kjærleiken, men i ein anna versjon.

---

kommentarar:

Åh <3

jeg blir så glad når du skriver slikt som dette.

det høres kanskje litt sært ut, men det er godt at du tørr. jeg liker de innleggene somer uten makroner og sukkerspinn minst like godt som de andre.

da er det litt lettere å tro på at du er ekte ( du er jo nesten for fantastisk) og det viser at det er greit å reagere.

det er greit å være trist, sint, eller å savne noen.

Hvis ikke kjærligheten var vond i blant, så kunne man vel ikke vite om den var god?

jeg har bare vært samen med min kjæreste i litt over èt år, og jeg savner ham iløpet av bare noen dager, og skulle ønske han alltid var her.

så når du Savner Jostein som har vært en så viktig del av livet ditt så lenge så synes jeg der er fullstendig normalt.

hvis du ikke hadde hatt noe som helst vondt pga. savn når han var borte så ville det vel kanskje vært litt rart.

Fortsett som du gjør Mariell, det er det som blir ekte, og det er det ekte som blir fint <3

klem.

Kjærleik er ikkje berre ein dans på roser - den har også sine andre sider. Takk for ein fantastisk fin tekst og eg håpar Jostein kjem heim snart :)

kjedelig at noen ikke klarer å beundre deg uten kritikk av ting de virkelig ikke har noe med å gjøre. såklart savner man, og hvordan man håndterer det er en privatsak. og paris alene er ikke noe problem, det skal jeg også. heia.

Jeg har nettopp rota meg inn på bloggen din, bare for et par uker siden, og jeg leser den hver eneste dag, plukker meg igjennom de forskjellige temaene. Jeg syns du skriver kjempefint, og på meg virker du ikke svak i det hele tatt. Du virker full av kjærlighet, og det er veldig fint å se. Nå er det heller ikke mange dagene til han er tilbake, flink er du. Det er ikke lett å være langt vekke fra en del av seg selv.

Gleder meg til å lese mer. Og håper du ikke lar alt det dumme folk skriver gå inn på deg.

Jeg synes at du er fantastisk! Fantastisk som tør å si at ting går innpå deg, og viser flere enn bare en side av deg selv.

Det å elske en person betyr at uavhengig hvor lenge personen er bort en time, en uke, en måned så gjør det like vondt. Det er sånn kjærlighet skal være. En dans på roser, men allikevel vondt på samme tid. Det å savne en du elsker er og kommer alltid til å være vondt! La ingen fortelle deg noe annet.

Du er et bra forbilde! Du er ekte, og ekte forbilder er det få av.

Men det kommer til å gå bra, husk på det. Så lenge verden inneholder fine kjoler, te på verandaen når det er høst, høre på samme sang om og om igjen og alt annet fint.

Bra<3

Det er trist, bare trist, at noen skal se seg nødt til å kritisere deg for at du har det vondt og våger å fortelle det. Det er modig og ærlig, det er å gjøre seg sårbar, og det viser nettopp at du er

- sterk.

Alle har lov til å være lei seg. Mange mennesker, inkludert meg selv, er jo også ofte veldig triste uten noen definerbar grunn. Skal de skamme seg for det, da? Nei.

Alle har lov til å være lei seg. Samme hva.

Og snart, snart kommer han hjem igjen.

xxxxx

<3

det går fint, det går bra, han kjem heim, du er sterk

Ber om orsak for at eg kan hende til dels har vore medskuldig i denne dumme situasjonen, med å vere i overkant krass og krigshissande i kommentarane mine. Du har såklart heilt rett i det du seier, vonar du ikkje byrje å tvile på det. Eg trur nok at det som er bra for "unge jenter", er nett det at du som lev eit så spanande liv, er så dyktig og som ein ser opp til, likevel er raus nok til å vise meir enn berre eit glansbilete av deg sjølv. Mange trur at alle andre har det bra og er så lykkelege med alt og lev perfekte liv, det er berre ein sjølv som er redd for å gå ut, er lei seg, eller har andre problem.

Visjonen din om å vere ein stad utan sinte kommentartorfelt og krangling er kjempefin. Det er så mykje negativitet elles på nettet. Og eg, som dei fleste, likar når du tør skrive om vonde og stygge ting. Kva er vell makronar og fløyel utan noko å måle det mot.

Birgitte: <3

<3

me blogglesarar elskar hjartesmiluniverset dei gongane du skriv om sukkerspinn og rosa skyar, men me elskar det like mykje når du skriv om det som er vanskeleg. denne bloggen handlar jo om deg, om det som opptek deg, og då er det sjølvsagt at du ikkje kan gå å late som om alt er fint kvar einaste dag når det ikkje er det. ingen har det fantastisk heile tida.

eg er heilt einig når det gjeld kva det er best for unge jenter å sjå opp til. heile livet vårt blir me oppfordra til å ta liten plass, til å skjule kjenslane våre, til å late som. eg tykkjer det er bra at du er ærleg, og at du skriv om det på akkurat den måten du gjer.

når kjærasten min er borte frå meg kan eg nokre gonger hylgrine i dusjen og slå handa inn i veggen medan eg høyrer på tom waits og har det fælt. alle reagerer forskjellig, og eg kjem ikkje til å la nokon fortelje meg at eg reagerer på feil måte.

du er sterk, vakker, flink og flott, og eit bra førebilete. sådetså.

Tror ikke alle skjønner at man innimellom må overdrive, forsterke og sette ting litt på spissen for å skrive gode tekster. Tekster som gjør inntrykk, og rører ved leseren.

Forfattere legger ofte mye av seg selv i tekstene de skriver, men det betyr ikke at alt de skriver er 100% selvbiografisk. Man kan ta utgangspunkt i egne følelser - vonde, fine, triste, sterke - og gjøre de enda vondere, tristere, etc. i en tekst.

det er bare bra at du skriver om ting som gjør vondt og som er vanskelig, at du er åpen og ærlig. jeg tror det både hjelper for deg og oss lesere. for, det finnes allerede nok av blogger som later som om deres verden er perfekt og helt uten sår og arr. sånn er det ikke. du skriver jo naturligvis mest positive innlegg, men ikke på en sånn "jeg har det så sinnssykt bra og alt er perfekt og jeg har det aldri vondt bla bla bla"-måte. for jo. du har det jo sinnssykt bra, men du legger ikke skjul på at du har det fælt innimellom også. og det er sterkt og modig og herlig. det er det som gjør deg til et forbilde. et utrolig bra forbilde.

superduperfint innlegg! <3 ååh, du er så fin og sterk.

nettopp! ♥

Jeg er så enig med deg :) Det er ikke noe galt å være avhengig av en person man elsker :)

Du er så inspirerende, og jeg syns du er sterk! :) Du er forbildet mitt i hvertfall :)

Du er topp! : )

eg har ikkje lest desse diskusjonane som det er snakk om, men eg tykkjer du har ein fin fin blogg og byrja lese den for omtrent eit år sidan fordi du skriv på nynorsk, men eg har haldt fram med å lese fordi du skriv så fint om alt frå makronar til kjærleik, på godt og vondt.

Ynskjer deg ei fin veke og ver sterk til han der fine kjem heim att til deg. Du er tøff og eg diggar deg! :)

Sånn kan jeg også våkne og ha helt angst i magen og hele kroppen og virkelig tro det er sant. Så kan den dårlige følelsen sitte i kroppen i flere timer, nesten hele dagen. Selv om han er der. Det er vel bare sånn det er for noen. Bra du skriver om det, det er så viktig!

Herregud, folk er så innmari teite. Du er heldig, det er det du er. Og disse personene kan få ut de sinna ordene sine et anna sted, og ikke ødelegge din finfine blogg med de.

<3 til deg

jeg håper du fortsetter og skrive somm du gjør, for du er den eneste som får meg til å tro på at kjærlighet finnes <3

Er det ikke deilig å kunne skrive ut alle sine følelser ? Jeg synes det er fantastisk. Ren terapi. Det å savne den man elsker er tungt og da har man rett til å skrive ned det man tenker og føler.

Sett noen mål for dagen som får deg til å tenke på noe annet, og vips så er han der hos deg igjen :)

Hør på fin musikk når du savner han ekstra mye. Du fortjener virkelig ikke drittkommentarer fra tilfeldige mennesker som bare skriver akkurat det de tenker... Ikke la det gå inn på deg! Jeg vet at det er vanskelig og at jeg selv hadde blitt veldig frustrert hvis det var min blogg og mine tanker! Men sånn er det vel noen ganger, dessverre. Du er absolutt en sterk kvinne, og det at du er avhengig av Jostein på godt og vondt er din egen sak som jeg synes du skildrer på en fantastisk måte! Du virker som et menneske som virkelig kan kunsten å elske...!

Love is like a flame, if a wind can kill it, it is weak. But if the love is strong the flame will grow by the wind.

<3

Jeg forstår så godt at du har det vondt, kjæresten min er også bortreist, kanskje ikke så lenge som din, men det gjør fortsatt forferdelig vondt! Jeg teller dagene, venter og venter, og gjør som deg: får støtte fra venner. Jeg må tenke på noe annet i mens! Det er godt å høre at du savner ham sånn. Da føler jeg meg mindre alene, jeg har liksom noen å dele savnet med, noen som vet hvordan det er, og det er jeg glad for! Takk for at du deler følelsene dine, du har faktisk rett i at du hjelper unge jenter (i hvert fall meg!). Klem til deg, hold ut<3

Eg trur at dei som skriv teite kommentarar om at du er ditten og datten, ikkje har opplevd ordentleg kjærleik. Dei veit ikkje korleis det er å ha ein person som er sjelevenn, bestevenn, elskar og kjærast på ei og same tid. Trur ikkje at dei må ha opplevd korleis det er når den du er mest glad i, som du har vore saman med i mange år og som du ikkje har vore vekke frå på lenge, reiser vekk å ikkje er der når du våknar og legg deg. Det er vondt, det veit eg.
Eg elskar kjærasten min over alt på jord, og sidan me bur ilag og ein av oss må vekk ei stund, gjer det vondt i magen og hjartet når me er vekke. Men gleda vert så god og stor når me endeleg sjåast igjen.
Eg har blitt så glad i deg og bloggen, sjølv om eg ikkje kjenner deg. Du er deg sjølv, og det er sterkt. Det er lett å seie at ein ikkje skal bry seg om kva andre sei, men eg sei det fordi;
Dei er berre misunneleg på deg, fordi du har noko dei ikkje har. Noko dei ønskjer seg så inderleg at dei må ta det utover nokon som har det fantastisk.
Du har kjærleiken. Og den kan ingen ta i frå deg.
<3

Du skriver innlegg som rører dypt i mennesker du aldri har møtt. Meg selv inkludert. Dette innlegget var intet unntak og vekker streke følelser i leserene. Nettopp derfor tror jeg folk kommenterer så ivrig, både kommentarer du opplever som negative og positive. De kommentarene som heller mot det negative kan være skrevet av purunge mennesker som ikke vet noe om ekte kjærlighet. Derfor kan det hende de ser seg nødt til å kommentere på noe de rett og slett ikke kan relatere til, dumt men sant. Ekte kjærlighet er så godt at det nesten blir vondt. Stå på alene og sammen med mannen i ditt liv. Må deres kjærlighet vare evig!

eg tykkjer det finst noko utruleg vakkert i å trenge nokon på den måten. det er ein kjærleik som det tek tid å lære å kjenne, og du er så heldig som har den. alt går bra.

det er din blogg, ikke vår. det er vi som er gjestene i ditt liv, ikke omvendt. du er din egen (og josteins) person. og du har lov til å føle alt du føler, og til å skrive akkurat hva du vil. og det vet jeg at du vet, og det er fint.

det er vanskelig med folk som ikke vet, men som tror de vet alt. det er som pappa sier; "ingen sprer så mye mørke som den som har sett lyset."

han kommer hjem igjen, og så slipper du å være halv på lenge lenge, håper jeg. tenk, så fint.

Mariell! Du er eit stort forbilde for mange! Dei dagane eg sjølv er trist, går eg inn på bloggen din og les gjennom gamle innlegg.. Du er så utruleg insprerande og fantastisk! Du veit det kanskje ikkje, men du lyser opp dagen til mange! Ikkje la nokon knekke deg, Mariell.. Du er vakker <3

Jeg får så vondt av å lese det for akkurat sånn var det med meg og min kjæreste. Forskjellen var at en dag var han ikke der lenger og mitt verste mareritt ble faktisk sant. Jeg "liker" denne siden med deg også, Fordi å bare lese om at han der fine er så fin og dere har det fantastisk sammen gjør at jeg har lyst til å grine for jeg blir sjalu på at du fortsatt har din, mens min er borte. Du er heldig og det her går bra, sammen er dere sterke.

Jeg skulle ønske jeg var like avhengig av noen som det du er. Kjærlighet er ikke en svakhet. For sammen er man mindre alene.

Du er tøff og du er fin :)

Glad mandag, Mariell!

kjære mariell. det går bra, han kommer hjem, og dere kommer til å smile og kysse og holde rundt hverandre og alt blir fint, det vonde går bort og erstattes av noe godt, så godt. det er ikke lenge igjen, bare tre små dager. (takk for at du er tøff og deler det som gjør vondt også.)

eg elskar at du skriv om det som er vondt, då føler eg at eg ikkje er aleine og at det er greit å ha det smertefullt, at ein ikkje treng å vere glad heile tida og at ein. har. lov. til. å. ha. det. vondt. sjølv om årsaken berre er ei tom shampoflaske eller ein syk bestefar. hjarte til deg<3

søstra mi har det akkurat som deg. hun og mannen har vært sammen i nesten ni år, og hun blir fortsatt så veldig, veldig ute av seg selv om han er borte bare to dager.

jeg skulle ønske jeg følte det sånn med min kjæreste.

du er veldig dyktig og sterk, mariell!

Ekte roser er nydelige, men de har også sine torner..

Og sånn er det med kjærligheten, og alt annet også den er fantstisk!! Men den kan også gjøre vondt..

Stå på Mariell!!

Du er sterk, det går bra og han er hjemme om ikke så lenge <3

Ha en hyggelig kveld:)

du og dette er så fint og jeg klarer meg faktisk ikke uten jeg sjekker tilogmed mange ganger om dagen, glemmer å kommentere, men smiler, og, dette, er en av de stedene på internett og forøvrig der jeg hele tiden liker, uansett, vondt eller makroner, jeg vil lese, være med, følge, tenke, og slik er du, du gjør så jeg må, tenke, skrive, smile med tærne og noen ganger gråte. akkurat slik vil jeg det skal være. ha en god og nydelig mandag, mariell, og se ut så utrolig fantastisk vakkert, litt som vakre menneskers sinn.

eg trur at det hadde vore særare om du ikkje hadde vore så avhengig av jostein. seks år er tross alt over ein fjerdedel av livet deres.

eg er einig med dei andre, de litt brutale innleggene uten makroner er på en måte finere. for verden er ikke alltid så fin, men man trenger det brutale sånn at vi ser hva som er fint.

du er ikkje eit dårleg forbilde, for meg er du eit av det største og finaste. berre fordi du er deg.

internett er et sted hvor feige, slemme mennesker som vil mene alt om alle fråtser seg vilt. ved å være kritiske og blande seg i ting de ikke har noe med, føler de seg bedre med seg selv fordi de vet at noen andre får det vondt. de elsker å si ting for å såre andre. derfor vil ikke jeg ha blogg. jeg synes du er utrolig sterk som gjør det likevel.

jeg synes det er utrolig fint at dere er så glade i hverandre. skulle ønske jeg elsket noen så mye som dere gjør. du har den fineste bloggen jeg vet om. ikke la deg sensurere av forståsegpåere som egentlig ikke forstår seg på noe.

så ufatteleg bakvendt at nokon skal kritisera deg for å, på din eigen blogg, skriva om kjenslene dine i eit veikt og sårbart augeblunk, og så bruka det mot deg for å få deg til å kjenna deg endå mindre. |:

det hadde vori forståeleg dersom det var slik at du faktisk trong ein liten vekkjar eller noko, men å sakna kjærasten sin er jo bare sunt.

Som de fleste andre som leser bloggen din, kjenner jeg deg ikke, men skulle ønske jeg gjorde det :)

Og selv om du får mange herlige kommentarer tror jeg ikke du blir sint for å få en til!

Samboeren min og jeg har bodd sammen i 8 år og en helg borte fra ham er fremdeles vond. Vi fungerer best sammen sammen sammen og jeg elsker at det er slik. I sommer var han for første gang borte i en hel måned og kropp og sjel verket etter ham hele tiden. (og jeg drakk nok litt ekstra vin den måneden ;)

Om noen som helst på internett av unge jenter er et forbilde for andre unge jenter, så er det deg!

Hurra for Hjartesmil, om hun er glad eller trist eller sint.

hej m, jeg er din store fan og sender bloggadressen din til alle lykkehungrige venner. i dag så jeg deg ved akerselva og blei varm og glad. kjør på, kör hårt. cybersuss.

jeg har aldri forstått hvorfor folk må legge igjen smått kjipe kommentarer på en blogg som ikke handler om politikk og andre ting man kan (og bør) diskutere heftig. Din blogg er personlig, og dermed blir kommentarene personlige også.

Du stråler. Du er fin og sterk og veldig menneskelig. Du tør å dele en del av deg med oss, og jeg synes det er kult å få innsyn. Og du deler ikke bare sukkerspinn og makroner, som du sier. Thank heavens! Kall meg bitterbirgit, men folk som bare skriver om hvor fantastisk livet er viser bare glansbildesiden. Og den er ikke så veldig spennende i lengden.

Det er kjipt å savne noen, tro meg, jeg vet. Men så er det ekstraekstra fint når man ser dem igjen.

<3

gjer mot andre det du vil at andre skal gjera mot deg.♥

Ahh! Kjenner igjen den! Å elske noen så høyt at det gjør fysisk vondt. Og det å være redd for at den andre skal dø.

Jeg har aldri vært så redd for døden som etter at jeg traff kjæresten jeg har nå. Det har aldri skjedd før, med noen kjærester tidligere. (Men så har jeg heller ikke truffet Mr. Right før nå, i voksen alder! ;-)) Og jeg har heller aldri vært redd for døden, i hele mitt liv, tidligere. Selv ikke når kjære personer har dødd fra meg. Faktisk.

Men med Mr. Right er ALT annerledes. Og jeg er livredd for å miste han. Hver bidige dag.

Det har ingenting med hvor sterk eller svak man er som menneske ellers. På egenhånd. Det har med kjærlighet å gjøre. Den type kjærlighet som ingen venner eller familiemedlemmer kan erstatte. Men den type kjærlighet som bare Den Riktige Kjæresten kan gi. Den som passer deg som hånd i hanske og utfyller deg, i alle kriker og kroker, og simpelthen gjør deg komplett.

Når man først er så heldig å finner den, skjønner man hvor dyrbar den er. Og man blir livredd for å miste. Sånn er det bare.

Hold ut! :-)

<3 <3 <3

du er min absolutt yndlingsbloggar i heile universet og eg elskar alt du skriver og publiserer, for alt er så fint, sjølv om det er alvorleg og tungt, eller berre at makronar er bra eller berre eit bilete, for du er så flink å kombinere alle elementane til eit perfekt heilheitsbilete, og difor trur eg du kjem til å bli ein fantastisk bra redaktør i eit av dei styrste magasinane i Noreg ein gong.

<3 <3 <3

og sjølv om mange allereie har sagt det; alt kjem til å ordne seg, han kjem heim og de kjem til å leve lukkeleg for resten av tida dykkar i denne verda. <3

gjer mot andre det du vil at andre skal gjera mot deg.♥

Du er tøff og nydelig og klok. Jeg er imponert. :)

Eg skulle skrive noko om kjærleik og korleis den opptrer i alle sine formar, men eg klarer ikkje å forklare det betre enn deg. Mariell, du er nydeleg, både med dei sløyfete og dei usensurerte sidene dine. Du har fått meg til å tru på kjærleik, og eg er deg svært svært takksam. Eg veit ikkje om det betyr noko, men du inspirerer meg til å ta sjanser, noko som har ført meg inn i det flottaste forholdet eg nokon gong har hatt. Og veit du, eg tillet meg sjølv å tru at eg fortjener det. Du er yngre enn meg, men eg ser opp til deg. Du er modig som lar oss ta del i kvardagen din slik du gjør. I frykt for å høyres altfor svermerisk ut, men eg vil takke deg. Det var berre det.

Jeg har ikke en like kjent blogg som deg, men jeg merker at jeg blir direkte sjokkert over hva enkelte mennesker får seg selv til å skrive i et kommentarfelt.

Men aldri glem at du ER et fantastisk forbilde. En stor inspirasjon for mange. Du er ei jente som hele bloggNorge har falt pladask for. Selvfølgelig er ikke din verden kun sukkerspinn og makroner. Men jeg elsker å late som den er det. Bloggen din gjør meg rett og slett lykkelig.

De som slenger dritt er bare dødssjalu for at du har kapra hjertet til han der fine :)

<3

Du er flott og fin!!!:)

Du er så flink til å skrive :) Jeg er også kjempeavhengig av min kjæreste, det er kjempekos samtidig som det er vondt noen ganger. Men ting ordner seg som regel alltid, å snart er dere sammen igjen å koser å har dte fint :D

Jeg synes det er så rart at folk reagerte som de gjorde. Alle har vært der en eller annen gang, enten kjæresten drar til Palestina eller at man drar til Kenya i to uker og savner pappaen sin kjempemasse (som jeg gjorde). Man har lov til å savne og å føle seg litt tom når man ikke har sine nærmeste rundt seg. Jeg tenker at det er rart hvis man ikke har de følelsene i det hele tatt. Jeg synes egentlig at folk som kommenterer på blogger veldig sjeldent prøver å sette seg i bloggeren sine sko, og se saken fra dens vinkel. Hvis folk hadde gjort det så tror jeg ikke det hadde vært så mye hat og dritt i kommentarfelta.

hei hjartesmil!

eg syns det er fint at du fortel kor mykje du saknar jostein, og kor fæl draumen din var. rett og slett. samfunnet vårt har eit fokus på at vi jenter må være sjølvstendige og for all del ikkje bli avhengige av kjærestane våre. det gir umiddelbart ei kjensle av dårleg samvit, dersom ein er ein sånn person som elskar med heile seg. det gjer nemleg eg og. og ja, eg er superavhengig av min kjære. og det tykkjer eg berre er eit mirakel i seg sjølv. likte så godt samanlikninga di med bestevener i barndomen, som reiser på ferie. for det er jo litt sånn... eg bur vekke frå min pus no, men reiser kvar helg på besøk. rett og slett fordi eg MÅ. sånn er eg.

Du er da et menneske som alle andre! :)Ingen, absolutt INGEN vet hva som foregår mellom to personer, bortsett fra personene selv.

Skjønner ikke helt hva som foregår, søting. Hvorfor er han i Palestina? Veldig glad i deg.

<3

eg tykkjer du er sterk og eg trur du er det sjølv om du berre skriv om fine ting. for eg trur ikkje det er mogleg å ikkje gå gjennom eit heilt liv utan dei ekle, skumle og urettferdige tinga. det skjer alle og eg tykkjer du har mykje mot og mykje fint i deg som velgar å sjå på det fine og det positive og legge ut så fine ord kvar dag. eg får mykje inspirasjon av å lesa bloggen din - ikkje berre innlegga om makronar og kjolar og alle dei fine tingane du gjer åleine og dei tingane du gjer med han der fine og alle venene dine. dei verker fantastiske dei også! håper du held fram med å vere sterk både med og uten han der fine heime, eg har stor tru på det! Gler meg til å lesa meir om Oslo og Paris og alt anna som fint. du har din eiga vri og det motiverar - uansett om det er sukkersøtt eller ikkje. du er kjempeflink og det går bra!

og ein ting til; bileta dine er så fine!

Eg vil seie takk for ein heilt fantastisk fin blogg!

Eg elskar å lese det du skriv, med eller utan sukkerspinn og makronar. Eg likar eigentlig ikkje og lese (har lest kanskje 1 roman i heile mitt liv) men det er noko med måten du skriv på som fengslar meg, eg må rett og slett bere lese ferdig!

Eg elskar også bileta dine (eg og vil ta så vakre bileter!)

Eg drøymer meg vekk når eg ser på bileta din og tenkjer; Vakkert!

Uff, jeg skjønner deg så altfor godt! Har nettopp bodd 30 mil unna kjæresten min i 6 måneder - og de som synes du er svak burde ta seg en titt på bloggen min for noen måneder siden! Jeg kjente ikke meg selv igjen en periode fordi alt jeg tenkte på var han. Når du er vant til å ha et menneske i livet ditt, hele tiden, er det selvfølgelig helt forferdelig å plutselig skulle være uten han eller henne.

Jeg tror de som sier du er svak ikke har vært i en slik situasjon selv. Noen ganger er savnet overvelmende, og da hjelper det å skrive det ut. Og jeg synes det er flott at du gjør det. Alle savner, og det er lov å savne. Man er ikke svak av den grunn. Og i alle fall ikke når man klarer å sette seg ned og få følelsene på papiret så flott som du har gjort!

Men noen ganger kan det være godt å savne litt også. Bare tenk at jo mer du savner han, jo bedre blir det å se han igjen. Vet at det er en fattig trøst, men det er sant.

Jeg tenkte jeg skulle gi et tips om hvordan du kunne savne han litt mindre. For eksempel så prøvde jeg å tenke på alle uvanene til kjæresten min, men det endte med at jeg følte meg som en kjærlighetssyk fjortis da jeg fant ut at jeg til og med savnet uvanene hans. Så ikke gjør det.

Prøv heller å tenke på alle de positive tingene ved å være litt for deg selv, det kan være litt godt innimellom. Les en god bok, se en bra film, kjøp ditt favorittgodteri, og hygg deg i ditt eget selskap ; ) Og for all del - spill masse jentemusikk!

Og han kommer jo snart hjem til deg ; )

tvert i mot synes jeg du er sterk!

stå på :)

Har ikke lest alle kommentarene, men fikk veldig lyst til å si at du er priviligert som kan lengte etter han der fine slik at det gjør vondt! Vi er heldige som kan elske noen så mye.

Kjæresten min var alt for meg, han døde for noen år siden og hele hjertet mitt har fuglt med han. Men han sa noe som var så utrolig fint: "Det er sunt å savne hverandre, uansett hvor vondt det gjør, for det gjør at vi ikke gjør hverandre til en selvfølge." Hver gang han var borte fra meg var det som å bli slått i bakken, og jeg vet hvordan slike ting føles. Det å kjennes ut som om man ikke fungerer alene. Men jeg er utrolig glad for at din kommer tilbake til deg, for å miste noen er en smerte som er så stor at man ikke føler noen ting. Ønsker dere alt godt, og ta vare på hverandre.

å, du er så himla fin! bloggen din er fantastisk

Jeg tror dette du beskriver i øverste del av innlegget, handler om innlærte mønstre. Når man har levd over lengre tid med ett mønster (en person), vil man selvsagt bli avhengig av det, og derav oppleve ting som dette når mønsteret for en stund sprekker. Jeg tror det er mer det enn noe slags begjær. Man får seg selv til å tro at livet skal være *sånn*, og når mønsteret svikter, faller rammene sammen.

åh, sånne drømmer er grusomme. det er jo ikke rart i det hele tatt at du savner han fine, jeg savner min når jeg ikke har sett ham på noen timer, selv om vi ikke har vært sammen i seks år eller noe. du er fin!

Hei! Eg les ikkje alt her og ikkje alle kommentarane. Men det er fint å komme innom til deg, for ein skjønar jo så inderleg vel at ikkje alt i verda (verken di eller heile) er makronar og hjarter, men det trengs faktisk nokon som anstrenger seg og orkar gjere verda bittelitt finare, bittelitt mjukare og venlegare. Og det gjer du, for så mange, og i alle fall for meg når eg kjem innom.

Takk for at du fins og vil dele deg litt med verda!

når nokon er ekte er det så vakkert! det treng ikkje vera fint, men det kan fult og heilt vera vakkert og vondt samstundes! å tillata seg å kjenna på følelsar, å vera ærleg og sårbar er noko som samfunnet vårt treng så sårt! i dette er du eit kjempesunnt førebilete for unge!

eg er veldig takksam for at du har vist oss lesarar denne sida av deg. å kritisera deg for å visa bitar av degsjølv ville vera som å kasta dei delane av hjarta du legg i bloggen din, i søpla. Eit hjarta kan romma så mykje kjensler, gode, vonde og skrikande slik som det du beskriver. Men er like fullt eit hjarta som er verdt å passe på!

eg veit det er lettare sagt en gjort, men: prøv å ikkje la dei kranglande kommentarane ta motet frå deg! ikkje la dei. pliis

kommentarar som er krenkande mot meg eller andre vil ikkje bli publisert.

skriv noko fint her:

namn:
hugs meg!

epost:


blogg / heimeside:


kommentar
gjer mot andre det du vil at andre skal gjera mot deg.♥

Trackback

Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/22401033