans vært yndlingsgodteriet mitt, men bare noe ekslusivt som jeg kjøper på ferier.

Jenny :)

Vi bor rett bak en gul kiosk, og en gang da jeg var liten, sprang jeg opp på denne kiosken og kjøpte en slags godteri-hamburger som var favoritten min.. Husker jeg sto bak garasjen vår i all hemmelighet og stappet i meg godteriet. Hjertet mitt hamret da mamma ropte "middag!", for jeg fikk ikke lovt til å spise godteri før middag, ikke på en ukedag heller.

Men hun oppdaget det ikke :-)

Mitt beste godteriminne må være alle de fine lørdagene hvor jeg fikk dra på butikken med mamma og pappa, velge meg ut akkurat det godteriet jeg hadde lyst på (valgte som regel lakris og/eller sjokolade, i og med at det er det beste jeg vet om i hele verden!!!!) for så å dra hjem å se barnetv og gomle i meg alt det gode jeg fikk på butikken! Herlige tider, altså! <3

Mitt beste godteriminne er fra barndommen hjemme på Svalbard. Når sola endelig kom tilbake i mars, pleide mamma å ta meg og min lillesøster med på små vandringer ute i naturen. Siden det ikke er trær eller andre kjente holdepunkter å forholde seg til, fulgte vi alltid taubanebukkene oppover fjellsidene eller innover dalen. (En taubanebukk er en høy konstellasjon i tre som fraktet kull mellom gruvene i gamledager). Mamma hadde med Kvikk Lunsj - sjokolade, og hun sa at når vi kom fram til den neste taubanebukken skulle vi få sjokolade og kakao. Og det fikk vi. Så lokket hun oss videre, og sa at når vi hadde gått forbi 3 og 4 og 5 taubanebukker skulle vi sitte ned igjen og spise sjokolade. Mens vi så på utsikten og speidet etter isbjørn :) Det var en god teknikk for å få barna til å like å være ute i naturen. Derfor smaker Kvikk Lunsj alltid Svalbard-tur <3

Jeg husker at jeg pleide å spille episoden "Pippi Långstump i godisbutiken" om og om og om igjen en periode da jeg gikk i barnehagen, flere ganger om dagen. Det var så mye fantastisk, gammeldags og uvanelig godteri i den butikken, og jeg drømte meg bort til 18 kilo karameller, colarullar, 60 klubbor, 103 sjokoladesigaretter, lakrisbåter, kokkosboller, bubbelgum, sega gubbar, polkagrisar, og røda remmar. Jeg tror noe av det som fascinerte meg mest var hvordan alt godteriet nesten rant ut av skåler og fat inne i butikken, hvordan Pippi for én gullpenge kunne kjøpe hele butikken, og jeg elsket de enorme godteposene med fargerike blomster på. Favorittgodteriet mitt var alle de søte dropsene og gummigodtene, , de luftige kokkosbollene, og selvfølgelig de røde og gule lakrissnurrene. Tenk å spille inn den episoden, det hadde vært himmelsk å bare fråtse i godteri og kaker på den måten Pippi, Tommy og Annika gjør... Du må nesten se herligheten selv, jeg legger ved en link til videoen. :)

http://www.youtube.com/watch?v=dffgPVyptZI

Mitt første og beste godteriminne er når eg var liten.

Eg hadde gått og sett på ein banan og sjokolade kjærlighet på pinne, eg ein dag fekk eg den.

Gjett om eg vart glad, då eg smakte på den!

Eg hugsar at då eg og bror min var mindre, brukte vi og mamma og pappa å gå små turar i ein skog like ved huset vårt. Då brukte eg og bror min å få leita etter små kremmarhus med godteri oppi. Dette skjedde ofte på laurdagar, og eg hugsar det var så spennande å få leita! :)

Som en 8 år gammel pike hadde jeg verdens beste pappa, og han har jeg ennå. Jeg hadde lungebetennelse og hadde ligget på sykehus i fire dager, jeg hadde endelig fått lov til å komme hjem, men feberen var skyhøy og fantasiene tok over virkeligheten. Jeg så for meg at det var hester på kjøkkenet og snakket i ett sett om krokodiller. Pappa skulle reise og handle og fant ut at han skulle kjøpe en pose med favorittgodteriet mitt - svarte krokodiller. Han satt seg på huk med en gul godteripose som knitret så fint og plukket ut kun svarte krokodiller. Pappan min var skjør med dårlig rygg, og han er stille og gjør ikke så mye ut av seg. Da han reiste seg opp så han at de hadde på andre siden av hyllen en egen godterihylle med bare svarte krokodiller.. og det hadde han sittet på gulvet og valgt ut krokodiller til meg. Men han syns det var greit, for han ville jo bare gi meg krokodillene jeg ønsket meg.

Jeg husker så godt hvor vanskelig det var å ha en godterikiosk på vei til og fra barneskolen. Så mange fristelser. Min beste godteriminne er fra en helt vanlig dag da jeg og min gode venn Fredrik gikk i femte klasse, og skulle ta følge hjem fra skolen. På veien fant vi en tomflaske. Vi tok den selvfølgelig med oss, og pantet den på butikken. Vi fikk femti øre for den. Jeg husker at jeg følte meg rik, og vi visste begge hvor vi skulle bruke femtiøra. Så vi løp til den lille, røde godterikiosken, og la femtiøra på disken og spurten damen hva vi kunne få for den. Vi ville ha noe surt, sa vi. Hun sa vi kunne kjøpe sure føtter, for eksempel. Vi sa ja!, og så sa hun at man får tre sure føtter for femti øre. Vi ble bekymra. Det er vanskelig å dele tre på to. Hun så på oss og smilte, og sa; dere kan få fire, dere, så får dere to hver. Det var fantastisk. Jeg husker vi tegna en tegning til henne som vi ga ved en annen anledning. Flott dame.

Mitt beste godteriminne var når kjæresten min kjøpe mitt yndlingsgodteri til oss, selv om han ikke likte det. Vi endte opp med å bite av det lange på godterismokkene og tok ringene på fingeren og siden den gang har vi vært godteriforlovet. ♥

mitt fineste minne er fra da jeg var rundt 5 år og var med mor på folkemuseet på bygdøy. Der skulle mor på et foredrag i ett av de nydelige gamle bygningene.

Jeg husker at foredraget var langt og at jeg var den eneste under 30 i rommet. Og det eneste jeg tenkte på var det at mor hadde lovet meg at vi skulle kjøpe et kremmerhus med godteri i den lille butikken etterpå.

men mannen som holdt foredraget, han ville ikke stoppe å snakke, og han snakket så lenge at mor sa at vi begynte å få dårlig tid og rakk ikke å dra innom for kremmerhuset.

Jeg husker jeg ble så lei meg. Men da vi var på vei ut i all hast for å rekke det vi skulle, stopper foredrageren oss og sier at et slikt stille, utholdende og søtt pikebarn hadde han aldri møtt før. Og tror du ikke han hadde et kremmerhus fyllt opp med godteri i lommen sin som han ville dele med meg!

For eit par år sidan, i sommarferien, so fann eg og ei kusine av meg ut at vi skulle gå rundt (på Sandane) med store, mønstrete sløyfer og dei største kosedyra vi kunne finne heime. For å sette prikken over i-en, so kjøpte vi store, fargerike slikkepinnar og sette oss ut på ein benk og berre naut at det va' sommar^^

mitt beste godteriminne er når mamma dro ned å kjøpte sjokolade til meg en gang da jeg hadde hatt verdens verste dag.. aldri har en sjokolade smakt så godt!

Mitt beste godteriminne er fra da jeg var sånn ca seks år gammel. Foreldrene mine hadde alltid vært veldig strenge med godteri, det var bare på lørdager og i bursdager, og da med måte, og jeg var så misunnelig på klassevenninnene mine som stadig gikk på kiwien med en tier og kjøpte vepsebol eller tyrkisk pepper. På sommeren reiste vi til østlandet og jeg og mamma dro på dagstur til Sverige. Der dro vi innom verdens største godtebutikk (iallefall for en sukkerutsultet seksåring) og jeg ble helt himmelfallen da moren min ga meg en pose og en spade og sa at jeg fikk ta så mye godteri jeg klarte på et kvarter. Jeg gikk fullstendig amok med alt godteriet jeg alltid hadde drømt om, spiste meg fullstendig kvalm på godteri etterpå og spydde i bilen og greier, men jeg brydde meg ikke i det hele tatt. Jeg var fullstendig lykksalig og jeg tror det er den beste godteriminnet jeg noen gang kunne fått av noen :)

Jeg har egentlig ikke noe spesiellt godteriminne, jeg. Men her har du litt godteri som torsdagspresang.

http://nysgjerrigper.no/filearchive/hvorfor_liker_gutter_aa_kysse_paa_jenterweb.pdf

Da jeg var liten dro vi til Sverige. Jeg fikk kjøpe en stoor pose godteri, masse hvit sjokolade og sure colaflasker. Mesteparten ble spist opp under bilturen hjem, mens jeg spilte Pokemòn.

Kjøpte dødsmange poser kjempebillige rosa pikekyss i Sverige. Dekorerte med dem overalt til bursdagsfesten min og spiste meg rett og slett kvalm på det. Pikekyss er fantastisk godt!

pappa var mye vekke på reise når jeg var liten. så hver gang han kom hjem igjen hadde han med seg godteri fra tax-free eller flyet, ofte sånn liten koffert med alt slags godt inni. og jeg ble så glad, så glad for han kom hjem og så glad, så glad for alt godteriet.

Mitt beste godteriminne er fra da jeg var lita jente og alltid brukte å kjøpe tyggiskuler fra maskina på kjøpesenteret. Likte alltid de røde best :-)

Elsker bloggen din, Mariell! Leser den hver dag. Du og "Han der fine" er så søte sammen :-)

Jeg har to:

1. Da jeg var liten fikk jeg alltid 10 kr hver lørdag til å kjøpe lørdagsgodt for. For meg var det ukens høydepunkt og jeg storkoste meg alltid. Men en sommerdag mistet jeg 10kroningen i gresset og fant den ikke igjen. Og jeg gråt og gråt og fikk så dårlig samvittighet. Men til slutt kom pappa, og så ga han meg bare 10 kroner til. Og det skjønte jeg ikke hvordan var mulig. To 10-kroninger på samme dag.

- Det var litt fint syntes jeg. Å bli så lei seg for en 10kroning.

..

2. Iløpet av sommeren 2008 ble jeg sammen med kjæresten min. Vi møttes ikke så mange ganger, for vi var ikke så ofte hjemme samtidig. Men nesten hver gang vi møttes, endte vi opp med å kline. I skogen, på en benk, i gresset, eller på badet, på en fest, når ingen så. Og han tygget alltid Extra Gul. Og lenge, lenge, minnet det meg om han, sommer og sene kvelder hver gang jeg luktet Extra Gul.

Mitt beste godteriminne er fra da jeg var omtrent tolv år.

Jeg hadde én venn hele barneskolen, men vi begynte å sli ifra hverandre da han innså at "jentelus" eksisterte. Men så kom valentinesdag, og jeg fikk et rosa, rødt og lilla (herlig fargekræsj) hjemmelaget kort med stempler, bokstavene feil vei fordi han ikke var flink til å stemple, glitter, og loete garntråd som pynt. I kortet var det festet en STOR, drepende søt kjærlighet som smakte e-stoffer og intet annet. Men siden den var rød og hjerteformet, med "I Love You" og greir på, ble den det beste godteriminnet jeg har hatt.

Det endte opp med at jeg ikke spsite den, fordi den smakte så vondt, men det var allikevel en nydelig gave:D

Mitt beste godteriminne er egentlig et tyggegummiminne. Jeg var fire år, og jeg og pappa var på biltur. Han tygget tyggegummi og jeg ville så gjerne ha en. Han sa at jeg skulle få en hvis jeg lovet på tro og ære å ikke svelge den.

Så da satt jeg der i baksetet på volvoen våres og tygget høylytt bare for å forsikre meg om at pappa hørte at jeg tygget. Da bilturen var over, roste pappa meg og sa at jeg var verdens beste til å tygge tyggegummi:)

Den eine gongen eg har sett på fjernsyn saman to av storebrødrene mine. Det viste seg at vi alle tre hadde kvart vårt hemmeleg godterireservoar på romma våre, og vi gjekk ein etter ein og henta meir. Fint!

Mitt fineste godteriminne er at jeg alltid fikk sitronbrus og Daim da jeg var syk som liten. Det høres kanskje ikke så spesielt ut, men på den tiden bodde vi på en øy og det var langt til nærmeste butikk. Allikevel tok foreldrene mine alltid den ekstra turen, og jeg fikk noe å trøste meg med mens jeg lå og feberfantaserte på den grå sofaen under dyna med rosa prinsessesengetøy på. Fint!

ein gong eg var mindre, 7, kanskje.. var eg på sirkus. eg åt 3 sukkerspinn.. når eg kom heim fortalde eg mor mi dette. ho fekk store auge, og sa eg ikkje kom til å klare og sovne.
eg svara berre at det skulle nok gå bra.
så gjekk eg og la meg, og mor mi hadde rett, eg klarde ikkje sovne, eg klarde faktisk ikkje stå roleg ein gong... : )

mitt beste godteriminne er fra barneskolen, da jeg og en venninne hadde en periode hvor vi gikk til nabodamen på 70 år og sang for henne hver dag. ikke for å glede henne - men for sjokoladens skyld. etter en uke gikk hun tom, så vi, godtesultne som vi var, kledde oss likegodt ut og gikk halloween. midt i august.

for et par uker siden fikk jeg vite at jeg får seks i standpunkt i rettslære. Jeg er så stolt og glad og fonøyd at jeg dro og kjøpte kvadratiske karameller som smelter på tunga. Selv om jeg er atten år, er det mitt aller beste minne. Følelsen av å ha fortjent de karamellbitene gjorde dem perfekte!

mitt beste godteriminne er da pappa hadde vært på en lang reise i kina. jeg ba han kjøpe med noe til meg. da han kom hjem hadde han vært på marked og plukket med seg massemasse kinesisk godteri! jeg fikk en stor pose full. jeg husker at nesten alt smakte forferdelig, men likevel var det kjempespennende og ikke vite hva godteribitene på kinesisk inneholdt! det var faktisk et godteri som så ut som en maiskolbe - som smakte mais. det å smake på nytt godteri som du ikke aner hva er, er en fantastisk opplevelse!

nei, vet du hva, alle mine minner med godteri er fine, jeg klarer ikke å velge ut ett spesielt...

Då eg var lita og hadde eitsifra alder, pleidde mamma med ujamne mellomrom å kjøpe sånne små melkesjokoladefirkantar (same storleik som dei med eventyr på i dag), med ei ku på ei eng på papiret, og legge dei mellom kjøkenhandkleda i nedste skuff på kjøkenet, så eg og broren min ville finne når vi leita.

Sidan skulle eg alltid leite etter denne smaken av første melkesjokoladefølelse mellom rutete nyvaska kjøkenhandkle i ei knirkete kjøkenskuff, men det er for alltid lukka inne i ein niåring sitt barnesinn og eit sennepsgult kjøken som vi forlet.

Jeg (og av og til broren min) pleide å leke "finne-ting-leken". Da gikk jeg rundt med en bitteliten lilla trillebår, og lette etter alt mulig. En gang fant jeg faktisk et bittelite skjærebrett og en sånn beholder til å ha salt i. Men jeg tror egentlig jeg tok det fra noen andres lekehytte, fordi jeg fant det inni en åpning mellom buskene... Jeg og broren min pleide også å plukke med oss sneiper som det fortsatt røk av, fordi vi trodde det var farlig. De gangene vi fant femtiøringen, enkroninger eller flasker å pante, løp vi alltid til statoil og kjøpte oss de rosa sure dropsene, som jeg ikke huske hva heter nå...kjempedrops(?) ellerno, for da kostet en krone. Nå koster de tre.

Mitt beste godteriminne er fra Danmark. Jeg var ca 9, og var der sammen med familien min, og besteveninna mi, og hennes familie. En dag bestemte vi oss for å dra inn til en by(vi leide et hus på landet), men uheldigvis begynte det å regne.. I en våt, tom, brosteinslagt gate fant vi en iskrem/godteributikk. Himmelsk! dansk is = <3 så da vi gikk ut der i fra, hadde jeg og bestevenninna mi de største, gode isene du kan tenke deg, i knasende sprø kjeks, toppet med krem, sjokoladesaus og godteri. åhh.

gjer mot andre det du vil at andre skal gjera mot deg.♥

Da jeg var cirka åtte år hadde bestevenninnen min dratt til Statene, og jeg hadde en skikkelig kjip sommerferie på hytta. Livet var generelt surt, men da jeg endelig kom tilbake til byen, kom bestevenninnen min på besøk med en gigantisk pose amerikansk godteri fra Willy Wonka Candy (:

Gjensyn + godteri = sykt kozz!

Vi satt og spiste smågodt ute i hagen i timesvis, men det var så mye i posen at jeg hadde masse igjen flere uker senere.

Jeg er vel kanskje for sen og sånn, menmen.

Jeg har ikke noe bestemt minne fordi jeg spiser godteri altfor ofte, og jeg elsker det | så | mye! Men hver gang jeg drar på kino bare MÅ jeg kjøpe salte skumpadder, for det er det aller beste jeg vet! Også ler jeg litt av meg selv fordi hele posen er svart fordi jeg er så vanvittig glad i lakris! (og bare så det er klinkende klart; kinoene har det beste lakrisutvalget, og det er egentlig litt synd)

da eg var lita, kanskje irundt 6 år, budde bestefar nede hos oss. kvar dag brukte eg å ga ned for å besøkje han, og alltid gjekk han til skåpen og fann fram smørbukk. dei var pakka inn i sånnt fint papir, og eg hadde kvar gong eit kjempe stort smil om munnen når eg gjekk ut døra igjenn!

mitt beste godteriminne e alle de gangene eg og pappa hadde barnsligdessert. barnsligdessert består av vanilje-is - pluss alt det en finner i skapet som e godt. gjengangere var non-stop, peanøtter, sjokoladesaus, karamellsaus og seigemenn men til tider slo vi til med sjokolade, chips eller smågodt. fine tider med en fin pappa som visste å skeie ut når en hadde fortjent det (så ofte som mulig). savner det litt.
__
slagord? more is even better.

Mitt beste godteriminne er fra når hele familien min var i Tyskland på den stoore godteributikken ( City Grossmarket) og jeg og søstra mi sprang som galne mellom hyllene og la alt vi ville ha oppi korgene våre og det var greit for foreldrene våre siden det var sommer og alle var glade :)

Mitt beste godteriminne starta ganske så trist. Eg hadde stjelt en sann her godteri som likna på en ufo med sann surt pulver inni, på lokalbutikken i Selje. Det låg mange sanne ufogodteriar ned i ein boks. Også når eg hadde ete den i skjul bak godterihylla so fekk eg så dårleg samvittigheit at eg byrja å grine. Også lurte butikkdama på kva som var gale. Og så ærleg som eg var, så sa eg til butikkdama at eg hadde stjelt ein godteri. Eg var bare 4-5 år og eg trudde at eg måtte i fengsel. Men så sa butikkdama at det gjekk fint, at det skulle vere vår hemmlighet, men det måtte ikkje skje igjen. Også gav ho meg en ny ufogodteri fordi ho tykte synd om utrøystelege meg. Og etter det har eg bare elska ufogodteria og dei har også minna meg på at eg aldri skal stjele igjen. Tenk om eg hadde komt i fengsel.

Mitt beste godteriminne var fra barnehagen. Alle visste jo at det ikke var lov til å spise godteri der, men likevel var det to tvillinger som hadde tatt med seg fire store, gule kjærligheter på pinne. Derfor gikk jeg og fire andre inn i et lekehus og tvillingsøstrene tok elle-melle-deg-fortelle. Jeg var den som ikke fikk kjærlighet på pinne. Jeg ble så lei meg at jeg hadde stor klump i halsen og nesten ikke klarte å snakke. Men klumpen forsvant da bestevenninna mi sa at "vi kan dele, vi." Så da satt vi der da, og sutta litt på den store, gule kjærligheten på pinne etter tur. Det er morsomt å tenke på at jeg kanskje skal begynne på skole med denne bestevenninna fra barnehagen, og at jeg kanskje får se henne igjen etter 10 hele år.

kommentarar som er krenkande mot meg eller andre vil ikkje bli publisert.

skriv noko fint her:

namn:
hugs meg!

epost:


blogg / heimeside:


kommentar
gjer mot andre det du vil at andre skal gjera mot deg.♥

Trackback

Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/19612083