judy garland var berre 22 år då ho spelte i meet me in st.louis, men sa alltid sjølv at det var den beste filmen ho laga og eg er kanskje enig. åh gud den kvinna. filmen er frå 1944 men er satt til 1904, rundt st.louis' world fair, og det er så himla interessant å sjå korleis dei to tidene er integrerte i kvarandre. tecnhicolorkjolar og romantikk. regissør vincente minnelli var så himla forelska i judy garland under innspelingen av denne filmen(dei fekk seinare liza! tenk om de ikkje visste at liza minnelli er judy garland si datter.), og det kan ein sjå. ansiktet hennar er så fint ramma inn når ho syng og dansar og snakkar. have yourself a merry little christmas er frå denne filmen og fekk meg til å grina ned i puta fordi det er så lenge til jul og fordi ho er så vidunderlig glitrande vakker, sjå songen her. eg kan snakka i timesvis om den, men det er betre om de berre ser den.



judy garland was only 22 years of age when she starred in meet me in st.louis, although she always claimed that it was her best picture and i might agree. the film is from 1944 but it's set in 1904, just before the world fair in st.louis, and it's so interesting how they've braided the two eras together. technicolor dresses and romance. director vincente minnelli was so in love with judy while making this film(they later had liza! imagine not knowing that liza minnelli is judy garland's daughter), and one can tell. her face is beautifully framed as she sings and dances and talks. have yourself a merry little christmas is from this film and it made me cry into my pillow over her beautiful voice but also that christmas is too far away, watch the song here. i can talk about it for hours, but just watch it instead.

marilyn monroe på båt på femtitalet. det høyres fantastisk ut og er faktisk det óg. gentlemen prefer blondes er ein så fantastisk feelgood-film, og så enkel å sjå. også technicolor da.

marilyn on a boat in the 50's! sounds wonderful and is, too. gentlemen prefer blondes is such a feelgood-film and so easy to watch. and oh, technicolor!

sidan eg og jostein flytta til london har me sett twin peaks kvar dag. og elska det fra første sekund. eg hugsar krystallklart frå eg var kanskje tolv, at pappa snakka om twin peaks og om ei heilt crazy dame som gikk rundt med ein stokk i armane og fortalte til vennene mine med glød i augene om denne sinnsjuke serien med dama med stokken. og no har eg endelig sett alt. smutt og smule, kvart eit sekund og herregud. så. fint. og bra. og inspirerande. elskar estetikken, elskar karakterane. får lyst til å hoppa på eit fly til amerika og eta cherry pie på RR. min favorittkarakter er audrey horne. og lucy moran. og dale cooper, obviously. vil ha garderoben til nadine og håret til audrey. komplett pakke. sjå twin peaks. det er rart og merkelig og fantastisk og ein blir berre så trist når det er over men óg litt glad for at ein endelig forstår kva folk har snakka om i alle desse åra.

ps: no er me litt i eit tomrom når det kjem til tv-seriar, har de nokon fine forslag? får gjerne vera fra nittitalet, treng egentlig meir blomstertapet og permanent.

j and i have been watching twin peaks since we came to london. a little bit every day. loved it from the first second. i remember very clearly from the age of maybe 12 that my father talked about twin peaks and about this crazy lady walking around with a log in her hands. and i told all my friends about this weird tv-show with passion, although i'd never seen it myself. now i've seen it all, every little second. and i love it oh, so much. it's so inspiring. i love the aesthetic, i love the characters. makes me want to go to america right this instant and eat cherry pie at the RR. my favorites are audrey horne and lucy moran. and dale cooper, ofc. i want nadine's wardrobe and audrey's hair. the complete package. watch twin peaks! it's weird and odd and amazing and it makes you so sad when it's over but also relieved that you finally understand what people have been talking about for all these years.

eg er framleis sjuk. fanga i senga av feber og ein hoste som gjer at eg ikkje får sova om natta. heldigvis finst det raude og gule piller(istadenfor kjedelige kvite som i noreg), ingefær, honning, is og audrey hepburn-filmar frå paris. eg og jostein hadde spontan filmkveld der me plutselig såg to filmar og how to steal a million var ein av dei. den handlar om nicole som prøver å hjelpa pappan sin, ein veldig dyktig kunstforfalskar. også blir det sjølvsagt forviklingar og klining i skapet. åh, den er så fin.

har de sett nokon fine filmar i det siste? eg vil gjerne ha tips, er snart tom for filmar!

i'm still out with a cold which seems to never let go. i'm trapped in bed with fever and a cough that keeps me up at night. luckily there are red and yellow pills(in norway all pills are white!!!), ginger, honey, popsicles and audrey hepburn films from paris. j and i had a spontaneus movie night a couple of days ago where we saw to films, and one of them was this one. it's about nicole who tries to help her father, an art forger. and of course there's a rukus and making out in the closet.

noko av det beste eg veit er å rydda mens eg ser på film. så i går såg eg ein fin film frå 1956 mens eg rydda, vaska, tørka, pussa, bretta, sorterte, fiksa, triksa. med grace kelly og frank sinatra. <3 high society heiter den. og åh så fine kjolar.



i love to watch movies while i clean. yesterday i watched this 1956 film, high society, with grace kelly and frank sinatra. oh, the dresses.

som de jo veit er eg på audrey hepburn-kjøret. det går hånd i hånd med å endelig ha tid og rom til å tenka og slappa av, men óg med gossip girl. sånn er det. paris when it sizzles handlar om gabrielle simpson som er sekretær og som dikterar for viktige menn. ho får jobb hos screenwright richard bentsen, men ho finn fort ut at han faktisk ikkje har skrive eit einaste ord av filmen han skal skriva, og ilag skriv dei filmen på to dagar og ein får vera med inn i alle utkast og påfunn som dei har. veldig morsom og veldig fin. åh audrey hepburn altså. åh paris altså.

(ps, linnea, det finst ein fugl.)






i'm getting high off of audrey hepburn films these days. i finally have the time and space to relax and so i watch a lot of movies. and also, i'm watching a lot of gossip girl which in return sends me back to thinking about audrey. anyway. paris when it sizzles is such a cute and funny film. and it's paris. and it's audrey.

i går tok eg bussen til sogn og fjordane. det beste eg veit når eg køyrer buss er, etter å eta bringebærpai fra liebling(som eg óg gjorde), å sjå film! så eg såg vidunderlige funny face. om ein hadde spurt meg kva som var den perfekte filmen ville eg ha sagt new york + paris + fred astaire + audrey hepburn + ballongar + blomster + givenchy +  lysekroner + technicolor + richard avedon som special visual consultant. så perfekt at det er funny face, da. dør av givenchy-kjolane og av dansande fred astaire og at audrey hepburn er så rar og fin samtidig som ingen andre i verda klarar. åh! må sjå den ein gong til, straks.


ps: no er eg forresten i sogn og fjordane, skal bu her i to månadar. i lærdal! bur i eit vidunderlig hus med han der fine, med markblomster og pastellhåndkle. de får sjå alt snart! dei som ventar på magasin: dei kjem snart, berre hold ut(dei har ikkje nok konvoluttar på post-i-butikk i lærdal, berre. litt trist men óg ganske fint(at de bestiller så mange at det ikkje er nok konvoluttar, meinar eg)).




yesterday i took the bus for six hours. my favorite activity on a bus, after eating raspberry tarts from liebling, is watching movies. so i did. funny face! if you asked me what the perfect movie would be, i would say: new york + paris + fred astaire + audrey hepburn + balloons + flowers + givenchy + chandeliers + technicolor + richard avedon as the special visual consultant. which is funny face! how convenient. i love love love the givenchy dresses and fred astaire dancing and audrey hepburn, the only person in the world to pull of the kind of quirky she is. have to go watch it again, brb.

i påska har eg blant anna sett lolita fra 1997. den er heilt fantastisk, og de burde sjå den sjølv om den er ubehagelig og vond og jævlig for den er skikkelig bra. og boka er enda bedre, ein av mine favorittar og ein klassikar sjølvsagt.




i've seen lolita this easter, from 97. it's so so amazing.

eg elskar audrey hepburn. eg elskar humphrey bogart. forrige laurdag hadde eg og han der fine matinée-visning av sabrina i senga. me åt knekkebrød og drakk te og smilte av at humphrey er så kjekk og audrey er så vakker. ingenting er som femtitals svartkvit kjærleik. eg pleide å tenka at gamle filmar var så seriøse og at ingenting var morsomt, men no velger eg femtitalet over 2012 kva dag som helst. film var definitivt bedre før.

last weekend j and i had a matinée viewing of sabrina in bed. oh, audrey and humphrey! <3

det første eg gjorde i går var å sjå denne filmen. eg såg den mens eg blogga, mens eg sminka meg, kledde meg, åt frukost, rydda rommet, la saman klede, knytte opp ledningstullet på golvet. himla fint å begynna dagen med ein film og spesielt når den er så fin som seven year itch. filmen handlar om richard sherman som er ein businessmann i new york. han sender avgårde familien for sommaren når det blir for varmt å bu i byen, og sjølvsagt flyttar marilyn monroe inn rett over han. han har ein heilt vill fantasi også blir det sjølvsagt komplisert. fin film!

ps: det er fra denne filmen bildet av marilyn med den kvite kjolen kjem fra!




yesterday i watched the seven year itch while i ate breakfast and got ready. it's about business richard sherman who ships his family off to maine for the summer when the heat in the city becomes unbearable. marilyn monroe moves in upstairs, and with his imagination it gets very complicated, at least in his head. i loved it!

i det siste har eg berre hatt lyst til å sjå gamle filmar, typ 50- og 60-tal, gjerne svartkvitt og helst med ufattelig vakre skuespelerinner i hovudrollene. i går såg eg some like it hot, med marilyn monroe. ho er så vakker på ein så veldig trist måte syns eg. filmen er morsom og så veldig veldig fin og eg syns at det er ein bra plass å starta om ein har lyst til å sjå nokre av klassikarane.




lately i've been very eager to watch old films from the fifties and sixties, preferably in black and white and with incredably beautiful actresses. yesterday i watched some like it hot with marilyn monroe, so beautiful in such a sad way. i loved it, it's funny and lovely and you should see it.

marie antoinette



paris je t'aime



closer



hairspray

500 days of summer



le fabuleux destin d'amélie poulain



de usynlige



i am sam



adam



virgin suicides



lost in translation



the royal tenembaums



i rymden finns inga känslor



an education



heartbeats



breakfast at tiffany's



black swan



eternal sunshine of the spotless mind.




eg elskelskelskar jo å sjå film, ingenting som å krypa ned i ein mjuk sofa eller seng også vera heilt stille i to timar medan ei heilt anna verd skjer framfor seg. når folk seier til meg at dei ikkje ser så mykje film så blir eg faktisk litt trist, så mykje elskar eg å sjå film. i kveld skal eg sjå noko fint, og det syns eg at de skal óg. og et litt lakrisbåtar for meg, det er det einaste eg har lyst på akkurat no og det er perfekt filmsnop. så sjå film og skriv om det til meg for da blir eg så glad. for å lesa om filmane her eller sjå absolutt alle filmane eg har skrive om kan de sjå her.





these are some films that i love. i'm going to watch a movie tonight and i think that you should too.

her ei natt eg ikkje fekk sova såg eg crybaby. johnny depp som perfekt bad guy. crybaby er den klassiske high school-historia gjennom berre med røffare element. det er dirty grease, liksom. johnny depp som danny zuko, uslåelig kombinasjon. skinnjakker og raude lepper og tåreforma tatovering. ganske bra.


har de sett nokon bra filmar i det siste?




i watched crybaby this week and it's such a great movie. it's the perfect high school drama, like grease but dirtier. johnny depp in a leather jacket. <3

i går kveld såg eg og han der fine black swan. på kvar vår datamaskin i kvart vårt land, men konklusjonen var det samme og den var at herregud for ein film. eg såg den igjen i dag tidlig og har tent på den i heile dag. har lyst til å skriva tusen utropsteikn så de skal forstå for eit mesterverk av ein film dette er. om ikkje natalie portman får oscar for denne rolla så veit eg ikkje kva eg gjer. regissøren óg, for den del. den går på kino no, og eg tykkjer at alle skal sjå den. den er mørk og jævlig og fantastisk. om kunst og sex og om å leva. kunst i bevegelse. fyfader.



yesterday i saw black swan, and if natalie portman doesn't get an oscar for that part i think i'll lose my faith in human beings.

breakfast at tiffany's er ein av dei finaste filmane som finst, for den får ein liksom alltid til å føla seg bedre uansett kor bra eller dårlig ein har det. om de ikkje har sett den enda så burde de det. om de har sett den så burde de sjå den igjen.




i love breakfast at tiffany's.

for nokre dagar sidan såg eg sofia coppola sin nye film somewhere, og eg syns at de skal gå på kino og sjå den når den kjem. den føltes som ein historie fortalt av ei grov stemme på sengekanten. så mange store kjensler i kroppen samtidig som det faktisk ikkje skjer noko dramatisk. det er ein stille film, ein vanskelig film og ein film som får ein til å le og smila og tenka på pappan sin. sjå den, altså. meinar det.




a couple of days ago i saw sofia coppola's new film somewhere and i really really liked it. it felt like a bedtime story.

heartbeats er den beste filmen eg har sett i år. og no er det desember, tenk det. regissør xavier dolan(som óg spelar ei av hovudrollene) er berre eitt år eldre enn meg, tenk det! han er fantastisk og eg har ein liten crush på han for tida. filmen er óg fantastisk, og heldigvis går den på kino no! den handlar om to bestevenner, francis og marie, som begge blir forelska i samme gut, nicolas, og alt dramaet det fører med seg. garderobane og musikken er heilt sjuke, og fotografiet óg. det er ein smart film. også snakkar dei fransk så ein må ha igjen augene og forestilla seg at ein er på kino i eit gammalt teater i paris. så hopp til kino eller last den ned, håpar de elskar den.



i've just seen the film heartbeats(for the third time already) and it is such a magnificent movie, by xavier dolan, 21 years old from montreal and my new crush. <3

forrige episode av glee var den episoden som fekk meg til å grina meir enn eg nokon gong har gjort til nokon tv-serie eller film eller sang eller noko. eg såg den tre gongar og om eg hadde hatt briller hadde dei dogga. åh, eg er ein sucker for bryllup og for kurt og glee er utan tvil min favorittserie. og dette er det finaste klippet nokon nokon nokon gong, berre sjå den(sjølv om det er nokon som har filma ein tv-skjerm).

the last episode of glee made me cry more than i ever have to any movie or show ever.

i går kveld såg eg og han der fine lost in translation, som er ein av dei finaste filmane som finst. og sjølvsagt av fantastiske sofia coppola, med bill murray og scarlett johansson. det er ingen dramatisk film, berre ei historie om kjærleik og vennskap og at ting kan vera vondt og fint samtidig, at det ikkje alltid sluttar som ein vil men at det går på eit vis likevel. om de ikkje har sett den manglar de ein bit i puslespelet. meinar det.



yesterday we watched lost in translation, one of my favorite films. i'm sure you all know by now, but i just love sofia coppola.

i helga såg eg denne filmen med julie, den heiter youth in revolt og er heilt fantastisk fin og varm og morsom og klein og god. den handlar om nick twisp som vil gjera alt for kjærleiken, for jenta som han elskar sjølv om han berre er seksten år.

i burned down berkeley for you. i destroyed both of my parents' cars. i've lied and manipulated and had you sedated. i did all that so we wouldn't have to be alone anymore.

eg ville egentlig kun sjå den fordi michael cera spelar hovudrolla og alt han tar i er sånt som eg elskar, men det var så himla fint å sjå han i ei ny type rolle i tillegg til den typiske rolla han alltid spelar. han spelar seg sjølv, nick twisp, og sitt alter ego, francois dillinger, han er skikkelig badass og får nick til å gjera og sei mange heilt sjuke ting. sheeni som han er forelska i elskar frankrike og har bilder av jean-paul belmondo på veggen og likar best serge gainsbourgh. <3 altså ein veldig fin film som er veldig mange forskjellige ting samtidig.

ps: eg såg den på headweb, der kan ein leiga film gjennom internett superenkelt, det kostar ca tretti-førti kroner og det ligg masse gamle filmar der som er gratis å sjå òg! så slepp ein å gå på 7-11, og spesielt fint om ein bur langt ut på bygda der utvalget ikkje er heilt på topp heller.



this weekend i saw youth in revolt, michael cera's new film and i love it so much.

i går såg eg an education, som eg har hatt så lyst til å sjå heilt sidan eg såg bileta av den på imdb for lenge lenge lenge sidan. eg måtte sjå den to gongar på rad. carey mulligan er virkelig ein heilt fantastisk skuespelar og eg gler meg så himla mykje til å sjå meir film med ho dei neste åra. filmen er fantastisk på alle mulige måtar, regi og fotografi og musikk og kjolane og åh. ein film de burde sjå i haust, i alle fall.

(alltid nokon som spør: eg lasta den ned gjennom vuze, spelte den av i quicktime og tar bildene med grab med mac(eple+shift+3), ein kan óg kjøpa på play.com, billig og gratis frakt)

i saw an education last night and had to watch it two times in a row. i'm looking forward to see more of carey mulligan in the future and you should absolutely watch this film, it's got everything.

for litt sidan såg eg og han der fine a bout de souffle(breathless), egentlig berre på grunn av min crush på jean seberg(ho tok livet sitt tidlig, men gud så fin ho var mens ho levde), men óg fordi eg hadde lyst til å sjå meir franske filmar. han som spelar den mannlige hovudrolla, jean paul belmondo er så kjekk og rar og flink at ein dånar litt inni seg, meir enn ein vil innrømma.

så denne må de sjå, og ikkje berre irritera dykk over svartkvitt eller hakkete klipping men heller tenka å. dette er faktisk filma i paris. på femtitalet. akkurat som det var. ingen miksing og triksing, berre akkurat som det var. vakre folk og vakre bygningar og ein kan føla fargane gjennom skjermen uansett. ein får lyst til å klippa håret kort og børsta augebryna med børste og røyka tusen sigarettar om dagen. den har i alle fall inspirert meg så mykje at snart skal eg ta bilder med ein modell styla som jean seberg, og det gler eg meg til. den kostar ca ingenting på play.com, så versågod action.

at the moment i am in love with the movie a bout de souffle(breathless) starring jean seberg. i think you should all see it.

åh, har nettopp sett britney-episoden av glee, altså andre episode i andre sesong og den var så fantastisk at eg må sjå den ein gang til. eg ser glee-episodane på nett, denne vart sendt på tv i amerika i natt norsk tid og ligg ute allereie no. det gjer eg óg med criminal minds og america's next top model sesong femten. så veit de det. den som ikkje likar glee må vera ein surpromp. fint når ein er forkjøla og har vondt i heile kroppen i alle fall.


til alle som lurer kvar eg ser: eg pleier å bruka sidereel, men ser litt overalt. forskjellig fra veke til veke.

i just watched the britney episode of glee and am in love with it. have to watch it again immidiately.

"för att få rätt balans och harmoni klär jag mig i rött och blått. det er mina favoritfärger. precis som stålmannen"

eg har hatt så lyst til å sjå denne filmen himla lenge, så i dag lasta eg ned halvtimesversjonen som gjekk på svt2 og såg den og lo og smilte gjennom heile. den handlar om simon som har asperger, og er sjølvsagt stigmatiserande om personar med asperger som alle filmar og bøker jo er, men den er himla fin fordét, og eit viktig tema å snakka om óg. den fekk meg heilt varm i hjartet. også er det så himla fine bilder i den óg. så den bør de sjå.

a swedish movie called strange simon, about simon with aspergers syndrome. such a lovely movie.

om nokon hadde spurt meg kva min favorittdisneyfilm var akkurat i dag måtte eg ha sagt aristokattene. og favorittfigurar: marie. åh, marie. med sløyfe på.

those eyes... ooh. why your eyes are like sapphires, sparkling so bright, they make the morning radiant... and light.
- thomas o'malley

kva er din favorittdisneyfilm og figur?

my favorite disney film is aristocats, and favorite character: marie.

 i saw i am sam on the bus last night and it is such an amazing film.