magasinkonkurranse.

---

kommentarar:

http://rooze.deviantart.com/art/sleepy-head-77941218

Jeg vil gå i dvale under den fine dyna mi og rømme fra omverdenen. Bare litt, eller kanskje i noen måneder. Til alt blir litt bedre.

e-post: whereismymind@live.no

Når du er litt småbetatt av noen og deres veier skilles, og du er litt lei deg og sår, men vet at hvis det er meningen det skal være noe mer vil dere møtes igjen.

Det aller, aller fineste og mest sjarmerende halloweenkostymet jeg har sett.

http://i54.tinypic.com/jv12yu.jpg

(funnet på lookbook)

Aurdey Hepburn i Funny Face. <3

http://i52.tinypic.com/121fi2f.jpg && http://i54.tinypic.com/14nme4k.jpg

jeg vil bare si at bloggen din inspirerer meg til å prøve nye ting og være kreativ. det er deg/bloggen jeg kan takke for at jeg for noen uker siden hentet fram pappas gamle analoge speilrefleks og kjøpte nye filmruller til den - som jeg skal prøve å fremkalle i mørkerom selv. dette er noe jeg ikke har prøvd før, men som jeg har hatt lyst til å gjøre. det lille ekstra "dyttet" fikk jeg fra bloggen din, bildene dine og dine evige oppmuntringer til dine lesere om å være kreative og prøve nye ting. det er nettopp det jeg skal gjøre!

som en "liten ting i retur", vil jeg bare dele denne kortfilmen med deg (kan hende du har sett den før). det er en av de søteste kortfilmene jeg vet om, i hvert fall. :)

http://www.youtube.com/watch?v=2Cers3vJcos

http://community.livejournal.com/blackcigarette/

- vakker, kosle og god å ha på en grå dag.

Jeg vil danse av glede hvis jeg får et magasin av deg =)

Da vil jeg bli som disse to karene.

http://chuck.goolsbee.org/images/09roadtrip/happy_dance_5055.gif

m_tysnes@hotmail.com

=D

http://bloggfiler.no/katrinetenker.blogg.no/images/247710-10-1288868710884.jpg

egentlig vil jeg bare dele dette action bildet av min hund, Nova, og din forlovedes søsters hund, Mikla. mest bare fordi jeg nå fikk en fin sjanse til å vise deg det.

Jeg har hatt den beste helgen på mange år. Jeg har truffet en ny og fin en som får meg til å smile, som jeg får til å smile, som jeg kan ligge i armkroken til og bare lage rare lyder, fordi han bare smiler og synes jeg er søt uansett. Fordi jeg har vært på konsert, fordi jeg har hatt vinkveld med verdens beste venninne, der vi har danset, ledd, hørt på musikk og bare hatt det herlig sammen. Fordi jeg har sommerfugler i magen, mormors strikkejakke og verdens fineste toåring som sier at hun elsker meg og som synger på ole brummsangen. Fordi livet er fint for tiden, selv om det snør. <3

bare

http://i808.photobucket.com/albums/zz5/veropero/IMG_4826.jpg

http://community.livejournal.com/ditl/

<3

fordi robyn er fin: http://www.youtube.com/watch?v=ketX6HITIDU&feature=channel

og fordi du er fin.

jeg synes det er fryktelig fint at småfugler minner meg sånn om farmor. farmor er en så snill og søt dame, og hun har alltid krefter til å glede seg på andres vegne, selv om hun har fryktelig mange helseplager selv. så hver eneste gang jeg ser en søt liten fugl som tripper rundt, tenker jeg på farmor, og det er fint <3

denne siden synes jeg er fin:

http://adviceforallmychildren.tumblr.com/

superfine råd til alle <3

http://milasdaydreams.blogspot.com/

Jeg forguder deg. I lange dager på musikklinja hvor alt går i ett og man gjerne har syv fag på en sekstimersdag er det deilig å koble av med litt hjartesmil innimellom. Jeg har fått øynene opp for kjoler og sløyfer, lagt vekk nesten alle de grå klærne mine, og skaffet grønne boots og fargerike støvler fra barneavdelingen, fordi jeg er glad. Du er en av de tingene som gjør meg glad, og det er dette også: spotify:track:3RJtaxRtxOvvIj6DESm4gh. Akkurat passe MYE, av alt.
Nå skal jeg ut for å jage så mange duer og hoppe i så mange bladhauger jeg bare klarer før snøen faller.
Takk. Du gjør meg glad.

Har du tenkt på at siden nysing er smittsomt, så kan det hende det er en "håndfull" nys som bare sirkler rundt og rundt mellom alle mennesker på jorda:) *atsjo* :)

http://www.google.no/imgres?imgurl=http://www.disney-vacation-time.com/img/disney-pictures/disney-pictures-3.jpg&imgrefurl=http://nostalgi.trykker.com/2009/05/&usg=__Ldp26LPpQiHSqkoodB7EJw9iL58=&h=532&w=445&sz=38&hl=no&start=0&zoom=1&tbnid=Yl9ulKIDZ7nIcM:&tbnh=130&tbnw=102&prev=/images%3Fq%3Ddisney%26um%3D1%26hl%3Dno%26client%3Dfirefox-a%26rls%3Dorg.mozilla:nb-NO:official%26biw%3D1229%26bih%3D529%26tbs%3Disch:10%2C269&um=1&itbs=1&iact=hc&vpx=466&vpy=56&dur=483&hovh=216&hovw=180&tx=126&ty=148&ei=K9vWTPa5GZG7jAeg2vnMCQ&oei=K9vWTPa5GZG7jAeg2vnMCQ&esq=1&page=1&ndsp=24&ved=1t:429,r:18,s:0&biw=1229&bih=529

Fantastisk morsom online tegneserie, hvor Sverige, Norge og Danmark har blir gjort om til personer :D

Link: http://humon.deviantart.com/gallery/#Scandinavia-and-the-World

noko som er fint på ein kvardag, eller ein søndag som i dag, krev litt bakgrunnsinformasjon. min mann er notorisk B-menneske og eg notorisk A-menneske. det kjem til uttrykk ved at eg sovetrøytt klokka halv ti på ein kvardag, medan han ikkje får sove før klokka nærmar seg tolv, gjerne eitt eller to. likevel ligg han seg i senga med meg kvar kveld eg ikkje lengre klarar å holde augelokka mine opne, og han varmar dei kalde beina mine, stryk med på ryggen og berre er der med heile seg fram til eg sovnar. så snik han seg vekk, attende til lekser eller oppvask, før hans augelokk og trugar med å lukke seg att, og han kjem inn att til meg, smyg seg inntil meg og kyssar meg i nakken, så eg vaknar og kan fortelje han at eg elskar han, før begge drar til draumeland.

Jeg fant ikke noe fint på internett idag, for jeg har vært litt deppa og da syns jeg det er litt vanskelig å se det fine i ting.

Men jeg fant en gammel minnepenn, med gamle bilder som minnet meg på noen morsomme ting. Jeg fant også et gammelt dokument hvor disse ordene sto skrevet:

Jeg vil alltid elske deg

lovet du

og tegnet

kulepennhjerter

i hånda mi

med små spiraler

som ble mindre

og mindre

Jeg vil alltid elske deg og

hvisker jeg

til hjertene mine

mens du

blir mindre og mindre

og jeg bare sitter her

med en gammel

kulepenn

Jeg vet ikke hvem som har skrevet det(ikke meningen å stjele eller noe), men det var fryktelig fint og da passer det jo perfekt å dele det her i kommentarfeltet ditt idag.

Nabounger som egentlig er for små til å klippe plena med gressklipper, men gjør det likevel fordi mammaen blir så glad.

De samme ungene som spør om det er noe mer de kan gjøre for mammaen sin der de står og vanner blomster.

Regnvær, simon&garfunkel og en nissekopp med kakao.

Lillesøster.

Storesøster.

Herlige farger og glade personer.

Folk som gir komplimenter som virkelig får hjertet til å smile.

Morsomme ting man kommer på som man har helt for seg selv, men likevel ler høyt av fordi man ikke kan kvele latteren.

Gamle ektepar som sitter og kysser eller går tur og holder hender.

Mamma og pappa.

Små kjæledyr man kan grave fjeset ned i, og som mer enn gjerne ligger på fanget ditt og tar imot all kos du kan gi det samtidig som du forteller det dine innerste hemmeligheter.

Sol og saltvannssjø.

Hytta.

noe som er fint, er å plutselig kjenne hånden hans ta din, under bordet mens alle vennene deres sitter i en ivrig samtale. akkurat sånn som du har tenkt det skulle skje og akkurat sånn som du trodde det føltes - sånn var det. dét er det fineste i hele verden for meg.

Jeg vil legge igjen en sang. For den er så alt for fin og minner meg om å tenke tilbake på gode minner, selv om de kan være triste. Den er også soundtrack til en nydelig scrubs-episode

http://www.youtube.com/watch?v=cHlf08yTPiU

Jeg vil legge igjen noe som fikk meg til å gråte av latter

http://hyperboleandahalf.blogspot.com/2010/10/god-of-cake.html

Jeg vil legge igjen noe som får meg til å tenke.

http://xkcd.com/92/

Og til slutt en samling bilder med ord

http://www.makemymood.com/2009/04/27/people-sayings/

Ha en fin novembersøndag :)

Det å ha en helt tom helg foran seg, som man kan fylle med hva en vil og fargelegge i nøyaktig de fargene en vil, det er herlig det! Denne helgen bla fylt med søt vin, alias-spillkveld, lang tur i skogen og enorme skolebrød. Livet er fint i blant hvis man finner tid til å stoppe opp å se seg rundt mellom all pensumlesingen! :)

Her hos meg snør det nå. Store bomullsfnugg daler ned mot bakken og legger seg som et hvitt ullteppe over det hele. Jeg kjenner at jeg blir varm inne i meg; dette er slikt som gleder meg! For det er de små tingene ved hverdagen som gleder oss og som er de viktigste. En ny kjole, en klem, en kake, en sang, en bok, et smil - det er dette som gjør det verdt å gå gjennom dagene som kommer! Og denne sangen er det herlig å sitte å høre på mens en drikker te med honning og spiser hjemmelagde kjeks:

http://open.spotify.com/track/2Psx6Cl0sAsEpioNDjY47P

Nå skal jeg se Pride and Prejudice og kose meg riktig så godt! Fortsett å dele koselige småting med oss andre, slike ting som setter et smil på munnen til både vi som titter innom bloggen!

Ha en flott kveld! <3

Er ikke så god på sånt, så jeg bare forteller hva jeg syntes om bloggen din. Jeg kan sitte å lese den i timesvis, den kan få meg nysgjerrig, den kan få meg til å gråte, den kan få meg til å le, men mest av alt blir jeg inspirert. Jeg blir så utrolig inspirert av bildene dine, livet ditt, vennene dine og forholdet ditt, måten du skriver på, og alt jeg kan si er: når jeg blir stor, vil jeg bli akuratt som deg. Du virker så herlig, snill og fantastisk. Du er et forbilde for mange! Jeg har en liten bok hvor jeg skriver ned fine ting jeg leser på bloggen din, så tar jeg ut arkene og henger de på skapet mitt, og leser det på teite og dustete dager. Tusen takk for en helt fantastisk blogg, og for at du gir meg ett lite smil på vonde dager.

Jeg hadde bursdag på fredag og tok på meg den fineste kjolen, krøller i håret og fin kåpe. Jeg fikk middag av min kjære på Cafe Opera med vin og hvit duk. Så gikk vi på et chocolaterie, fikk et bord helt for oss selv ,innerst, bakerst i lokalet og satt der å småsusset. Det var like ved do-døra, så vi måtte late som ingenting når noen plutselig kom. Vi delte to nydelige kakestykker og håndlaga petits fours. Dama bak disken satt på en ny kanne kaffe til oss og sa jeg hadde god parfyme.

I gave fikk jeg et Mumminkrus med vintermotiv og jeg ble så glad fordi det var den jeg hadde ønsket meg. Så svinsa vi gjennom Bergens gater og gikk hjem for å sove.<3

http://www.mysoju.com/youre-beautiful/

et koreansk drama som er helt het fantastisk. man absorberes helt, gråter og ler om hverandre. så jeg ville bare anbefale det.

ja. jeg vet man bare skulle si en ting. men, det er jo litt i samme kategori:

http://www.mangafox.com/manga/fruits_basket/

mangaen bak den første animen jeg noen gang så, som er bare...fantastisk. vet jeg sier det mye, men jeg mener det. jeg gruet meg til siste episode av animen, for da var det over. mangaen er heldigvis lenger. så siden jeg ikke fant animen på youtube med engelske undertitler (liker ikke dubbing ;)) så ble det den.

så du kan prøve ut om du vil ^^

å planlegge å male rommet, slik at man sitter oppe om natten for å finne ut hvilke farger du skal ha og hvilken tapet du vil ha og alt som er fint <3

Hipp hurra for ferdig magasin! <3
http://www.flickr.com/photos/smuckatelli/3624405127/
Pokal og pin up til deg :D

http://www.youtube.com/watch?v=Cbk980jV7Ao
Alvorleg vakker, berre. Eg grein.

jag har verdens mest fantastiske gutt som trekker meg inntil seg og hvisker i øret mitt at han elsker meg.

som kommer bak meg og holder rundt meg, kysser meg i nakken og får meg til å føle meg som den heldigste i verden.

jeg bor hjemme og har en mor som er ganske streng,og derfor må denne fantastiske personen må sove i et annet rom på andre siden av gangen. og det mest fantastiske er når han sitter på sengkanten og stryker meg over håret til jeg nesten har sovnet. også lister han seg ut.

og da er det så fantastisk å vite at når alle andre sover så lister han seg inn igjen og sitter og ser på meg mens jeg sover.

det å alltid føle seg trygg i en persons nærvær er noe av det mest fantastiske som finnes <3

en tanke jag fick för ett tag sedan: fräknar borde lysa i mörkret. som en stjärnhimmel.

jeg er superforelska!!!!! og jeg har fått håpet på kjærligheten tilbake <3

& noe annet fint: hver dag leser jeg om et afrikansk land for å bli smartere.

Det har kommet hvite fjon fra himmelen i to dager, og jeg sitter i flanellpysjbukse i sofaen og drikker litt for sterk kaffe fra en rød emaljekopp. Jeg har endelig innsett at 23 ikke er for seint for å lære seg å spille gitar og at det ikke er verdens undergang at jeg ikke trives med masteroppgaven min. Jeg har for første gang på flere år ikke vondt i magen hele tida og jeg har begynt å smile når jeg ikke tenker over det. Ha ei riktig god helg.

Hei!

Jeg vil dele mitt fineste minne fra barndommen med meg. Det vil si, det er i allefall det viktigste minnet. Denne lille karen har hatt stor betydning for meg opp gjennom årene.

http://lovefool.org/2009/03/29/bamse/

mailadressen er foolen (at) gmail . com

jeg vil ikke vinne magasinet, jeg vil heller kjøpe det av deg. Men jeg legger allikevel igjen noe av det beste jeg vet: en klem ♥

http://www.animaltalk.us/man-built-a-sanctuary-for-homeless-cats/
Dette synes jeg er fint.

http://mariaffs.blogspot.com/2010/11/ive-got-sun-in-my-pocket-and-moon-in-my.html

jeg har det ikke bra men jeg bare smiler når jeg går til skolen allikevel. når bestevenninnen min er syk har jeg ingen å være med på skolen men jeg synes det er fint å være alene.

http://kewlejewlie.blogg.no/1288576867_til_kamilla.html#comment

- dette innlegget til Julie, fordi det berre treff meg rett i hjarterota, og eg berre tenkjer, "åh, ja!".

Du kan få sangen jeg hører på akkurat nå:

http://open.spotify.com/track/5Wmt7iqTXGp8XxD94FT2qR

Håper du liker den, for magasinet ditt ser så fantastisk fint ut:)

Et godt minne jeg har er fra den første klassefesten jeg var på der jeg fikk danse med han jeg var så dødsens forelska i, og som jeg hadde gått og drømt om og vært avstandsforelska i i minst et år. Han spurte meg om å danse, gjennom en annen person såklart fordi vi begge sikkert var like sjenerte, og så bare fant vi hverandre, så hverandre nesten ikke i øynene.. Men han la hendene på hoftene mine og jeg la mine på skuldrene hans, for det var sånn man dansa roligdans, og jeg husker vi dansa til Backstreet boys uten å si et ord til hverandre. Kan ennå huske lukten av han og hvordan hjertet holdt på å slå kolbøtte..

Eg er ein båt

utan vind.

Du var vinden.

Var det den leidi jeg skulde?

Kven spør etter leidi

når ein har slik vind?

Olav H. Hauge

Det svir. Sommerfugler som blafrer mot ribbeina, i hurtig pust. Det var ikke sånn her det skulle bli i det hele tatt, men hva kan jeg si. Han fengsler meg.

Vi har gått på samme trinn i snart to år. Det var i engelsktimene jeg først la merke til ham. Han var så sta, så engasjert da vi diskuterte. Han var aldri tilgjort, men fast og bestemt. Praktisk anlagt og politisk orientert. Han ble etter hvert mitt holdepunkt.

Jeg tror det er rart for andre når de får vite, for vi snakker ikke ofte. Det er enten korte fraser mens vi venter på neste time, de fleste fra ham. Jeg blir brått for opptatt med å sjule røde kinn og ører og stirre hardt ned i bakken til å svare. Når jeg først gjør det er det noe håpløst. Men jeg gliser og jeg fniser og er en gjennomført jævlig irriterende person

når jeg er forelska.

Han er ikke pen, sånn åpenbart. Men det er noe ved ham. Du vet, det litt merkelige bakhodet hans, den litt slantrete holdnigen og det litt rare hårfestet. Men han er så herlig stødig i stemmen. Den viker aldri, verken stemmen eller blikket. Han nagler meg til veggen med alt hva han sier, alt hva han ser. Og han har så jævla fine hender. Alt jeg vil er at han skal stryke dem over kinnet mitt, håret mitt, skulderen min, hoftene mine. Jeg tror jeg kunne snakket om han i timesvis, jeg kunne sett på ham i timesvis. Han er ikke den åpenbare, den perfekte, den idealiserte, men han er akkurat den jeg vil ha.

Han er fantastisk.

Alt som eksisterer er laget av det samme. Vi er det samme, alle sammen. Vi eksisterer i alt og alt ekisterer i oss. Jeg er regn på søndagsmorgener, jeg er kirsebær og trykksverte. http://yayeveryday.com/post/12493

Å komma heim etter ein lang, hard dag og møta ein logrande hale i døra, eit vesen som berre ikkje kan får nok av leiking og kos og merksemd, og som er glad i deg uansett kor mislykka ein føler seg. Som legg seg tett inntil deg når du legg deg ner på golvet, berre for å kjenna varmen frå deg i ryggen sin. Det må vere noko av det finaste eg veit.

Og bilete av små søte vesen, som til dømes desse:

http://weheartit.com/entry/2453835

http://weheartit.com/entry/3342869

http://weheartit.com/entry/3876311

http://weheartit.com/entry/2070843

http://weheartit.com/entry/3063174

Harry Potter and the prisoner of Azkaban <3

Ein film eg kan sjå når eg er veldig lei meg eller veldig glad. Eg ler og eg gret. Den filmen er finast!

http://www.imdb.com/media/rm3046083584/ch0001035

idag så fekk eg ein klem av ein liten gut "fordi eg såg så lei meg ut". Eg var det og, og han har fått meg til å smile heile dagen, og eg kjem til å smile, vertfall heilt til i morgon. tenk så fint.

http://kreativitetstendenser.blogg.no/

jeg har vært skikkelig nedfor i det siste. all tiden min gått med til å lese lekser, skrive stiler, øve til prøver og så videre. får sammenbrudd minst en gang i uken og føler generelt at jeg holder på å miste hele mitt sosiale liv og meg selv.

men så kom jeg inn på siden til linn strømsborg (www.strekhjerte.com/blog) og hun hadde en fantastisk fin spilleliste og et innlegg som het "så skal jeg ta alt jeg har og stikke" og når jeg leste det ble jeg minnet på at ting går som oftest greit til slutt og man må bare puste og gjøre det beste ut av det selv om man er ulykkelig. og det hjalp, litt i hvert fall. leser innlegget om igjen og om igjen.

og nå er bakgrunnsbildet på laptopen min et bilde der det står "keep breathing".

Jeg kommer ikke på noe fint akkurat nå, men ville bare si at jeg elsker bloggen din og du virker som en herlig søt og god person.

jeg vil gjerne redde et liv :)

http://www.flickr.com/photos/cunisdiabolis/2766079487/

(maa skrive oe og aa, sorry)

Jeg elsker det aa tenke paa framtiden. Lurer paa om jeg kommer til aa velge droemmen om aa flytte inn i en loftsleilighet paa Grunerloekka med store vinduer og lange vinduskarmer som man kan sitte tullet inn i et teppe og spise frokost i. Og den andre droemmen er ganske lik, bare noen faa forskjeller og et annet sted: Paris. Jeg kan oppfylle droemmen om Paris foerst. De kan hoere sammen og gi meg det perfekte livet. Kanskje skal jeg flytte til Paris ett aar og komme tilbake med masse fine minner, gaver og kanskje en fin, fransk mann med kroeller.

Det er saa mye rart og fint som skjer. For noen maaneder siden saa jeg tilfeldigvis gjennom profilbildene til kusina til moren til en av vennene mine paa facebook. Og et av bildene var av henne og en venninne. Det var svarthvitt, og egentlig ganske fint, noen traer og masse brostein. Det spm var saa rart og fint paa en gang var at jeg kjente det igjen fra turen jeg og mamma hadde i Paris i sommerferien. Det var en liten rundkjoering inn en gate fra en annen liten gate som jeg og mamma hadde vaert i fordi vi lette etter et sted aa spise lunsjen vaar. Jeg sendte melding til henne, enda jeg ikke kjenner henne, og spurte om det var der, og det var der. Det var bare saa merkelig og fint.

http://weheartit.com/entry/3972549

http://weheartit.com/entry/2146616

(klassisk at jeg har bildene fra weheartit da, men fine er de)

Www.turnitoff.blogg.se/

Www.xaboutthemoon.blogg.no/

Åååh, elsker bloggen din! <3 Her er uansett en kortfilm (eller.. varer 12 min) som jeg ELSKER. Ser den om igjen og om igjen, blir aldri lei. Superherlig.

http://www.youtube.com/watch?v=uy0HNWto0UY

kos deg <3

å snakke saman med ein fin ein (med sjørøvertatovering) på telefon kvar heile time heile natta. og å ringe han på morgonen igjen.

?May you never steal, lie or cheat. But if you have to steal, then steal away my sorrows. If you have to lie, then lie with me all the nights of our life. If you have to cheat, then cheat death because I don't want to live a day without you? <3

(leap year)

eg fekk mitt fyste snøfnugg på nasen idag. han smelta på den varme nestetippen min. eg har ikkje vore så glad sida sist jul.

Denne er fin: A Man's Guide to Live (www.themansguidetolove.com)

gjer mot andre det du vil at andre skal gjera mot deg.♥

*A Man's Guide To Love*

Jeg har det veldig tungt for tiden, men det som holder meg sammen er kjærlighet, pasta carbonara og fine blogger som din. I går leste jeg alle innleggene dine under "om kjærleik" og det var bare så fint.

Jeg og broren min hadde gått til tanten vår, som bor altfor langt unna oss. Hun lagde kakao til oss og fortalte en skummel historie om knirkende hus, fortapte konger og kjærlighetsorg, som hun alltid brukte.

Så etter at vi hadde sittet og snakket om alt og ingenting i en time, tok hun oss med til det mest fantastiske rommet som jeg noen gang har vært i. Biblioteket hennes. vi visste ikke at hun hadde det engang. Hun var grunnen til at jeg leser som en hest.

Jeg er halvt same, men har vokst opp uten min norske far tilstede. Jeg har hele livet bodd i Oslo og snakker bare norsk. Om noen snakker til meg på samisk skjønner jeg hva de sier, men er nødt til å svare tilbake på norsk. Jeg føler hele tiden at det er noe som mangler siden jeg ikke kan språket, kulturen og historien til forfedrene mine. Mitt mål for det neste halvåret er å reise til nord igjen og snakke med oldemor og fotografere til diplomprosjektet mitt og jobbe framover mot en utstilling.

å ha ein liksom-tante som er som ein oransje virvelvind som lyser opp dagen din uansett hvor fin eller ufin han har vært. det er noko av det vakraste eg veit.

dei finaste tinga, (eller minner om du vil) eg veit er når,eg ser ei rosa og ser for meg bestemora mi i hagen sin smilande og ropar på meg, for me må stella med alle blomane. Eller når eg sitt i parken med vennar på eit fint pledd og drikker te, så ser eg ein fin kar gå forbi, med ein bukett med blomar og draumar at det er meg han skal møta i parken. Eller når eg skriv brev, alle moglegheitane, tankane og orda ein skriv ned. Eller når eg ser på tv, og underteksten er nynorsk. Eller når når søskenborna mine plukkar blomar som dei forvandlar til fine kransar som dei legg utanfor døra mi på ein dårleg dag. Eller den herleg kjensla eg får når les orda, eg elskar deg/I love you, i ei bok. Eller når nokon eg ikkje kjenner smile til meg når eg er ute i den store verda. Da er eg lykkligast<3

Et minnebilde som dukket opp i tankene mine i natt, som også besøkte hodet mitt under forelesningen i dag, var en fint bilde av et øyeblikk i sommer, og dette tenkte jeg at jeg kunne dele.
"Det er en varm sensommerdag, sola står høyt og mulighetene for å bli solbrent er definitivt til stede. Jeg befinner meg på et område som er overfylt av mennesker. Det er faktisk så tettpakket med mennesker at man har vanskeligheter å finne et ledig sted å sitte, ikke at det bekymrer folk, fordi det er strengt tatt ingen som har funnet veien til denne parken i dag, og noen dager før i dagen i dag, for å sitte. Lufta er tettpakket med lyd, du kan faktisk ikke gå noen steder i denne parken uten å bli overøst med lyd, med musikk, men det er det heller ingen som klager over, de ville faktisk klaget om de ikke ble badet i musikk inne på dette avgrensede parkområdet. Det er sommerferie, en ferie som forvandler alle dager til dager som bare kommer og går, noen sier at det er lørdag, for meg er det en dag med deg, og det er det eneste som betyr noe.
Vi er to mennesker som ikke kjenner hverandre så godt. Ingen av oss ser mangelen på sitteplasser der vi sitter side om side på resikulerbare poser med gratis tegneserier ved sjøkanten, drikker solvarm øl i plastglass, og deler smil med hverandre. Det er av og til vanskelig å høre hva den andre sier, fordi lyden fra konsertene som pågår rundt omkring i parken overdøver ordene som man prøver å si, men jeg klager ikke. Den høye lyden gir meg en unnskyldning til å sette meg nærmere deg og hviske ord i øret ditt, kjenne pusten din mot halsen min, og varmen fra kroppen din, når du lener deg mot meg og svarer på ordene mine.
Timene går, vi skulle se mange konserter, men det var så fint ved sjøkanten, og mens mørket faller på ser vi et spirende Oslo skyline lyse opp like ved parken, en syn som vi begge synes er imponerende, og jeg smiler fra innerst inne i meg. Jeg lever i et eventyr jeg ikke vil lese slutten på, og er så lykkelig som det går ann å være en sensommerkveld i midten av august."
ps. Eventyret er ikke slutt.

kanskje du vet om denne siden, kanskje ikke, men uansett; den er fiiin <3

http://epla.no/mote/

Denne synes jeg var veldig fin og verdt å dele:

http://cassandramarie92.tumblr.com/post/1129451529/read-the-songs-in-order-down

http://www.youtube.com/watch?v=xwQtZ-EJMjg

<3

<3

http://www.youtube.com/watch?v=0oWGD5yYS9g

det som er fint og litt trist er å være 17 år og elske mormoren sin, som fortiden er på sykehuset.Å glede seg til å sitte i armekroken hennes,å ha dype og kloke samtaler om verden og om litteratur, at hun puser armen min som bare mormorer kan.Å gå på skattejakt i skapet hennes, og finne de fineste gallakjoler fra da hun var ung, og ta de på å se at de passer helt perfekt. Å glede seg til hun kommer hjem igjen, så vi kan dra på Theatercafen, spise favorittmaten,se på alle de fine menneskene og på de fine omgivelsene,og prate om de fineste ting. Og etterpå dra på National theateret, og sitte i stoler som ettter en time har gitt en veldig vondt i rumpen, men at det ikke gjør noe for det man ser på er så fint, og man vet at mormor ved siden av elsker meg høyere enn noe som helst.

nydelig, nydelig, nydelig:

http://www.youtube.com/watch?v=V08Mt35MSis

Å høyre eit svakt "eg elskar deg" i øyret ein søndags morgon, mens ein varm kropp smyg seg inntil din kropp. Det er det finaste eg veit.

Eg synes veldig mykje er fint. Men det som er veldig fint i kveld er at eg skriv brev til ei venninne som for tida bur i Wales. Eg saknar ho heilt ekstremt, men eg blir liksom så veldig glad og god inni meg når eg enten skriv eller får brev frå ho. Også å legge med ein sjølskreven tekst om gamlekjærasten er også fint. Då får både eg og venninna mi kjærleik og det er det beste som fins.

Og grine og le og smile og sukke og riste på hovudet og snakke om og skrive om og teinke og ta bilete av og se og oppleve kjærleik er nydeleg.

ps: korleis puttar eg mailen og bloggen inn i posten min?

ps2: i dag og alltid elles blir eg glad av deg og han der fine og bloggen din.

egentlig skulle jeg bare si at jeg endelig har skaffet meg det første nummeret av magasinet (tok de to siste jeg fant på tronsmo, så kanskje det er tomt der nå?)

en fin tanke? jeg tenker på hvor fantastisk det er å være forelska og merke at, alle små ting han gjør, alle ord og alle smil, ekspanderer inni meg og blir til eventyrfortellinger og milelange kyss fordi jeg spiller hele historien vår i slow motion og hittil har den bare fine ting, og jeg blir så glad. jeg tenker på den magnetismen jeg føler som gjør at jeg blir trukki mot ham på alle måter og jeg lurer på om det blir oss. (blir det oss?) også tenker jeg at uansett så er det egentlig ok, fordi han er så utrolig fin, og hjertet mitt banker hardt igjen. coeur.

http://3.bp.blogspot.com/_ObWKSfS9pQ0/SwHc2CTTnkI/AAAAAAAAAH4/YyhTW_HJDjw/s1600/gregory_crewdson01.j

Jeg vet ikke hvorfor, men dette er et av de vakreste bildene som noen gang er blitt tatt (etter min mening). Derfor poster jeg linken her hos deg.

Og en ting til: har du lagt merke til hvor stille alt blir når det snør? Som om alt bare stopper opp .. en dyne som legger seg over alt som bråker.

ting er så grått. og når ting er grått må man farge tilværelsen på nytt. jeg har drukket husholdningssaft av hjertets lyst uten å tenke på kaloriene, spist polkagriser til magen sprakk (nesten), vært på markeder og basarer, vunnet kransekake på lodd og hylt så folk snudde seg, og igår skjedde det. igår. ble jeg forelsket. jeg ble så forelsket at hjernen min gikk på reapeat. jeg var sent ute med å skaffe meg facebook, registrerte meg i forrige uke, og igår fant jeg han. for 5 år siden traff han meg tilfeldig i låret med en badmintonball - skal vi spille? vi spilte resten av kvelden. sa ellers ikke et ord til hverandre, bare lo og smalt fjørballen på hverandre. jo hardere, jo gøyere. plutselig måtte jeg gå. vinket hadet, også stod han der og så etter meg. jeg var for sjenert til å gå tilbake eller gjør noe fra eller til, så jeg stod i gangen litt før jeg gikk, bare for å se om han kom ut. det gjorde han ikke. jeg gikk nedover i mørket, gikk i mine egne tanker og tenkte over hvor feig jeg var. mens jeg gikk der og freste for meg selv klasket plutselig noe dumpt i bakhodet på meg - et sammekrøystet papir! jeg så etter kjøretøyet som dette var sendt ut av, og det var han! han vinket og smilte det lure smilet, og jeg var verdens lykkeligste. etter det hadde jeg ikke sett ham. helt til igår. jeg fant han på facebook av en ren tilfeldighet. jeg er så forelsket at smilet mitt har hengt seg opp. han jobber på en av de fineste plassene jeg vet om. alt jeg trenger å gjøre er å sende han et aldri så lite pip om at jeg eksisterer.. men det kommer jeg aldri til å gjøre. jeg kommer aldri til å trykke på "send melding" knappen. jeg kommer til å skrive det samme navnet, gå inn på den samme profilen og sukke like forelsket hver gang jeg ser bildet av han. åh, jeg er så dårlig på kjærlighet. liker ikke forhåpninger. lurer på om han husker meg?

.. skulle ønske han var tankeleser.

dette ser jeg på idag - http://www.dyreparken.no/media/webkamera/

http://www.miss-melchior.blogspot.com/

Du er fin :-)

jeg lurte på hvorfor du i det første magasinet ditt skriver at du blir glad av blåmerker? jeg ble veldig skuffet. og syns det var umodent skrevet. men jeg håper du kan gi en forklaring, slik at dette blir oppklart. fordi jeg er veldig glad i bloggen din.

jeg tenkte at siden jeg ikke har noen fine bilder å vise så vil jeg gi deg litt musikk. musikk som betyr noe for meg, på en rar måte, som jeg plutselig fikk litt lyst til å dele. håper du liker det.

http://open.spotify.com/user/perrnail/playlist/0XnYt8PyHRXH7uEOGeGJys

1. denne er fin å gå til. denne sangen minner meg om snø, og kulde. selv om den gjør meg glad og rolig.

2. denne er fin fordi når jeg hadde søvnproblemer fikk jeg denne sangen av en veninne. hun sa den minnet henne om meg, også ønsket hun meg en god natt. den natten sov jeg faktisk.

3 og 4. denne er jeg glad i, fordi den gutten jeg er mest glad i i verden liker den. pj harvey og thom yorke er fint.

5. denne minner meg bare om å ligge på gresset i sommersol og bare lukke øynene og drømme deg bort.

6. denne hører jeg på når jeg er forelsket og savner ham.

7. jeg bare elsker denne

8. denne minner meg om å ha det vondt, men at ting blir bedre. og å huske på det fine du har.

ha en fin kveld!

www.dayswithmyfather.com

en utrolig rørende historie!

http://blog.krisatomic.com/?p=977

og nå er det krokanis med varm sjokoladesaus. vet ikke hva som er best.

Ett blogginlägg om fina minnen

http://ordochrum.wordpress.com/2010/10/31/ljusminnen/

ein sumar ut på kveldingen, folk var samla, grillen gløda, musikken flaut, blodet brusa, slik som væska i glas og boksar, nokre dansa, nokre hoppa paradis, somme spela badminton, to åt marsmallows Lady og landstrykaren-stil, nokre leika med ballongar, nokre klatra i tre, song, latter, varme og solnedgang gav eit flott felles minne?

Denne sida måå du gå inn og se på! Det er en side med vakre smykker med blomar og silkebånd og perlar og masse fint!

http://www.nestprettythings.com/

For eksempel dette smykket:

http://www.etsy.com/listing/60689866/madeleine-necklace

Slettet du kommentaren min?

mamihlapinatapai: a look shared by two people with each wishing that the other will initiate something that they both desire but which neither one wants to start

det er mitt favorittord. beskrivelsen tok jeg fra wikipedia da, fordi det er nemlig et av de vanskeligste ordene å oversette! det er på yaghan, et språk som stammer fra tierra del fuego, som betyr ildlandet, og det syns jeg også er litt moro.

forresten, finnes det ikke et engelsk ord for "forelskelse"! det blir beskrevet som "the euphoria you experience when you're first falling in love" i de fleste ordbøker. på wikipedia står det noe annet, men det er bare tull altså.

når du er ikke har sett kjæresten din på lenge, og du er så nervøs og glad før du skal møte han at det kjennes ut som den gangen du var nyforelsket og sommerfuglene danset ustoppelig rundt i magen din. og som den gangen da du ikke kjente han så godt og var usikker på om han egentlig delte følelser med deg, og du håpte så inderlig det. men så møtes dere og når dere klemmer stopper verden og alt kjennes så trygt og godt og du vet at dere er til for hverandre. og når dere kysser så mister du pusten, og kinnene dine blir farget rødrosa av lykke. hendene deres møter hverandres, og endelig kan dere gå samme vei igjen. det er det som er det fineste i verden.

Jeg har alltid tegnet:

Da jeg var tre tegnet jeg hjerter og blomster på baksiden av kvitteringene til mamma etter hun hadde handlet.

Da jeg var fire tegnet jeg en sjø med gullfisk i og ei brygge med et rødt hus og et juletre på på veggen hjemme.(Sånn er veggen fremdeles)

Da jeg var fem tegnet jeg klovn som kom på den nye barnehagegenseren.

Da jeg var seks tegnet jeg tog og sykler på ryggen til storebroren min mens han sov.(Da han våknet ville han at jeg skulle tegne en bil også.)

Da jeg var sju tegnet jeg en mann som havnet på et CD-cover for barnesanger.

Da jeg var åtte tegnet jeg alltid på pulten i klasserommet(men visket det vekk før læreren kom)

Da jeg var ni tegnet jeg sommerfugler og måker på på norskbøkene.

Da jeg var ti tegnet jeg en flyvende hest i mattetimen og fikk skryt av læreren.

Nå er jeg tretten og tegner med ord(men jeg er ikke god)

Kjærasten min. Som eg har hatt siden eg var 14. Som har stått ved sida mi kvar einaste dag, god og vond, i 5 år. Som lyste opp dagen min idag, då han spurde om me skulle gå tur sjølv om det er det verste han veit. Berre fordi eg elskar det.

Ta deg tid til å lukte på blomstene <3

---------------------------------------

Eg elsker bloggen din, du får virkelig hjarte mitt til å smile, og det er vel det vi kaller "hjartesmil" ? :)

<3

For mange mange år siden fant jeg dette diktet på verdensvevet og hver høst finner jeg det frem igjen. Det får meg til å ville krype under teppet med helten min, tenne vaniljelys over hele stuen, høre på jazz, drikke Pukka-love te og bare gjøre koselige, ikke-krevende ting helt til høsten er over sammen med den jeg er mest glad i.

"Høstnatten er lang,

bare av rykte,

vi gjorde ikke annet enn å se på hverandre,

og allerede er det morgen."

Ukjent.

Får ikke blomsten næring

vil den ikke spire

Får ikke blomsten lys

vil den ikke vokse

Får ikke blomsten kjærlighet

vil den visne

For å få en blomst til å spire

trenger den næring

For å få en blomst til å vokse

trenger den lys

For å få en blomst til å blomstre

trenger den kjærlighet

Da stråler den!

I tillegg vil jeg tilføye en link til en liten tegnefilm jeg syns er så utrolig søt! Den handler om en kiwi-fugl som ønsker å fly.

http://www.youtube.com/watch?v=sdUUx5FdySs

miss_thea1995@hotmail.com

http://adviceforallmychildren.tumblr.com/

denne siden synes jeg er fin.

masse fine råd til alle <3

Du skal få et aldri så lite dikt!

<3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3

Når gleden blir borte

og dagene sorte

så vet jeg hva jeg trenger;

noen pastellmakroner

vin til hundre kroner

så er jeg ikke nedfor lenger

Når det svir i hjertet

og smil blir til smerte

så vet jeg hva jeg trenger;

sløyfer og sanger

Hjartesmil i fanget

så blir alt det kjipe verdt det!

En fattig student

med en framtid på vent

men åh, som jeg virkelig trenger

et fint magasin

til min herlige vin

så vet du hva som fenger!

Hjertet mitt gikk i tusen knas i kveld. Det er ikke fint i det hele tatt. Men jeg leser bloggen, ser på bildene og håper at det en dag vil smile litt igjen.

Fordi november kan være så tungt; http://www.strekhjerte.com/blog/2010/10/07/sa-jeg-skal-ta-alt-jeg-har-og-stikke/

Bloggen din er som karameller i en bolle. Alle av ulik sort. Man kan bare rote seg igjennom bollen; lakris? Valnøtt med sjolokadetrekk? Det finnes så mangt. Sløyfer, kaleidoskop. En evig godtepose av fine ting med sukker på.

Man kan også hoppe på små sukkerspinntopper. Bortover og bortover. Plutselig er man på Grünerløkka. Så en koselig cafe, og vips henter man deilig yoghurt på Yoghurt Heaven. Man kan tusle i eventyrskoger i høststemning, og lukke øynene mens man later som om det ikke er Tøyenparken, men at det faktisk er en ekte eventyrskog. Med enhjørninger, nisser og prinsesser.

På bloggen din kan man hente inspirasjon. Akkurat som om man skulle sittet under eiffeltårnet, eller om man skulle sittet i en båt i Amsterdam. Man kan se på bilder, og igjen; bare lukke øynene. Drømme seg vekk, dit man vil. Man leser og kjenner man blir sugd vekk et annet sted.

Her inne kan man være en drømmer. Drømme om mummikopper, fantastiske iskremlamper eller loppemarkedskatter. For det er det som er så fantastisk. Du slipper drømmene dine ut, og skinner med hjertet. Og selv om jeg ikke kjenner deg, føler jeg likevel at du er en fantastisk person. I hele deg, til og med nede nederst i hjerterota. Og sånn er det bare.

Håper du blir lykkelig med han der fine ved din side. Dere er søte.

http://www.flickr.com/photos/snilje/5075286205/

http://hanneea.blogspot.com/2010/11/bittersweet.html

http://weheartit.com/entry/4655032

Denne bloggen får meg alltid til å tenke at verden er ganske fantastisk. Og den nye videoen er helt herlig! http://colormekatie.blogspot.com/

Ein utrolig fin sang. Det er ein sånn sang du får en spesiell følelse inni brystet.

http://www.youtube.com/watch?v=qW0RddCyow8

http://edona.wordpress.com/2010/11/07/s%c3%b8ndagsmorgen-2/

Jeg er bare meg, jeg. Syns det er vanskelig å plukke fram og lete etter små ting jeg kan skrive her for å stikke meg ut eller være spesiell. Jeg har kreativitet og fantasi innimellom, andre ganger, er det litt for mye annet å tenke på og da stopper det litt opp. Men det kommer seg som gjerne etter en tid, når jeg har fått litt inspirasjon, lagt tilbake litt skolearbeid, ryddet opp i følelseslivet mitt og ser fremover.

http://open.spotify.com/user/onajourney/playlist/2fbvgxibpvSvchrSnvz4pf

jeg lagde en diy-spilleliste av soundtracket til an education fordi det ikke fantes på spotify. det er superfint og gjør meg hoppende glad.

Bein som krysser bein over store hauger med bagasje. Ivrige stemmer som går i ett. Glade stemmer. Som om det var en flymotor. Eller suset fra en elv. Eller bare hva som helst som dekker over stillheten med et evigvarende surr. En hånd som finner en annen hånd. Øyne som møter andre øyne og et felles smil som sier så mye. Et smil som når begges øyne og uten et ord forklarer det som ikke kan forklares.. Hvordan et vennskap kan komme så fort, hvordan tillit kan bygges opp over bare en helg. Tre korte dager. Et millisekund av hva man til syvende og sist skal oppleve, men likevel så viktig. Et nikk mot midtgangen og et nikk som bekrefter. En tom vogn som stenger ute alt som heter glad bakgrunnsstøy, stenger helgen ute. Men likevel jages ikke det glødende båndet bort. Den gnistrende, tråden som slynger seg gjennom hver eneste celle og etterlater seg et varmt, godt lys. Og plutselig er stillheten alt som skal til. Stillheten og et lite kyss. En bekreftelse på at tre korte dager kan bety så mye. Deretter brytes stillheten, og nok en gang begynner stemmene å surre, men denne gangen er det kun to, og slik kunne det fortsatt i all evighet.....

Tråden sitter i meg som en glødelampe som skremmer alt det mørke borte, og med en sånn følelse i magen hadde det vært fantastisk med et magasin å lese på.

Du og bloggen din er så fin! Jeg blir så fryktelig inspirert av det, om dagen er lei så bare tenker jeg på noe som er fint med dagen , siden det er det alltid, så blir den litt bedre, og det har jeg lært av deg.

http://minnie94.blogg.no/1288856156_fine_ting.html

Jeg har verdens fineste venner. <3

fint kort: http://www.someecards.com/usercards/viewcard/7a89c5ef4311e592fa8124e11f999aff

fint: http://www.someecards.com/usercards/viewcard/7a89c5ef4311e592fa8124e11f999aff

Åh, det er så utruleg mange fine ting her i verda, som nynorsk (eg skal lære meg det skikkelig ein gong!) og at bibloteket har samanbretta lappar av farga papir som det står dikt på, eller den fine songen denne jenta har laga til broren sin: http://www.youtube.com/watch?v=YIXHCPtmXVk

Men ein av dei finaste tinga eg veit er eit sitat frå ei bok eg las ein gong. Eg hugsar ikkje kva ho heiter, men den vesle settninga hjelper meg alltid når ting er litt trått og det virkar som alt går skeis: "Alt går, og det som ikkje går, det går det også"

(No kjenns det som eg har juksa litt, men eg klarar ikkje velje berre ein ting).

http://www.youtube.com/watch?v=8rKW-VRFczA&feature=player_embedded

http://www.youtube.com/watch?v=oIYQqWWJzHU&feature=player_embedded
Jeg har fortsatt å oppleve min første kjærlighet, mitt første kyss og min første forelskelse, og jeg gleder meg.
Slike videor viser meg at jeg ikke trenger å være redd for kjærligheten, slik jeg er nå

Jeg er så freidig at jeg legger ved link til min egen blogg, jeg! Selv om det blir litt feil å si "min egen", for jeg skulle gjerne ønske at den var alle andres sin, også.

http://dagenshoydepunkt.wordpress.com/

en fin ting er en jeg kjenner. han viste hva schroeder's katt var, før jeg fikk fortalt det og han delte min rare fasinasjon/glede for det. ingen jeg kjenner vet det, eller syns det. utenom han og jeg.

ooog en ting som er noen av det beste jeg har sett:

http://www.youtube.com/watch?v=PGL4C0zmPgk

:D

Å gå ein tur, heilt aleine om kvelden. Å frysa på låra, puste inn kald luft, kjenne at ein går i den fyrste snøen som kom i år! Byrje å tru at det er håp, at ein skal ake med vennar og dytta kjærasten sin uti snøen denne vinteren, i tillegg til å kaste snøball på gymlæraren sin. Å smile eit stort, forelska smil til mørkret, som om det var nokon som mottok det, og nokon som tok bilete av hendinga. Førestille seg at biletet vart fint, så fint at det vart profilbilete på facebook, og sjå for seg at ein sjølv hadde kommentert "nokre gongar er livet himla fint". Planleggje at når ein kjem heim skal ein byrja å strikke fingervottar til jul, og å syngje litt på "something special" av Bigbang fordi ein veit at ingen høyrer det. Så glir ein på den ganske glatte overflata, landar på knea, men det gjer ikkje vondt. Så tenkjer ein at det var årets fyrste fall, og at det var fint! Mobilen er framleis i lomma, kyrkjeklokkene ringjer av ein eller annan grunn, og plutseleg er ein heime.

<3

det fineste som er, harry potter på kino om 11 dager, med 14 av de fineste menneskene jeg kjenner i hele, hele verden <3

Då eg skulle ta bussen til universitetet og måtte stå. Vinteroktober og kaldt, og halde seg fast i dei gule handtaka på sida av bussseteryggar til høgre og venstre for meg. For å halde balansen. Kjåka fullt på bussen. Plutseleg kjenner og noko mjukt beyond mjukt inni kåpearmen, på underarmen der huda er mjukast. Lurer på kva det er, skjønar først ikkje at det er ei berøring, fordi det er så inderleg vart, før eg snur meg litt mot venstre og ser inn i eit par store brune auge i eit mørkebrunt ansikt. På mamma sitt fang, kanskje eitt og eit halvt år (eg er så dårleg på sånt). Han har teke den vesle handa si inn i det holet på kåpearmen mellom knappane, og sit berre og kosar armen min. Den finaste, mjukaste kjensla eg kan hugse frå denne hausten her. Eg smiler mot mora, får eit stort kvitt smil tilbake frå under ein hijab, og håpar den vesle guten aldri sluttar; at dette er noko mjukt som aldri treng å ta slutt.

http://www.youtube.com/watch?v=IyCRJmerW1Q

det vakreste jeg vet

Skjønne du, Mariell.

Som følger dine egne stier og minner meg om meg da jeg var ung.

Behold følelsen. Trekk den tett til hjertet.

Og når voksenlivet tar over, rot inni det store rødglødende og bankende hvelvet, og finn fram alt igjen.

Lekenheten.

Barnsligheten.

Og livet.

... slik det skal leves.

Da vil jeg dele en fin sang med deg, Mariell.

Opeth - Windowpane

http://www.youtube.com/watch?v=1IzLDT73bkk

En perfekt sang på en ganske kald og isete søndag. Elsker faktisk overnevnte bandet så mye at jeg har tattovert logoen deres i nakken, bare fordi det er noe av det fineste jeg kan tenke meg. Både tattoveringen og bandet.

Ellers vil jeg takke deg for en fantastisk blogg, som er inspirerende og vakker og annerledes og alt annet fint. <3

Først og fremst må jeg fortelle om den vakre moren min, som døde for tre år siden av lungekreft. Hun var verdens vakreste kvinne på innvendig og utvendig. Her om dagen kom jeg over ett koselig minne. Dagboken min fra jeg var ni år gammel. Følgende stod (med litt skrivefeil):"Kjere dagbok, i dag krangler jeg og mamma. For jeg skal til Berit og tørr ikke å spørrre om hun kan møte meg nede i sentrum for så å kjøre sammen opp til der hun bor. Så mamma ble sint for noe så domt. Men jeg gleder meg til å komme til Berit og vekk fra den sure mammaen min. Men jeg håper vi blir venner igjen. For jeg elsker hun jo". Kunne ikke annet enn å le å gråte om hverandre. Elsker å finne skjulte minner fra den gang mamma levde. En tekst, et bilde eller bare et minne. Ha en herlig kveld videre! Du har en utrolig søt, koselig og inspirerende blogg.

http://wondergirl1016.xanga.com/ denne xanga'en har så mange fine bilder, og kan få de fleste til å smile når en har det vondt.

http://fannybostromscuriosities.blogspot.com/2010/02/tying-knot.html

http://weheartit.com/entry/4039533 Her et bilde som jeg tror du liker :)

Jeg har følelsen av at du lever litt som i et evetyr iblandt, og jeg syntes det er så fint å høre om folk som har det sånn. Syntes det er så hærlig å lese om ekte kjærlighet og mennesker som kan fortsatt være like forelska etter flere år. Du og kjæresten din kommer sikkert til å væren et sånt par som blir gamle sammen og som står å vugger sakte fram og tilbake tett inntil hverandre til koselig musikk mens dere tar oppasken.

Takk for at du deler så mye om kjærlighet! <3 Det får oss som leser til å tro på at det virkelig finnes ekte kjærlighet :)

Det er mange ting som er fint her i verden. Men om jeg må skrive om en ting, så er det universet. Det er så fascinerende. Og fint. Når jeg ser opp på himmelen, får jeg en spesiell følelse i kroppen. Jeg blir glad, samtidig som jeg blir litt undrende. Finnes det liv der ute? Hvor mange stjerner og galakser finnes det? Hvor stort er universet? Og hva er det på utsiden? Det er fler spørsmål enn svar. Jeg kan ofte se på den klare himmelen med hundrevis av blinkende, glitrende stjerner og bare drømme meg vekk. At jeg flyr rundt omkring i universet. Og vite at det jeg ser rundt meg, ikke har skjedd ved en tilfeldighet.

http://www.youtube.com/watch?v=sYstxLoOnYA

http://s4.hubimg.com/u/81359_f520.jpg

mitt fineste minne er den kvelden du fylte 19. jeg var enda bare 18 og vi var enda ingenting annet enn venner. vi hadde kjent hverandre i et år, og jeg hadde likt deg fra første stund. du feiret bursdagen din på hytta di og jeg brukte flere uker på å finne en kjole jeg trodde du ville like. den kvelden jeg kom opp dit var jeg så nervøs at knærne såvidt klarte å bære meg. du smilte da du så meg og kom med et glass champagne. vi skålte, kanskje fordi du hadde bursdag, eller fordi vi var der sammen. det var i alle fall ikke et eneste sted i hele verden jeg heller ville være enn der med deg.
da kvelden ble sen og flere dro, ble jeg igjen med deg og et par andre. de gikk for å legge seg, og det var bare du og jeg igjen utenfor hytta di. jeg visste ikke hva jeg skulle si. det var så mye jeg ville si at jeg ikke klarte å si noe som helst. men så viste du at man ikke alltid trenger å si det med ord. du tok hånden min og så meg inn i øynene. jeg sluttet å puste og du kysset meg.
det er over 3 år siden, og fremdeles er det eneste stedet jeg vil være i denne verdenen, stedet der du er.

Åh, jeg vet ikke hva fint jeg kan komme med som kan konkurrere mot alt det fine som allerede er her, men jeg har veldig lyst på magasin, og du er utrolig <3

Hey Jude fra Across the Universe av Joe Anderson

Let's dance to joy division av The Wombatz

Unintended av Muse

:-))

Det gikk nylig opp for meg at jeg har forelska meg i bestekompisen min, litt som et fint slag i magen. Han studerer og eier sitt eget selskap samtidig, er to år eldre enn meg og kan alle rare New Wave-sanger i hele verden utenat. I tillegg har han vært forelska i meg i to år, bare ventet, mens jeg har vært en idiot.
Skolen jeg går på har en avdeling for fysisk og psykisk utviklingshemmede. På fredag satte jeg meg ned for å snakke med ei jente som hadde litt vanskelig for å svare. Moren hennes kom for å hente henne og spurte meg litt forbauset hvorfor jeg snakket med datteren hennes. Da jeg svarte at kjæresten min også har cerebral parese og at jeg ikke er helt sikker på hvordan jeg skal takle det, så jeg tenkte jeg kunne spørre noen med mer erfaring enn meg, ble hun kjempeglad og inviterte meg hjem på middag så jeg fikk se hvordan de ordnet ting.
Verden er full av fine mennesker for dem som spør.

Å lytte til tim (oslobandet) og tenke på den gangen søstra mi og jeg samlet inn penger for å dra på konsert med dem i Brønnøysund. Jeg er veldig glad i søsteren min, og det er så fint at en sang eller to kan la det dryppe fine minner vi har sammen, på meg.

Eigong mista min førre kjærast bussen heim (på bygda!), so han ringte ein som kunne hente han og byrja å gå. Deretter ringte han meg, eg gjekk ut i det iskalde vinterveret, ut på eit mørkt jorde, og me avtala at me skulle sjå på same stjerne i Karlsvogna samstundes. Stjernehimmel og den store kjærleiken.

julie: eg syns blåmerker er skikkelig skikkelig fint og fascinerande, sjølvsagt den typen der ein dett ut av senga eller går rett i ei dør eller dei uforklarlige, sånne som det ligg morsomme historiar bak. det trur eg dei fleste klarar å tenke seg til.

eg skriv jo at eg likar vin óg. det betyr ikkje at eg syns alkoholisme er ein bra ting. og at eg likar mat, det betyr ikkje at eg syns spiseforstyrrelsar er ein bra ting. skjønnar?

Det fineste som finnes er regn. Dette er fordi når det regner, så får alle en ny sjangse til å starte på nytt og ha det fint. Alle problemene kan regne bort og vi kan starte på nytt.

Når jeg var liten gikk jeg alltid ryndt med paraply når det ikke regnet fordi mamma alltid sa: det begyner å regne hvis du har paraplyen oppe inne. Og jeg var/er helt sikker på at det kom til å skje hvis jeg gjorde det ute også. Jeg gikk i tillegg ute med støvler hele tiden og når det faktisk begynte å regne og alle gikk inn, så gikk jeg ut og snurra rundt i regnet og lekte for meg selv :)

Jeg elsker regn, det har jeg alltid gjort. Regn er det vakreste jeg vet.

kjære hjartesmil.

først av alt: tusen, tusen takk for en fantastisk fin blogg! tekstene dine, bildene dine, ideene, - alt - er til stor inspirasjon. du er ufattelig dyktig og får til et du vil, det står det respekt av. og jeg er kanskje verdens mest trofaste leser og verdens dårligste til å kommentere. det henger jo ikke på greip (skal skjerpe meg, lover).

jeg har gledet meg lenge til det andre magasinet ditt, men som en fattig student (måtte legge tilbake boksen med creme fraiche i kassa på bunnpris i dag, flaut men sant) må jeg i alle fall vente til neste studielånsutbetaling for å ta meg råd til magasinkos. derfor krysser jeg alt som kan krysses (fingre, hender, tær, føtter, lepper, alt) og håper å være så heldig å få et magasin dalende ned i postkassa mi. men hvis ikke, så går det bra, da skal jeg kjøpe, jeg lover.

siden du har delt så mye fint med leserne dine, vil jeg gi deg verdens fineste Jens Bjørneboe-dikt tilbake. fordi du er som en pil!

Ynglingen

Og jeg som skulle være som en pil

På vei mot målets høye helligdom

som bare skyttens stille jegersmil

allvitende og nådeløst vet om

Og jeg som skulle være som en pil!

Som søkte vei til tidens offersted,

jeg smuldrer i en slyngplante av tvil!

De som vet veien, ofrer ikke med.

Nei, de som vet, de ofrer ikke med!

Og skyttens smil var mange netter dødt.

Men ennu kold av bitter nattesved

så jeg i morgenlyset purpurrødt

(og det ble taust i meg, da jeg fikk se det):

At selve tvilen er jo offerstedet.

akkurat nå om dagen er det fineste jeg kommer på Rupert Grint, og spesielt i filmen det er et innlegg om her:

http://eirin-surr.blogspot.com/2010/11/en-film-pa-en-tirsdag.html

eg skal gi kvar dag ein sjanse

og slakte dei derpå

og forandre alle eg kjenner

til tåkelandskap og ørkenrotter,

men halde deg så veldig inntil meg

når stjerne døyr.

og dei andre, må vere aleine

og leve eit skuggete liv.

så dersom eg får skoa til å sitte

reiser eg aldri tilbake.

så lykke til i helvette.

/fredrik høsttaker

Du har sikkerth ørt dikter før, ettersom dere er venner, men det er det fineste jeg vet om og det gir meg vondt i magen.

det andre fine jeg har er når gutten jeg synes er så jævla fin, ber meg over til han. Vi så på film, ringenes herre, også dør Gandalf, og jeg begynte å gråte litt, så tok han bare rundt meg og kysset meg masse masse, og jeg ble flau og han bare kyssa mer og smilte til meg. Fineste følelsen når tårene er borte når han er ferdig med å kysse.

Jeg trodde hjernen min spilt meg et puss for en stund siden, og at jeg hadde fått heteslag. Var i Jeriko, og der er det jo kjempevarmt (som arabisklæreren til en kompis av meg sa: "det er ikke varmt i Jeriko,-det brenner i Jeriko"), og vi skulle på møte i rådhuset der, og siden vi var forsinka var det bare "jalla jalla".

Men plutselig ser jeg han der fine stå på en scene utenfor! Skjønte ingenting, og trodde jeg bare hadde sett feil og innbilte meg ting; litt for lite vann og litt for mye varme..

Men derfor var det så artig å komme hjem og se på bloggen din at det faktisk var han :)

(Selv om det ellers ikke var så artig å komme hjem, jeg savner Palestina og de fine vennene vi fikk så mye..)

Eg vart så glad då eg såg Audrey Tautou med paraplyar i håret, slike paraplyar ein får i paraplydrinkar. Eg har sett filmen "Priceless" idag. Ho er heilt fantastisk, og du minnar meg om ho i filmen "Le fabuleux destin d'Amélie Poulain". God søndagskveld!

hei:)

i dag når eg satt meg på bussen for å fara til hybelen min grua eg meg til å koma inn på den kalde hybelen og sitte der heile kvelden aleine. men når eg kom fram hadde ho eg bur saman med gløymt å skru av varmen før ho reiste heim i går, så der var ikkje kaldt likevel. kvelden min vart igrunn ganske fin, med honningte og nypete med honning i, og fin musikk fra ei speleliste på spotify, som han som eg er litt betatt av har laga :) framleis aleine, men det var litt godt det også.

du er fin mariell!<3

For nokre veker sidan leste eg eit innlegg der du skreiv at du og han fine gav kalendere til mødrene dåkas. Eg fant ut at eg hadde lyst å gjera det same for mammaen min (Ho har aldri hatt julekalender før og ho blei kjempeglad for at eg ville gi ho kalender i år)

Tusen hjarteleg takk for det fine tipset

Da jeg var liten ønska jeg meg verdens lengste stige og et kamera, slik at jeg kunne ta bilder av alle solnedgangene, hver dag, hele året. Jeg tenkte at hvis jeg hadde stigen og kameraet, kom jeg alltid til å være lykkelig.

Ala FML, men om kjærlighet. Det er så mye fint der, så det var vanskelig å velge, men denne er så sår;

http://love.givesmehope.com/view/Love/3651

Denne her skrev jeg årets første snødag:) Unnskyld at den er så lang.

Vi hadde gått en stund da vi satt oss ned på stranda og kikket utover. Jeg fisket opp termosen og helte kaffe i koppen, selvfølgelig var det kaffe, jeg kunne ikke være normal og lage te eller kakao, jeg har aldri vært god på å skjule at jeg er merkelig. Hun smilte litt og luktet med nesa nedtil kanten mens hun lukket øynene. Vi snakket ikke på 10, kanskje 15 minutter før hun sa noe. -Tror du at det finnes små monstre? Jeg så litt rart på henne. -Ikke skumle, bare små og lilla med underbitt og lyseblå øyne og flosshatter som går rundt i skogen og ser på menneskene og ønsker at de var vanlige, som dem. Jeg svarte ikke med en gang, for jeg måtte se på henne litt. Hun hadde på seg lilla tights, i samme farge som monstrene, en hvit T-skjorteaktig kjole og knestrømper og converse. Kald var hun ikke, den heldiggrisen.

-Mener du sånne som deg? Minus underbittet? Spurte jeg og varmet nesa på røyken fra kaffen. -Ja, kanskje litt. -Ja, det gjør det sikkert. Overalt, men man kan ikke se dem. Akkurat som deg.

Hun smilte igjen og kikket ned. Hun hadde på tjukk dipliner og falske øyevipper, og så ut som en sånn søt japansk jente. Lolita jente, tror jeg det heter. Jeg dro fingrene gjennom det hvite, nesten lysende håret hennes og gjennom den tunge luggen hennes. Hun smilte og la armen rundt meg. Hun varmet hundre ganger mer enn kaffen. Oppover fjellet så vi den lille hytta vår som vi bare brukte om sommeren. Den hadde ikke tak, bare gulv. Vi satt der ofte i evigheter. Men ikke nå, for nå var det høst, og bladene føyk rundt oss sånn som på Ole Brumm.

-Tror du på engler? Spurte hun igjen. Vinden ble litt kraftigere fra vingene deres.

-Ja, men ikke bare sånne som på glansbildene. Ikke bare sånne veldig pene. Noen som er sånn som meg og. Nå så hun med de isblå øynene sine inn i mine og la hendene på skuldrene mine.

-Du er ikke som på glansbildene. Du er tusen ganger finere.

Jeg visste at hun løy litt, men ikke helt, for hun mente det litt og. Hun synes jeg var finere enn jeg var.

-Skulle ønske vi hadde eplekake, sa hun og pirket på kanten av kakestykket.

-Jeg og, gomlet jeg.

Så vasset vi ut i vannet og fløt på ryggen med øynene opp mot himmelen. Jeg frøs, men ville ikke gå opp. Det regnte litt, men varmt regn. Som å dusje med svak stråle. Det gjorde det mindre kaldt. Vi svømte bort til den andre stranda. Vi drakk litt kaffe, selv om hun ikke liker det så veldig. Hun liker kinesisk te, hun. For hun ville ikke være helt normal og drikke Earl Grey, hun ville være merkelig sammen med meg så jeg ikke skulle være ensom. Hadde det ikke vært for henne hadde jeg aldri taklet ting så bra, selv om livet mitt ikke er noe vanskelig. Hun stirret opp på viserne på Big Ben og dunket meg i siden med albuen.

-Klokka er 7 på morgenen. Du må gå nå. Jeg pakket dyna tettere rundt meg. -Jeg vil ikke. -Jo, du må. Dagene blir jo bedre nå! Du har det gøy selv om jeg ikke er der. Da hun sa det fikk jeg litt skyldfølelse. Jeg ville ikke ha det gøy uten henne. Jeg ville at hun skulle være der.

-Lover du å alltid være der?

-Jeg lover. Og du kommer jo tilbake i kveld.

Jeg lente meg over henne og klemte henne. Det var kaldt når jeg bare hadde på nattøy. Så lente hun seg over og kysset meg på kinnet, og da var det ikke så kaldt.

Jeg reiste meg opp i senga og satt føttene på det iskalde gulvet. Det var regn ute. Og jeg visste at det kom til å gå bra, selv om hun ikke var der.

Håper du likte den, hvis du leste den da :)

Forresten, e-posten min er litt rar i det siste, men bloggen min er http://vivavictoria.blogg.no så du kan jo bare legge igjen noe der isåfall.

Du får meg til å ynskje at eg er god i nynorsk, men det er eg ikkje og det er leit (Det har nemleg bror mi sagt!)

Eg lagde også ein ny kakeoppskrift i dag som eg tenket eg skulle dele med dykk.

Den heitar:

Bananappelsinmedmeliskake

3 egg

2 dl sukker

(Eggedosis)

2 ts bakepulver

2 ts kanel

3 dl sikta hvetemel.

2 ts flytende smør

1 most banan

1/2 ts malt muskattnøtt

1 ts olje

2 ts appelsinjuice

Stek i ca 15 minutter.

Ta ut kaka, kjøl på rist.

Ha på melis.

Håpar det smakar!

Forresten vil eg ha håret ditt, så du må ikkje se bort i fra at eg kjem og tek det i natt!

Pass deg!

:)

Eg hugsa ein gong når eg og mor mi skulle på ein konsert. Vi satt oss ned på setene våre og venta til det skulle begynde. musikken start og den traff meg midt i hjartet. eg kjende att tårene rann nedover kinnet mitt og eg vart heilt nummen i kroppen, eg hadde aldri i min villaste fantasi trudd att musikk kunne påvirke meg so mykje. sidan den gong har eg ELSKA cello suite bwv 1007: prelude. meg-karina@hotmail.com :)

eg gløymde maria_m_nygren@hotmail.com

_____***_____***_____et hjerte til alle

____*___*___*___*____som trenger det...

___*_____*_*_____*___

___*______*______*___

____*___________*____

_____*_________*_____

______*_______*______

_______*_____*_______

________*___*________

_________*_*_________

__________*__________

www.adviceforallmychildren.tumblr.com

En av verdens søteste sider, du må bare smile og være enig i det meste! Gode råd, fine bilder og gir deg noe å tenke på.

Bloggen din får meg til å smile. Bildene dine får meg til å smile. Skrivekunsten din får meg til å smile. Eg treng alle dei smilene eg kan få. Eg trur magasinet ditt er proppfullt av smil. Smil er bra i kvardagen.

Takk, Mariell, for at du gjer meg nokon smil i kvardagen.

msrani92@hotmail.com

et av mine finaste minner e når eg sykla nerøve grusbakken hos oss på trehjulsykkel. eg rop AAA sånn at det vibrerte i heila meg. me hadde vert på tivili og eg va klissete på fingrane siden eg hadde åte sukkerspinn.

sånne ting en kan gjemme godt inne i seg er noen ganger fint. eller bare i en bok. ikke sant?

På laurdag mista eg jomfrudommen min. Det var ikkje slik eg hadde førestilt meg det skulle bli, men det gjorde ikkje noko, for det er det finaste eg nokon gong har opplevd :-)

Kjære Mariell!
Her er ein video av to av mine vener som gjer meg super glad. Denne videoen laga me i lag på skulen, og eg er så glad for eg har dei. Me har planar om å opna ei bruktbutikk i London, for så å besøka ho med lyst hår i Egypt (for ho kan gjere alt ho vil og ho skal bli egyptolog). Me inspirerar kverandre og skal klara oss i livet, saman. For det er noko me er redd for, men så lenge me har kverandre så går det fint.
denne videoen får meg alltid i godt humør, når eg er litt nede. Og derfor er dette ein fin ting å ha.
Eg har sjølve sendt deg eit eingongskamera til magasinet, og håpar innderleg at du har sett på bileta og kanskje. Kanskje, har du teken eit med i magasinet. Men uansett så skal eg lese det. Om eg får det eller om eg må kjøpe det. For det første har eg sikkert lest 20 gongar. Og det skal eg tavare på til eg blir 19 og skal på togtur til Oslo. Det har eg bestemt. For då skal eg lese din Oslo guide, og oppleve verdensbeste kakao! ♥

Jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive for å være helt ærlig, men jeg har så lyst på magasinet at jeg får litt vondt i meg av å tenke på at jeg kanskje ikke får kjøpt det. I år blir det tynt med julegaver til familien og venner, for jeg har lite med penger. Alle får hjemmelaget av meg :-) Derfor håper jeg indelig at du har lyst til å gi et magasin til meg, så jeg kan bruke pengene på noe fint til familien min. Men magasin eller ikke, du er fantastisk. Hilsen lille meg som ser veldig opp til deg og ditt talent. <3

http://i921.photobucket.com/albums/ad51/flamoni/IMG_4711.jpg

http://i921.photobucket.com/albums/ad51/flamoni/nussii_effected.jpg

http://i921.photobucket.com/albums/ad51/flamoni/IMG_4735.jpg

Sjølv om det er det dyraste eg har kjøpt, er det mitt beste kjøp.

Ho e min beste venn. bestevenn

det finaste eg veit no for tida er:

foto: http://www.flickr.com/photos/kristiannem

bryllup,sjølvom eg ikkje skal gifte meg

(men det skal jo du):

http://www.100layercake.com/blog/

Prydelige ting: http://www.prydelig.no/

Jamie cullum:

http://open.spotify.com/track/7LR87BxVS5GawUHQFJdko5

oregami:

http://www.ninja-weapons.com/rangedweapons/shaken/shurikenshaken_images/origami_shaken.gif

Det absolutt fineste livet har lært meg er det at hvert eneste menneske er fint, akkurat sånn som det er. Man skal ikke trenge å forandre på noe eller trenge å føle at man må endre den man er for å passe inn. Man skal bare være den man er, og én dag vil man merke at det var verdt det. Hele tiden. Alt sammen. Og når man merker det vil man innse alt dette jeg nå har skrevet virkelig er sant. Det er ikke bare noe folk synger om i sanger eller skriver om i dikt.

Følelsen man får når man innser alt dette kan beskrives cirka sånn her:

http://weheartit.com/entry/4408426

Jeg har endelig funnet ut hva jeg vil gjøre med livssituasjonen min. Akkurat nå studerer jeg noe som ikke interesserer meg noe særlig, så jeg har tenkt å søke om persmisjon og si opp leiligheten jeg bor i nå. Har det ikke så bra, og trenger å gjøre noe som gir meg noe, så etter jul skal jeg jobbe, og spare opp penger - til fremtidig bolig, og til reiser, så skal jeg ta kurs og gjøre ting jeg liker å gjøre - som å male, fotografere, lese, skrive og reise mest mulig, bare fordi jeg kan, og fordi jeg vil! Er lei av å prøve å leve opp til det jeg føler andre forventer av meg, så nå gjør jeg endelig noe med det, og det føles fantastisk!

Vil du høre historien om mitt (drømme)liv?

Da jeg var 20 år, møtte jeg drømmemannen mens jeg satt og leste i en bok på denne cafeen: http://www.alicesteacup.com/

Han så ca sånn ut: http://television.aol.com/celebs/bret-mckenzie/600196/main

Dette var bryllupet vårt: http://www.oncewed.com/33842/wedding-blog/real-weddings/french-forest-wedding/

...Og dette var vårt første hjem: http://cabbageroseblog.com/post/1300015138/rooftop-cabin-nyc

Huset ligger i denne byen: http://holeinthedonut.com/2010/05/04/guanajuato-mexico-most-beautiful-city/

Hver sommer reiser vi rundt hele Europa i denne: http://teatoastblog.blogspot.com/2010/06/i-want-this.html

Og jeg bedriver tiden min med noe som ligner på dette: http://cannelle-vanille.blogspot.com/

Når vi får barn skal vi flytte hit: http://www.nytimes.com/slideshow/2010/10/20/garden/21WHOss-4.html

Og generelt være like fine og lykkelige som dere.

http://silverspeakers.blogg.no/1289143508_alles_gut.html

Etter å ha vært deprimert ganske lenge er det fint å kunne ha det sånn.

I dag har jeg trent hardt, og vært på skolen og vaska heile leiligheta (og den er ganske stor, for vi bor seks stykker her) og vaska jentebadet og laga middag og alt sammen selv om jeg sto opp klokka halv ett. Så jeg ville egentlig bare si at det funker fint å være b-menneske også (:

Lukten av gamle bøker. Den er altfor fin til å beskrives.

Core77 sin underside Hack 2 School er en deilig guide for designstudenter o.l. :D

http://www.core77.com/hack2school/default.asp

Sjekk det ut om du har tid og lyst ;)

<3

http://www.blueverticalstudio.com/go/?p=22489

Den finaste motebloggen, med vakre bilete, som er på fransk!!!

http://the4hundredbeats.blogspot.com/

tone.ov@hotmail.com

jeg vet helt ærlig ikke hvorfor jeg synes dette bildet er så vakkert, for egentli er det ganske så morbid, men hver gang jeg ser det, tenker jeg bare på kjærlighet og nærhet, og særlig da kjærtegn siden jeg er svak for berøring på undersiden av hådleddet. Kanskje litt rart, men det gjør det ikke mindre sant forde.

http://weheartit.com/entry/2035561

revawo@hotmail.com

jeg er gravid og det er igrunn veldig fint.

Eg likte spesielt dette bilete frå weheartit! http://weheartit.com/entry/4814705

Bilete har så rett!:-)

Eg må berre tilføye verdens finaste filmar som er Amélie og Ballet Shoes! Ah, dei gir meg så fine følelsar, som kriblingar i skuldrene.

jeg sov sammen med kjæresten min for første gang i går. det var utrolig fint. :)

takk for at bloggen din gjør meg glad når eg er trist.

(hentet ut fra listeboka mi, som er ei lita notatbok:) fine lyder:

- lyden av store, gode dyner.

- sirisser som du bare hører i hele kroppen, men ikke ser.

- når du ligger i et telt, og hører regnet pøse ned på teltduken.

- knitringen fra et bål.

- lyden av spill på marimba.

- en bekk som renner.

- når man blar over i en gammel bok.

- babylatter.

- når vinden blåser i det oransje løvet.

- bobleplast.

- vinglass fylt med vann, når man fukter fingeren og stryker den rundt kanten.

- når det eneste du hører er bølgene som slår mot stranda.

e-post adressen min er: susannastrand@hotmail.com

Det er ikkje heilt norsk å si noko fint om seg sjølv, men eg tykjer du skal sjekke ut denne linken her:

http://www.facebook.com/hugleikbilete

Det er eit fotoprosjekt som heiter "hugleik". Med bilete som eg har tatt kombinert med tekst om kjærleik og oppmuntring og sakn og sånn... Og litt humor.

http://audrey.new.buzznet.com/user/journal/

bestemødre som har hårruller i håret.

crystal castles - we are not in love ft. robert smith.

gamle disneyfilmer.

å være lykkelig.

Det fineste jeg noen gang har opplevd skjedde i sommer. Vi er en gjeng som er på ferie sammen hvert tredje år. Alle familiene har foreldre som har gått på skole sammen, og barn i nogen lunde samme alder. Når vi samles er vi nesten som en stor familie, hvor alle kjenner hverandre, og alle er like mye verdt. Vi hadde holdt på hele dagen med vårt egne lille "Mesternes mester", og alle var utrolig slitne etter en lang dag. Jeg for min del satt med Eplet og slappet av med Verdensveven, mens noen satt og spilte spill, og de voksne drakk vin og pratet. Jeg satt der og kjente smilet bre seg over ansiktet mitt gang på gang. Jeg visste ikke hvorfor, men det sluttet ikke. Etter ei stund med usosial verdensvev gikk jeg ut til de andre, og da jeg så alle folkene sitte med forkjellige ting spredt utover i stua innså jeg hvor bra jeg hadde det der og da. Jeg var en del av et fellesskap. Et fellesskap hvor vi prøver å gjøre mest mulig morsomt på den ene uka vi samles. Der hvor det ikke har noe å si om vi er flinkest, eller raskest, eller smartest, eller størst. En av de få plassene (kanksje den eneste) jeg vil oppleve hvor det ikke har noe å si hvordan man ser ut, eller hvilke ferdigheter man har; hvor det eneste viktige er at man _er_ der.

Jeg finner det vanskelig å forklare følelsen og åpenbaringen jeg fikk, men jeg skjønte virkelig at det viktigste er å være en _del_ av et fellesskap, heller enn å fremme seg selv og å være nr.1.

-sofie

http://www.youtube.com/watch?v=GSyXSeAHL_k

Denne er veldig trist, da, men nydelig og vakker. Prisbelønt tegnefilm av Michael Dodok de Wit med en sår og fin sang. Noen ganger er det godt for sjelen å hylgrine.

det finaste eg veit er når eg kan senda ein melding til ein som skjønar meg når eg har det vondt, og så få eit svar som gjer at eg pustar litt lettare og ting plutseleg ikkje er så vondt lenger.

også er det fint når eg må smila for meg sjølv, når eg ser du og han fine er ute og går tur i Årdal, for slike som de to og det de har saman, gir meg trua på kjærleiken òg.

Det her er jo ei heil boka av fine ting som laga seg her inne på ein heilt vanleg søndagskveld! DET er fint, dét.

mariell, belle..

du & den vesle hjarteforma lommelykta er så innmari gode å ha når verda kjennes grå og masete. du skin lys på små og store skattar i kvardagen.

'mental happiness is nothing but total relaxation' las eg nettopp på yogi-téen min. å tilbringe tid her inne på bloggen din kjennest slik.. eg senkar skuldrane, finn ro og får ny energi til å halde fram med å sjå etter det fine i alt rundt meg. for verda er jamen det fin ho, sjøl om ho kan vere fæl også.

takk for at du minne oss på det, kvar einaste dag..

<3

det som har tatt mye plass i det siste er "hvilken sang skal spilles i begravelsen min".

http://open.spotify.com/user/kinemaniac/playlist/1KuUqs3B4n8UsdlczZDHhN

det er dette jeg har kommet frem til så langt. jeg vet jeg er ung, og muligens har masser av tid igjen i livet mitt, så føler jeg at dette er en fin og nesten litt nyttig ting å tenke på.

jeg er utrolig glad i musikk, og en begravelse uten musikk vil jeg ikke ha.

døden skremmer meg ikke, og den har aldri skremt meg heller. derfor blir jeg nesten litt glad av å tenke på det. tenk at jeg kan bestemme noe som skal skje etter jeg er død - allerede når jeg er femten år gammel. åh.

Jeg husker det som det var i går, første gang jeg så han. Jeg husker lukten av skogen, nyhogde trær og den første frosten på bakken. Jeg husker følelsen av flisgenseren mot huden og at trærne stod i brann. Hjertet hoppet over et slag da han så meg inn i øynene, jeg så fort ned i bakken. Hodet føltes merkelig lett da jeg gikk tilbake til hytta igjen. Jeg var tretten år og var forelsket for første gang. Det tok flere måneder før vi snakket sammen første gang. Første og siste gang. Likevell tenkte jeg på han konstant i rundt et år. Jeg var så forelsket at det gjorde vondt inni meg. Hardt og brutalt.

dette kommentarfeltet er det fineste jeg vet om akkurat nå.

magasinlesing på en søndag er best http://open.spotify.com/user/aces06/playlist/1hYoRk2gjI3ofhFzD7XebV

:)

Det var en gang ei jente som ikke var som alle andre. Hun visste at hun skulle dø tidlig.

Hun var 15 år da hun møtte ham. Han var ikke snill, og brukte alle pengene deres på hasj og dumme ting. Men de giftet seg - for det er jo sånt man gjør.

Etter mange år gikk hun. Hun betalte all gjelda hans og sa at nå måtte han dra han også. Det gjorde han ikke, så hun lot ham bo i leiligheten sin til han ikke lenger betalte leia og ble kastet ut av huseieren.

Hun var alene for første gang siden hun var femten. Med lunger som ble mer og mer slitne, og en kropp som ikke tålte så mye som før. Det var vanskeligere å puste.

Hun fullførte videregående flere år for seint. På privatskolen møtte hun en fregnete jente. Hun var søt, og levde seg så herlig inn i dyr og menneskers tankerekker. Også likte hun å spise lakrissjokolade og råtten hval. Plutselig likte hun ei jente. Og de giftet seg, og kunne endelig leve lykkelig- selv om familien protesterte.

Hun lo når hun fikk vite at hun hadde fått kreft. Så gråt hun. Masse. Livet er en skikkelig dårlig komiker.

Og selv om hun skulle dø, og kreften kom som prikken over i'en, så visste hun at om hun skulle dø nå, så ville hun dø lykkelig. Ingenting manglet når hun var sammen med fregnejenta.

fordi hjertene våre kan være så mange forskjellige slags hjerter, enten harde og små og krympede, men helst litt større, myke, både transparente og porøse sånn at de kan smelte littegrann slik at de blir festet til andre hjerter, og slik at de kan motta det som kommer sivende fra andres kamre, som lys, eller sort sorg, eller gul gul glede, og når hjertene våre blir sånn, altså festet til andre hjerter, så kan vi ha det mer vondt fordi vi også må ta det for andre og hjelpe dem med å bære det, men vi har det også bedre, fordi all den gleden og lykken og varmen vi kun har inne i oss selv blir mange mange mangedoblet tusen ganger. og slik blir livene våre mer.

Hei, Paris. Jeg kom for å være sammen med deg, og finne meg selv i deg. For det er det jenter gjør, de reiser til deg, de forelsker seg og smelter av ordene som triller ut av høye, mørke menns munn. Men Paris, nå slår jeg opp. Det er ikke meg, det er deg. Du behandler meg som dritt, du sender mennesker etter meg som stjeler veska mi, menn som slår meg, menn som rakker ned på meg på gaten. På grunn av mennene som bor i deg kan jeg ikke løfte blikket og beundre bygningene, arkitekturen jeg kom hit for. Det er på grunn av deg og ditt jeg må fokusere på å gå rett frem med stive skuldre. Hvorfor behandler du kvinner som det her? Jeg har hatt en fantastisk tid med deg, og du har gjort meg tøff. Jeg tok en pause fra Oslo, som er kald og liten og som ikke klarer å bestemme seg for hvilken stil hun vil ha, men jeg vil gi Oslo en sjanse til. For i Oslo kan jeg stoppe opp på gaten og svare folk på spørsmål når de spør meg om noe, for de har som oftest ikke vonde baktanker. Vi har fått mange felles venner, Paris. Men de kommer med meg tilbake til Norge, for du er så vanskelig mot oss. Men kjære, Paris. Jeg vil fortsatt at vi skal være venner, om jeg kommer innom deg igjen skal vi ta en kaffe sammen i Marais og jeg skal betrakte deg som noe vakkert, men du kan ikke ta vare på meg, for jeg er ikke trygg med deg. Jeg fant ett nytt meg selv med deg, ett meg selv som setter utrolig pris på norske menn, og norsk kultur. Vi sees igjen, Paris. Jeg er lei for at det ikke fungerte mellom oss.

Jeg presenterer:

Først av alt to sanger jeg tror du vil like:

http://www.youtube.com/watch?v=7ZOiZ6bZ_KM

http://www.youtube.com/watch?v=ojE7J6O1D6A

Så en nydelig blomsterkjole på en fantastisk pen modell: http://www.flickr.com/photos/fleurdeguerre/4799129307

Et av mine yndlingsfotografier (perler på et vintage fat): http://www.flickr.com/photos/fleurdeguerre/4920160037

Et fotografi som sier høst, selv om det er tatt om sommeren: http://www.flickr.com/photos/rooze/5027178912

Og til slutt enda en Hello Saferide musikkvideo fordi den er min yndling: http://www.youtube.com/watch?v=VJU1bbBC3g8

The Incomplete Dictionary of Show Birds. Fine bilder av fine fugler, tatt av Luke Stephenson. Mandarinfuglen er finest http://bit.ly/9tns0K men de andre er også ganske fine.

http://www.lukestephenson.com/

closeness, mariell!

denne lille vakre dokumentaren er så fin at jeg og kjæresten min måtte grine litt over morgenkaffen i går. den handler om den gamle, nesten blinde saksofonisten som pleide å spille med miles davis og som nå spiller på sin rakneferdige sax på metroen i new york for å forsørge seg og kona antoinette. hun lover at hun aldri skal gå fra ham, aldri. nydelig om musikk og om å elske noen gjennom tiår og livsstadier.

http://www.guardian.co.uk/music/video/2010/sep/13/kalaparusha-maurice-mcintyre-horn-starvation-box

Hvis noen andre hadde hatt den samme konkurransen så ville jeg helt sikkert ha linket dem hit til deg, dette er noe fint, bloggen din og deg. Det er inspirasjon og glede i alt av bilder og ord her inne, skulle virkelig ønske at jeg var like flink til å uttrykke meg som deg. For å få bloggen til å bli et kunstverk er det ikke alle som får til.

det aller fineste jeg vet, det er min beste venn, og samboer. uansett hvor dårlig og lei meg og stygg og ubrukelig og slem jeg føler meg, så kommer han alltid med trøstende ord og en god klem. selv om jeg ikke har lyst på det der og da, for jeg er så sur på meg selv. kanskje han også. da lar han meg være i noen minutter, før han drar meg med inn på soverommet, og moser meg ned mot senga med knusetrøsteklemmen hans. mens vi ligger der pleier han å hviske meg masse fine ting, som får meg til å gråte enda mer, av dårlig samvittighet over å oppføre meg slik mot en så herlig gutt. slik blir vi liggende helt til han sier noe som får meg til å le så hardt at det nesten ser ut til at jeg har et dusin med sommerfugler i putekrig i magen min. da blir han veldig fornøyd, og tripper inn på kjøkkenet og lager noe godt til oss, eller så gjør han noe annet ekstra fint for meg. og resten av kvelden får jeg mange gode klemmer og bare kos. jeg tror egentlig at helt, helt dypest inne i hjertet mitt så vet jeg at det alltid kommer til å være oss to. på en eller annen måte. for hvem ellers skal vel tørke bort tårene mine, og passe på at jeg ikke mister smilet mitt?

e-post: t0nj3@hotmail.com

Noko fint er ...

- å strikka frå morgon til kveld, for ein vil gje ei god venninne ein ekstra fin presang.

- ein fantastisk kjæraste som seier mjau.

- raud leppestift (men ingen mascara).

- vennskap som er så gode at det ikkje vert pinleg når samtalen stoppar opp. Så gode at ingenting er rart eller flautt, så gode at ein kan dela både latter og tårer.

- gangsperr i heile kroppen etter ei grundig yogaøkt.

- ein symaskin som har vore ein trufast følgjesven gjennom ungdomsskule, vidaregåande og universitet.

- å hjelpa framande, å visa omtanke.

- å lesa fagbøker og kjenna interessa og engasjementet til forfattaren smitta over.

- å baka kaker utan å følga noko anna oppskrift enn intuisjonen og det ein måtte ha i skapet av ingrediensar.

- å lukka augo og lytta til lyden av Livet, tenkja at alt er fint, godt, trygt, og meina det.

Den hvite marmoren lagde en slags beroligende klikk-klakk lyd da hun trippet over den. Stanset ved kanten av operaen og så utrover vannet. Ikke at hun klarte å konsentrere seg om utsikten som egentlig var ganske vakker, hun var heller oppsatt på å prøve å hindre at hjertet hennes dunket så hardt. Hendene hennes skalv også, men det hadde de gjort helt siden hun satte seg på toget og satt der og så ut på kuer som beitet på jordene og grønne enger og himmel som skrek ut at det var vår. Hun hadde ikke ventet at denne dagen skulle komme nå. Ikke i det hele tatt. Når jeg er klar, hadde han sagt. Selv om det savnet etter han som hun hadde i seg, det savnet som gjorde så utrolig vondt og som klemtre rundt hjertet hennes og skapte uforliknelig smerte var der hele tiden, hadde hun holdt den ut i måneder. Ikke at hun hadde trodd at noe sånt kunne eksistere. Kjærligheten hadde hun forkastet for lenge siden, for hun trodde aldri på den. Håpet var uttørket og hjertet var tomt. Lengtet hun? Selvfølgelig gjorde hun det, men det at hun noensinne skulle treffe en som skulle fylle hjertet hennes igjen hadde hun aldri trodd på. Det var en falsk følelse, en følelse av trygghet som lullet mennesker inn og ga de falske forhåpninger, mente hun. Men så traff den henne i bakhodet, uten at hun hadde ventet det i det hele tatt. Slått pusten ut av henne, hadde den gjort. Og hun måtte innrømme for seg selv at hun likte det. Irriterende i grunn, siden hun tidligere hadde vært en motstander av kjærligheten. Da han sa at opraen var et fint sted og at neste helg også sikkert kom til å være en fin dag kunne hun ikke annet enn å bare måpe. Hun fortet seg å avtale et møte før han i det hele tatt kunne tenke på å ombestemme seg. Motet han hadde beundret henne, for hun visste hvor mye som krevde av han for at han skulle komme med forslaget. Også sto hun her nå. Tankene kunne hun ikke holde styr på i det hele tatt, og ikke ville hun prøve å gjøre det heller. Hun klarte ikke å bestemme seg for om hun gledet seg eller ikke. Hun hadde mast og mast, gitt han så dårlig samvittighet og nå var hun her og hele hodet var i opprør. Heldigvis var ikke hjertet hennes det. Det faktum at hun elsket han så mye at det nesten gjorde vondt noen ganger hadde alltid vært klart for henne, og det var hun ganske glad for også. Hun kom ikke til å angre på dette gjentok hun for seg selv, hun kom ikke til å angre. Men hvor ble han av? Tenk om hadde ombestemt seg? Tanken på at han ikke skulle komme i det hele tatt og hun var left alone midt i Oslo skøv hun bare vekk. Aldri i livet om han kunne gjort det. Durudum. Tekstmelding. Hjertet hoppet over et slag. To ganger faktisk, da hun så at tekstmeldingen var fra han. Med skjelvende hender åpnet hun tastelåsen og leste den. En gang. To ganger. "Snu deg da". Og det gjorde hun også. Sakte, mens hjertet hamret som besatt. Også sto han der bare. Med de skitne converseskoene som kjennetegn og et skjevt, men samtidig søtt og nervøst smil. Kanskje 5 meter ifra sto han, og selv om hun bare ville løpe bort det forteste hun kunne gikk hun med små skritt, mens hun prøvde å beherske det store gliset hun hadde. "Hi you" sa han. Fnis. Uten forvarsel, uten å klare å kontrollere det hun gjorde kastet hun seg over ham som en eller annen idiot og bare klemte han mens hun kjente lykken bruse. Tårene kunne hun ikke kontrollere heller. Så nydelig han var. "Er jeg virkelig SÅ ille da? du trenger ikke å gråte". Hold kjeft, tulling altså sa hun da hun så gliset hans og istedenfor å si noe mer så kysset hun han og han kysset henne tilbake og det var bedre enn noe hun noensinne hadde gjort og følt og det var akkurat det hun trengte, for så lykkelig hadde hun ikke vært på evigheter. Nå var de sammen liksom. Han og henne. Og de visste begge like godt at det var nå de var sterkest, det var nå de var lykkeligst og nå de var best. Hvordan de visste det? Det at de var sammen var nok. Bare de to.

Fra meg, Hanna 16 år. Den er kanskje litt intern og du skjønner den kanskje ikke, men det er skrevet til the love of my life. Om vanskelige valg og avstandsforhold. Men sånn må det bare være noen ganger.

Så spennede! Du skal få et dikt jeg har laget:

Jeg kan ikke leve uten den ene eller den andre,

men om jeg lever med dem begge

dør jeg.

Gleden av å se en løvetann i oktober :)

Når man ikke har vært forelsket på så lenge at man nesten tror man ikke kan bli det lengre, så dukker det opp en gutt med de fineste blå øynene, det fineste smilet og det mykeste, blonde håret noen gang. Og ikke bare er han fin, men han liker alle de samme filmene, musikken og tingene som deg, til og med de samme fotballagene. Skulle jeg laget en liste over de beste tingene som har hendt meg i år hadde han stått øverst, til tross for at vi ikke ble sammen, bare fordi han klarte å finne frem sommerfuglene i meg igjen.

Når du sir jeg kan skrive noe fint, så har jeg mest lyst å bare skrive: Magnus.

Fordi Magnus er det fineste, og han er den som gjør ting så fint i mitt liv :)

Hilsen Stine fra kjærestebloggen.

http://bestandig.blogg.no

http://nrk.no/urort/Laat/325854

Blir bare glad langt inn i sjelen når jeg stikker innom bloggen din. Det er så fantastisk at det finnes jenter som deg! Gleder meg til å en dag ta en titt på bladet ditt;)

fint..

surrealistisk

tryggleikspinne

vitebegjær

dråpe

melankoli

fryd

mangfald

honningsnurr

hysj

Forglemmegei !

Isroser

når du ikke har planer om å treffe han i helga siden dere ikke har felles venner, men så håper du så gjerne at han er på den konserten du skal på og så dukker han opp! Du får sommerfugler i magen og han smiler til deg og sier "hei" og gjør dagen din fin likevel.

stjernehimmelen når du går hjem fra en bursdag der du var den eneste som ikke drakk selv om alle var 16 år, og du føler deg litt ensom. du hører på "stay with you" av john legend og tenker på han du liker som ikke var på festen, men sikkert satt hjemme med familien og så på kjedelige lørdags-programmer på tv. du ser opp på himmelen og det er helt klart og du venter på et stjerneskudd så du kan ønske deg han, men det kommer ikke. fuck stjernehimmelen.

Jeg vil dele fire ord som Humlesnurr en gang delte under en tale, rett og slett for å bevise at det ikke finnes riktige ord til enhver anledning: Dåsemikkel! Bælje! Snurrepiperi! Klyp!

Jeg er så forelska at jeg gråter hver gang jeg ser henne inn i øynene i mer en 5 sekunder om gangen.

mylifeinroses@hotmail.com

True love doesn't have a happy ending,

true love doesn't have an ending!

Akkurat som mellom deg og han fine, og meg og min! :)

Det hjelper ikke

På spotify går det reklamer om å kysse mer. De vil at jeg skal kysse mer.

Da hjelper det ikke at de har en god tyggis for dårlig ånde slik at man kan kysse mer, når jeg ikke har noen å kysse på.

På Spotify går det reklamer om å lyse opp mørketiden. Ja, for den er mørk, fryktelig mørk. Derfor må man sørge for å ha nok stearinlys fra Ikea. Helst de med lukt.

Da hjelper det ikke at Spotify reklamene snakker om mørketiden.

På Spotify går det reklamer om å slutte å røyke. Ja, for det er vanskelig. Nesten like vanskelig som å se om koppen er halvtom eller halvfull.

Da hjelper det ikke om de har svaret, når jeg ikke ser det samme.

Her er det fineste jeg har sett:

http://hegerik.blogspot.com/2010/11/bidrag-til-magasinkonkurranse-i.html

hglefjell@hotmail.com

som 9-åring flyttet jeg og familien min til midtøsten fordi pappa måtte jobbe. jeg skulle begynne på skole, en internasjonal skole, uten å kunne noe annet engelsk enn "yes", "no" og "my names is rikke". jeg hadde en skikkelig vond klump i magen i flere uker, og hadde lyst til å være alle andre steder enn på skolen. det var noe de andre i klassen tydeligvis kunne se, sånn skikkelig godt. den første uken fortalte en gutt i klassen meg hvor mye han hadde gledet seg til å treffe meg, og hvor fantastisk det var å endelig ha meg i klassen. ei skotsk jente i klassen så at jeg ikke hadde noen å være med, og selv om jeg ikke klarte å snakke med henne på grunn av språk, passet hun på meg hele tiden. det var hun som spiste med meg i friminuttet, det var hun som trøstet meg da jeg var lei meg, det var hun som inviterte meg hjem etter skolen for å kle oss ut og spise pizza. og det er jeg så utrolig takknemlig for, og hun var så utrolig fin. <3

Jeg har tre ting jeg syntes er penest i verden:

* sukkerspinn

* Jonathan som er kjæresten min

* og rosafargen på håret mitt her;

http://dailybooth.com/Predii/9399246

e-post: k.oddene@hotmail.com

Bookshelf porn (http://bookshelfporn.com/) er siden jeg går til for å kose meg skikkelig. Jeg er veldig glad i stappfulle bokhyller. Et sitat fra tumbleren som gjør meg varm innvendig, fordi det minner meg på hvor like vi alle er og hvor mye glede vi kan gi hverandre om vi bare tør å strekke ut en hånd: "Bookshops are a valuable destination for the lonely given all the books that were written because authors couldn't find anyone to talk to."

=)

Det var første gang jeg spiste makroner; Jeg vil at du skal føle det; Kan du se den, den skiller seg ut fra de andre kakene på fatet, der den står ut fra kremterter og sjokoladeeclairs som et lite, grønt, fugleegg. Kan du kjenne den sprø overflaten gi etter med et lite knas? kan du kjenne teksturen, under skorpen, overraskene myk, før kremen tar over, så lett i kontrast til det nesten seige skallet? Og smaken, er det ikke litt som å bite i en sukret sky? En sukret grønn sky med den runde varmen av pistasj for første gang.

når jeg har det skikkelig vanskelig pleier jeg å gå inn på bloggen din.

da banker hjertet roligere.

http://misssch.blogspot.com/2010/11/to-die-by-your-side-is-such-heavenly.html

Jeg blir så gladgladglad og hjertet mitt er så varmt at det bobler, nesten. Fine veggen.

Partly Cloudy:

http://www.youtube.com/watch?v=UV7HO9FazkI&feature=related

Vil gjerne tipse om denne sangen også, som er den aller fineste jeg vet om. Det gjør faktisk fysisk vondt å høre på den.

http://3.bp.blogspot.com/_ObWKSfS9pQ0/SwHc2CTTnkI/AAAAAAAAAH4/YyhTW_HJDjw/s1600/gregory_crewdson01.j

Å sitte hjemme i badekåpa og ikke vite hva en skal gjøre fordi en er oppsagt. Så det eneste som lyser opp hverdagen er å kikke på alle de vakre, nydelige og inspirerende bildene på weheartit.com som gjør dagene lettere å komme igjennom, og man ønsker å kunne ta så fantastiske bilder selv :):)

http://weheartit.com/entry/4837882

En sang som gjør meg glad er Spiegel im spiegel av Arvo Pärt.

Den passer og høre på uannsett hvordan humør du er i, og bedrer humøret på dager som er litt triste og grå.

http://open.spotify.com/track/3k3KgXgMDJWcOCpIYy4pR8

Rakk det akkurat, puh! Her er en av de fineste bloggene i verden: http://fuckyouverymuch.dk/

kjære mariell.

www.pornandbeauty.com

it will blow you away.

muss.

Det passa eigentleg heilt perfekt at denne konkurransa kom opp no, for eg fann dette for nokon få dagar sida og tenkte eg måtte vise det til nokon, og no forstår eg at det var du! (Pluss at eg har uendeleg lyst på magasinet:)

http://izismile.com/2010/09/20/tiltshift_brings_van_gogh_back_to_life_16_pics.html <- Dette er ein link til ein blogg som skriv om eit fantastisk tilt-shift/Van Gohg-kunstprosjekt av Serena Malyon. Eg skal ikkje skrive meir, men du må sjå det. Rein Magi.

og her har du epostadressa mi ^_^

Folkets röst:

http://4.bp.blogspot.com/_hhNE0fHPoBs/TNV8cdAzHYI/AAAAAAAAAbs/HJg-kTZzs68/s1600/imm002_2A+%282%29.jpg

(eingagskamerabilete)

http://weheartit.com/entry/4529530

Dette bilde av meg og bestevenninna mi gjør meg så lykkelig. Det ble tatt på en veldig koselig klassetur og det er en kamerat av meg som har tatt bilde. Det er yndlings bildet mitt av oss. Fordi det minner meg om en fin tid, en fin tur jeg hadde med den personen som gjør meg mest lykkelig her i verden! <3

www.contrariwise.org inneholder så helt utrolig mye fint. vakre tatoveringer og mange vakre sitat.

i går greide jeg å gråte ordentlig og føle alt som er og har vært vondt for første gang i livet. i dag er jeg tom, stolt, spiser tomatsuppe og hører på tom waits. jeg ble glad når jeg så at du ønsket fine ord. og når jeg kunne se på alt folk hadde skrevet. som en liten boble med godhet gjemt midt i hjertet av en verden som ser for mange stygge blikk og svake sjeler. takk for det. du er ei flott ei. suss

på lørdag våkna jeg og hadde mista all bevegelighet i venstre side av ansiktet. legene sier det er sånt som skjer, og at det vil gå over av seg selv etter noen uker, eller i verste fall, måneder. jeg er redd, men rolig. føler meg som verdens største freak, og lever på fullkornspasta og smertestillende(siden jeg har så vondt etter spinalpunksjonen jeg måtte ta på sjukehuset.) jeg lengter etter et fullt bevegelig ansikt, men den største gleden jeg har om dagen er likevel at pappa sitter ved siden av meg og holder meg i hånda i timesvis. han har verdens fineste hender. sånne som jesus sikkert hadde. store og sterke.

så nå at fristen har gått ut, men nå fikk jeg hvert fall satt ord på ting.

og mailadressa mi er mksjolie@live.no

hej du. jag tycker att du ska gå in på min blogg och se på länken jag har lagt upp där idag. Det fick mig att skratta och sånt är ju viktigt på en måndag.

Hei. Jeg har lest mange blogger, men jeg finner aldri en jeg er 100% fornøyd med. Men en dag tipset en god venn meg om bloggen din. Etter den dagen har jeg lest bloggen din fast. Noe jeg liker ved deg er stilen din, du virker som et snilt og godt menneske, du er deg selv og er ikke som alle andre, det er fint. Skulle jeg gitt en Oscars til den beste bloggen, så hadde du garantert fått den.

Vennlig og ukjent klem fra Isabell, hehe ;)

Jeg gir deg et ord:

Drømmespor <3

du har fått meg til å like nynorsk, noe jeg hata før!

Gratulerer, ENORM prestasjon !

egentlig skulle eg ynskje eg kommenterte meir til deg, menmen. kanskje kjem det med tida.

på fredag på bussen følte eg meg forelska, for eg var så glad! og eg er ikkje forelska i nokon, det veit eg. det hadde vore ein slik ein fin dag. etter skulen hadde eg sete igjen med ei kjempegod venninne og prata om alt mogleg mens me delte kakerestane frå kaka eg hadde hatt med på skulen. på bussen heim ringte ei anna av mine beste venninner meg berre for å prate litt. til slutt finn med ut at bussen min er på veg forbi der ho står. og plutseleg kan me sjå kvarandre mens me pratar i telefonen. det var så innmari triveleg og eg sat og smilte heile bussturen heim. det er slike ting som gjer meg glad i kvardagen!

ein av dei bloggane som gjer meg mest glad - www.mymilktoof.blogspot.com. den er så fin.

Eg vil egentlig berre gje deg eit reisetips, til den vakraste plassen på jord. Baroniet i Rosendal, mitt draumeslott i Kvinnherad, Hordaland. Dra dit når rosehagen blømer, drikk baronessens rosethee i vinterhagen, gå på leit etter spøkelset som bur i Baroniet, ta mange fine bilete, gå tur til ja-benken i Baronihagen og ta med deg din fine. Overnatt på Avlsgården&Fruehuset og spis verdas beste frukost medan det knakar og brakar i peisen, og kanskje blafrar det lett i blondegardinene i vindauget. Dra dit gjerne om sumaren å få med deg Theatre Set-Up sin Shakespeare forestilling ute i Borggården, eller kanskje ein konsert i den raude salen med fantastiske Ketil Bjørnstad ved flygelet. Det ville vore den perfekte sumarutflukten tykkjer eg.

www.baroniet.no

For ca 72 timer siden: Han og jeg var hos mamma og jeg så på at han lå og sov. Kanskje 5cm mellom nesetippene våre. Han lagde den fine lyden sin, gryntet og dyttet meg over på andre siden, og la armen rundt meg. Jeg smilte og sovnet igjen.

livet är underbart men underlivet är bart

http://www.flickr.com/photos/millythekid/3746014380/

den här bilden tog jag för ett par år sedan. alldeles i misstag blev jag genomskinlig. den är fortfarande min favoritbild.

her er to fine sitater til deg som får hele verden til å plutselig henge litt mer sammen og alt til å føles greit en liten stund:

what's left of the day

will eventually come down as rain

and though they all look the same

every drop has its number and name

[moddi, fra sangen 7!.]

det eneste

jeg sikkert gjør

det er å leve

til jeg dør

[gerhard stoltz fra verdens fineste bok: hvem bor her?.]

Og jeg glemte epostadresse, da. dancer_bua@hotmail.com :)

hej. jag är så himla dålig på norska.

kan inte du göra en ordbok med de finaste norska orden?

jag vill kunna fina ord på fina språk.

jag vill kunna säga 'jag tycker att du är en fabulös vän som alltid tänker på andra i första hand och därför älskar jag dig' och 'du är den sötaste personen som finns på denna jord, när jag ser dig blir jag kär'

puss.

Får vi vite hvem som vant, eller? :)

Å være avstandsforelsket og fjorten år. Så forelsket at når noen sier navnet hans blir du forbauset fordi du kjenner hjertet ditt hopper over et slag og du trodde ikke at det var mulig. Og du ser ham rundt deg hele tiden. Også finner du ut at det er fordi han syns du er så pen at han ikke kan la være. Så blir dere kjærester og kysser foran alle. Det er verdens fineste.

Jeg vet konkurransen er over, jeg ville bare dele allikevel. Fine ting er fint og tenke på. Og enda finere når man kan fortelle det til andre.

kommentarar som er krenkande mot meg eller andre vil ikkje bli publisert.

skriv noko fint her:

namn:
hugs meg!

epost:


blogg / heimeside:


kommentar
gjer mot andre det du vil at andre skal gjera mot deg.♥

Trackback

Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/23078682